Surdeigsbrød - jeg prøvde meg igjen

Enda en gang prøvde jeg å lage min egen surdeigsstarter, men det gikk ikke bedre denne gangen. Derimot var jeg raskere til å kjøpe en ferdig fra nærbakeren. En annen ting jeg var flinkere til var å få med meg Mannen på baking. Det er tross alt han som er den store brødspiseren her i huset og dette ble rett og slett et samarbeidsprosjekt.

Her står brødene til esing på badet. Det blir for kjølig på kjøkkenbenken til slike sarte surdeigsbrød, så de fikk kose seg på badet. De fikk ese enda litt til før jeg satte dem i ovnen.

Ferdig stekte og tulla inn i linhåndkle mens de får kjøle seg. De smakte helt fortreffelig! Jeg frøs ned ett, og det funker helt fint. Det har gått noen dager og det nærmer seg tid for å prøve en ny runde. Resten av starteren jeg kjøpte står i kjøleskapet. Det er på tide med gjenopplivingsforsøk.

Jeg følger oppskrift og råd fra Gry Hammer - norges melkesyregjæringsdronning. Prøv du også!

Skap - rydd deg!

Ikke at jeg legger merke til det daglig, men kanskje det påvirker meg allikevel - alt dette rotet.

Nå skal jeg rydde de to hyllene hvor jeg har vinterklær av typen anorakk og gamasjer og ullklær (øverst) og treningstøy til pilates og tennis eller hva jeg måtte finne på (nederst).

Klær ramler ut når jeg leter etter noe og/eller jeg finner ikke det jeg leter etter. Sånt er ikke sunt for verken kropp, sjel eller nattesøvnen. Det er jeg nesten helt sikker på.

Å fytterakkern.

Nærstudie av rot.

Med 'Forbrukerinspektørene' som underholdning fra datamaskinen gikk rydding som en lek. Det gikk så lekende lett at jeg tok de to neste kurvene også, med hhv. undertøy og sokker.

Jeg kasta noen få ting: To enslige sokker, et par ubrukelige truser og en gammal treningstrøye av grusom kvalitet. Resten av tøyet jeg fjernet ble lagra på kottet. Det iskalde, overfylte kottet som formodentlig skal til pers til våren.

To hyller og to skuffer med skikkelig orden, og med atskillelig mindre innhold. Etterhvert kan sikkert flere ting fjernlagres, kastes eller gis bort. Tidligere hadde jeg et godt system på sommer- og vinterklær, men det har sklidd ut.

Jeg har latt meg inspirere av Prosjekt333 hvor garderoben skal skiftes hver 3. måned. Målet i Prosjekt333 er å ha kun 33 deler aktive om gangen, altså for hver 3-måneders-periode. 33 deler unntatt undertøy og sportsklær, men med smykker. Jeg teller ikke antall plagg, men idéen med å begrense antall klær er fryktelig god.

De to neste skuffene i skapet er hhv. tjukke og tynne strømpebukser, og de ligger for det meste der. Jeg bruker visst lite stømpebukser for tida. På andre siden av skapet har jeg en skuff full av singletter, der er det absolutt på tide å ta en skikkelig oppryddings. Jeg har knapt brukt noen i disse vintermånedene, så de kunne ha vært rydda vekk.

Jeg gleder meg allerede til neste rydderaptus. Måtte den komme snart!


Postpost:
Neste rydderaptus lot ikke vente på seg! Både singletter og langerma t-trøyer fikk ordnede forhold. Jeg la faktisk 50 topper ut på fjernlager!

Så mye hadde jeg...

så mye fjerna jeg...

så mye ble igjen!

Min første hespe

Dette er min aller, aller første linhespe. Jeg har spunnet mine første metre med lin. Det var jammen ikke lett. Ikke spør om det er vanskeligere enn å spinne med ull, for det har jeg aldri gjort.

Jeg har brukt de korte, grove fibrene som kalles 'stry' som inneholder en del rusk fra strået. Du kan se det når du kikker godt etter på bildet. Garnet er ujamt, noen store klumper og noe helt tynt. Jeg satser på å bli så god at jeg klarer å spinne jevnt - om en stund.

Av stry kan man veve strie til striskjorta. I riktig gamle dager brukte man den grove striskjorta som var ubehagelig å ha på seg, iallfall til den er brukt en stund. Husbonden lot gjerne drengen 'gå den inn' før han sjøl tok den i bruk.


Jeg skal spinne mer og etter hvert også langlin, de lange finere fibrene. Drømmen er å veve et håndkle med min egen lin, så da jeg jammen lære meg å veve også!

Pus poserer med linhespe.

Januar 2015 plutselig forbi

Keramikkpus i soloppgang

Januar gikk usedvanlig fort i år. Kanskje fordi det ikke har vært så kaldt og noe særlig snø, og at jeg ikke har skullet ut tidlig hver morra.

Jeg hadde jo planer om en 2015-utfordring, og valget har falt på å være mer ute og gå mer - altså la meg inspirere av Friluftslivets år. Jeg har gått fram og tilbake til biblioteket, bare én gang riktignok, og det tok nesten en time hver vei. Det er dessverre med livet som innsats, for det virker som mange bilister er interessert i å feie meg av veien. Jeg ønsker atskillelig lavere fartsgrenser overalt der man går og sykler, uansett om det er sykkel- og gangsti. Hvis det er meninga vi skal gå mer (og det er det - se Nasjonal gåstrategi her), så må det ikke bare være tryggere å gå, men også hyggeligere.

De morsomme tinga fra i fjor har jeg tenkt til å fortsette med: Lin (dyrking - spinning), gjæring og syrning av diverse matvarer, lage gammeldags mat og holde på mitt nye forenkla kroppspleie-opplegg (sjampo er overflødig etc.).

Jeg har et håp om plukking av sopp og bær dette året. Sist høst var det ikke tid eller energi til å komme ut på en eneste sopptur. Dumt. Familien Sukkerspinn har i januar blitt flinkere til å benytte seg av andelsgården, og satser på å holde vedlike trenden hele året.

Rotet i kott og skap ligger ikke trygt. Noe er gjort og jeg vil fortsette. Nå går det snart ikke an å komme seg inn i det store kottet. Åssen ble det sånn? Syns ikke det er så lenge siden vi tok en sjau der.

Gamle pusen - Mattis Knurre - lever ikke lenger. Han ble 16 år og 3 mnd, og vi hadde vært sammen nesten hver dag i 16 år. Han lå aller helst rett ved meg som på bildet. Gammern hadde en stor svulst i magen og hadde nok en del vondt siste delen av livet, men han var mye glad også, og hoppa alltid opp i sofaen til meg og krevde kos.