Grønne hensikters tiltaksliste - del 8

Jeg fortsetter. Ti nye punkter fra tidenes mest omfattende blogg.

80. Pakk lett
Jeg har endelig lært meg å pakke lett. Mannen og jeg var i Edinburgh i høst i 4 dager, og hadde én håndbagasje hver av typen trillekoffert. Det var til og med mye tomrom i trillekoffertene. Hadde mer enn nok plass til små ting vi kjøpte.  Litt garn, noen skotskrutete ullskjerf og annet nyttig.

81. Skriv pakkeliste
Ved større og lengre forflytninger må det være vidunderlig å forholde seg til pakkeliste.

82. Kjøp klimakvote
Jeg er også skeptisk til klimakvote-systemet, men det er bra å støtte komfyr-prosjektet i Malawi! Jeg har ikke ant hvordan man kjøper klimakvoter. Syns det burde være noe man krysser av når man kjøper flybillett.

83.Plukk bær
Ble det plukka en liter blåbær i år? Akkja. Altfor lite. Her har jeg et enormt forbedringspotensiale. Jeg pleier å kjøpe frosne tyttebær som jeg lager syltetøy av. Det er faktisk litt flaut.

84. Lag syltetøy
Litt syltetøy har jeg fiksa i år: Pære- og eplemos som bare har reist noen meter.

85. Lån en hage
En glitrende idé å låne en hage! Det er mange som har bugnende bærbusker og frukttrær, og ikke bruker det. Jeg har spurt å få epler hos noen en gang. Det fikk jeg.

86. Spis etter sesong
I dag valgte jeg frosne bringebær framfor ferske i butikken. Jeg regna med at sistnevnte hadde reist atskillelig lenger. Det er lett å spise kortreist i den norske sesongen, men hva skal vi spise på vinteren? Rosenkål, grønnkål, pastinakk og jordskokk kan være kortreist på den tida, og ferskt. Kanskje noen vinterepler? Det er lurt å fylle glass og fryseboks med mat. Jeg liker tanken på å hamstre for vinteren.

87. Bruk handlenett
Jeg har mange handlenett og lar noen ligge i bilen slik at jeg ikke glømmer. Det er slikt et nederlag å måtte innse at jeg må ha pose. Flere ganger har jeg gått med favnen full av varer ut av butikken fordi jeg på trass ikke ville ha pose.

Bildet viser en Trenger-ikke-pose sydd i retro voksduk av Guro Grønn i God som Grønn. Den ypperligste julegave.

88. Plukk sopp
Sopptur er herlig og sopp er spennende. Men har jeg vært på sopptur i år, da? Neida. Jeg har ikke ord..

89. Bondens marked
Jeg vet ikke om jeg har handla på Bondens marked, men jeg har andel på en andelsgård. Dermed har jeg tilgang på fersk vare og betaler direkte til bonden. Det føles godt.

Grønne hensikters tiltaksliste - del 6

Jeg tar for meg enda flere av Grønne hensikters tiltak for et mer miljøvennlig liv. Kristine gir seg ikke - jeg gir meg ikke.


61. Lag kjøkkenhage.
Det har vi gjort her i heimen!
Vi har til og med gjerda den inn med kortreist hassel og eik. Nå gjenstår det å bli flinkere til å dyrke de rette vekstene (de vi liker og som vil vokse her) og foredle de vi ikke spiser direkte. Det samme gjelder for bruk av drivhus. Forholda ligger helt perfekt til rette, det gjelder å lære seg smarte måter å gjøre det på. (Vi fikk masse mangold, Kristine, men hva skal man bruke det til?)

62. Støtt ditt lokale bryggeri.
Klart jeg gjør. Vi har et supert mikrobryggeri her, men kjøper mye ikke-lokal også. Mannen brygger øl innimellom. Jeg har utfordra ham på å lage nok øl til at han ikke trenger å kjøpe annet enn fra det lokale bryggeriet, men han har ikke grepet idéen begjærlig ennå.

63. Sykle til jobben.
Jeg har kommet ut av vanen med å sykle, men nå er sykkelstien her jeg bor ferdig så jeg har egentlig ingen unnskyldning lenger. Sykkelen min er ganske ny - rød damesykkel med mange gir og smale hjul. Jeg har forresten gått flere ganger i det siste, mulig det ikke blir mye sykling før til våren igjen.

64. Dropp hårføneren.
Nei, bruker det ikke ofte. Lar nesten alltid håret henge og tørke, men noen ganger må det være tørt før jeg går ut - og da blåser jeg i det ;) Men altså; lite strømforbruk her.

65. Dropp flekkfjerningsmiddel.
Jeg har droppet det. En dråpe oppvaskmiddel eller å gnikke et såpestykke på flekken funker som bare det. I det hele tatt er jeg blitt mer oppmerksom på flekker. Før kunne det hende at plagget med flekk ble liggende bakerst i skapet og kanskje etterhvert bli kastet. Flekkfjerning er en smart aktivitet!

66. Bambustannbørste.
Joda, jeg har kjøpt bambustannbørste. Men er vi sikre på at det er bedre? Bambustannbørste bedre? Den er iallfall laget av trevirke. Jeg husker jeg brukte en tretannbørste (trur ikke det var bambus) for  30 år sida. Den hadde svinebust, og var ikke så veldig ålreit å bruke.  Jeg vil ha lokalprodusert tannbørste av bjørk eller gran!

67. Bruk bunad.
Jeg har i det minste et ønske om å skaffe meg bunad, men det står langt ned på lista. Jeg kommer ikke fra en bunadfamilie, så jeg har ingen å arve fra. Må nok kjøpe eller sy selv. Veldig miljøvennlig på alle vis med bunad.

68. Gi gjestene heller vann enn brus.
Jeg kjøper aldri brus. Dvs. jeg kan finne på å kjøpe brus på bensinstasjon etc når jeg plutselig må ha et eller annet. Hadde ikke Mannen drukket øl, ville det ikke ha vært noe å pante her i huset.

69. Ta med kaffekopp.
Jeg har ofte med kopp i veska. Spesielt når jeg skal på møter jeg vet det blir servert kaffe i engangskopper, men også når jeg kjøpe ta-med-kaffe fra kiosk eller kaffebar. Føler meg smart og innovativ når jeg gjør det. Hah!

De søte honningbiene mine

Jeg er den lykkelige innehaver av en bikube. Det hele starta i sommer da jeg fikk veldig god hjelp til å fange en bisverm. Som bildet viser har jeg skaffet meg drakt med slør, hansker, børste og røkpuster. Uten all røken ville vi ha skimta bikuben i bakgrunnen.

Biestikk er vondt, så jeg er påpasselig med å bruke drakta. Jukser aldri. Når jeg står der og ordner med kuben er det godt å være trygg på utstyret. Biene kan visst lukte redsel, og da får de lyst til å stikke.

Vil de overleve vinteren her hos meg? Det er det jeg er engstelig for nå - at de ikke skal. De fikk masse sukkervann som de har samla i kuben slik at de har vinterfor. Jeg håper det er nok.

Neste sesong satser jeg på kurs for å lære mer. Det er massevis å lære om disse mystiske små skapningene og hvordan få dem til å lage masse deilig honning.

De flinke, snille biene mine ga ganske mye honning denne første sesongen. Alle sylteglassa jeg har tatt vare på kom plutselig til nytte. Jeg har 20 glass honing på hylla i kjelleren. Den oransje boksen er den gamle emballasjen som Honningsentralen brukte før i tida. Moro at jeg hadde en slik!

Tørkerullens farvel

Nix mer tørkerull.

På Grønne hensikters oppfordring har jeg testa ut livet uten tørkerull. Jeg flytta stativ med rull vekk til den andre siden av kjøkkenet sånn at jeg måtte tenke meg om før jeg brukte den.

Underlig hvor avhengig jeg har vært av tørkepapir. Til diverse tørking av søl på benk, komfyr, golv, snyting, plukke opp rester etter død mus på golvet osb, osb.

Utrolig nok gikk det helt greit å avvende seg, og nå lurer jeg på om stativet bø r bli med neste tur til brukt'n. Jeg holder på å fylle opp enda en eske med ting jeg strengt tatt ikke trenger.

I stedenfor tørkepapir bruker jeg kluter. De vanlige kjøkkenklutene mine. De har kommet seg opp fra en mørk tilværelse i skuffen til et fargerikt fellesskap i en gammal beholder på benken.

Kul bøtte med kluter.

 Nå bytter jeg kjøkkenklut langt oftere, hvilket er bra for meg.

Når det gjelder snyting har jeg dratt fram stofflommetørklærne fra dypet av skapet. Det har kommet til heder og verdighet. Jeg bruker dem også til å ha i veska for diverse bruk. I stedenfor serviett f.eks.

Stemningsbilde fra kjøkkenbenken

Fryse ned kraft uten plast

Jeg har mange plastbokser til å fryse ned mat i, men finnes det noe annet som er like egna?

Først tenkte jeg på norgesglass og andre glass med lokk, men jeg må innrømme at jeg er redd for at det skal knuse. Enten i fryseboksen eller fordi jeg setter iskaldt glass med kraft fra meg på benken med et smell. Sånn kan jeg nemlig finne på å gjøre. Ikke for at jeg planlegger å gjøre sånt, men fordi det bare blir sånn. Jeg pleier å skylde på planetenes posisjoner - de har jo sterk innvirkning på oss, må vite ;)

Etter å ha fantasert om knust glass på feil sted en stund, så - EUREKA! Melkekartonger, tenkte jeg, må jo være midt i blinken!

Her ser du dem. To melkekartonger fylt nesten til randen med nykokt hønsekraft. Jeg teipa dem sammen med fryseteip og skrev på aktuell informasjon.

Veldig fornøyd med meg sjøl med dette alternativet til plastboksene. Det blir en ekstra gjenbruk av kartongene som jeg uansett kjøper, før de går til resirkulering.

Pimp up your surdeigsstarter

Surdeigsstarteren har mista futten, så hva gjør en enkel kvinne fra landet? Jo, hun setter den i en blomstrende gressplen og venter på naturens krefter skal berike den med bakterier av det rette slaget.

Jeg syns den bobla og syda mer etter en dag ute. Nå har Mannen satt ny brøddeig på den, og vi får snart se om den hever bedre.

Postpost 30. juni:

Det funka! Surdeigsstarteren våkna til liv og hevet brødene slik den skal. Nå var jo ikke dette akkurat en vitenskapelig dobbel blindtest, men det funka som jeg håpa. Juhuu!

Grønne hensikters tiltaksliste - del 5

Grønne hensikters tiltaksliste er noe i nærheten av uuttømmelig. Jeg har delt det opp i fem deler, og det strømmer jo på med nye punkter hele tida.

Nå handler det om hjem og litt annet.

Dropp tørkerull. Droppe tørkerullen? Hæ?? Den er jeg fullstendig avhengig av! Hmmm... men det er jo et engangsprodukt, hvilket jeg ikke er så glad i. Jeg har noen fine strikka kluter i gilde farger som jeg bruker som klut på kjøkkenet. Men, men.. Nå skal jeg begynne å følge med på hva jeg bruker tørkepapir til, og finne ut om jeg liksågodt kunne ha brukt klut. Det vil føre til at jeg vasker mer, men selv ti kluter vil ikke utgjøre så mye i en vaskemaskin. Dette er litt av en utfordring.

Bruke oppvaskmaskin gjør jeg, og fyller den ganske godt opp som oftest. Men jeg skjønner ikke åssen det skal være mulig å bruke 103 liter vann på en håndoppvask som i den tyske studien. Den norske sier 30 liter, hvilket jeg heller ikke kan skjønne at er nødvendig. Uten propp og full guff på vannet i hele tida? Jeg begynner med propp og litt vann og såpe. Etterhvert som jeg skyller, jeg lar altså vannet renne opp i kummen, så fylles den opp. Jeg kan ikke se for meg at blir mye mer enn ti liter. Til en ganske liten oppvask. Veldig greit å ha skyllevann i egen balje også, sånn som vi gjør på hytta.

Fast såpe begynte jeg å bruke for noen år sida. Mannen vil ha flytende dusjsåpe, så jeg kjøper Weleda til han. Det er ikke lenge til jeg lager min egen såpe for nå har jeg alle ingredienser og har rigget til et par melkekartonger til former. Snart, snart. Jeg liker ikke alle de underlige tilsetningsstoffene. De finnes i faste såper også, så jeg velger aller helst produkter fra et lite lokalt såpekokeri.

Slipe kjøkkenknivene har jeg hittil vært dårlig på. Mannen gravde fram en slipedings her om dagen, så jeg trur han er i gang. Mulig vi burde skaffe oss en bedre slipedings, og vi burde absolutt rydde vekk et par kniver. Problemet er at Mannen og jeg ikke er helt enige om hvilke kniver som er de beste.

Oppladbare batterier er smart. Jeg har brukt det i mange år, av typen AA og AAA. Allikevel finner engangsbatterier veien inn i heimen. Mulig at oppladbatteriene har blitt litt dårlige og at jeg trenger å investere i nye. Dette må jeg ta en kikk på., men 

Siden sist høst har jeg blitt enda mer kritisk til hva som går i skittentøyskurven. Det holder ikke at det ikke lukter nyvaska, det må være slik at det er for møkkete eller svett til å bruke. Jeg vasker mye sjeldnere.

Jeg har brukt såpestykke til hår ganske lenge. Nå vasker jeg det med såpe omtrent en gang per måned, og skyller med eddik-vann. Jeg nyter å ikke produsere en masse plastikkflaske-søppel. Ingen sjampoflaske, ingen balsamflasker og alt annet man kan finne på å ta med seg av plast i dusjen.

Det finnes ingen teflonpanner og -gryter i mitt liv. Jeg har aldri eid det. Alltid støpejern og stål. Det har jeg lært av foreldrene mine. De var utrolig skeptiske til teflonpanner da de kom på markedet - og med rette.

Det var da voldsomt til karbon-forbruk på snittblomster, da! Jeg har prøvd å kjøpe fair-trade, når det er mulig, og har trudd at det var veldig fint. Jeg har ikke ofte snittblomster, selvom jeg liker det veldig godt. Nå i sesong skal jeg jammen plukke ville og tamme og ha i vase. Det er så fint!

Flekkfjerningmiddel á la rosa pulver og rosa spray har jeg slutta med. Det går fint med en skvett oppvaskmiddel på en flekk som ikke går vekk i vanlig vask. Noen ganger tar jeg på flytende klesvaskmiddel, og jeg er ikke fremmed for å prøve grønnsåpe eller fast såpe.

Temaene tørkerull, lage egen såpe og oppladbare batterier er noe jeg må jobbe med. Tørkerull-avvenning kan bli en kamp.

Grønne hensikters tiltaksliste - del 4

Jeg fortsetter gjennomgangen av den eminente tiltakslista til Grønne hensikter. Mange av punktene er velkjente for meg, mens andre er nye og gir meg noe ekstra å jobbe med.

I dag tar jeg for meg temaet søppel. Søppel er både spennende og et stort irritasjonspunkt. Jeg kan knapt fatte at jeg drasser så mye inn i huset som senere fylles i avfallsbøttene mine. Her jeg bor har vi fraksjonene papir, plast, organisk avfall, glass + metall og restavfall.

Irritasjonen min går ut på at nå har mange av oss vært usedvanlig flinke til å sortere søppel i en årrekke. Myndighetene gjør det enklere for oss å sortere, men tar ikke tak i problemet i den andre enden. Hvorfor tillates det i det hele tatt å produsere noe som helst som ikke er resirkulerbart? Jeg vil ikke ha kombinasjonsprodukter av typen plast+papir som krever at jeg demonterer før jeg deponerer. Dessuten vil jeg ha en MYE bedre merking av hva som er hva. Noe plast føles som papir og ser ut som metall. Det må være enklere å sortere søpla si. Myndighetene må også ta et mye større tak i bedrifter, så de kan bli flinkere. Her står det elendig til. Jeg har forresten rydda strand denne våren. Du gode, hvor mye søppel som ligger der. Grøss. 

Men altså, tiltakslista:
Jeg har takket nei til reklame i postkassa i mange år. Både adressert og uadressert. Men vi har avis med reklameinnstikk.

Jeg liker å få noen blader i posten. Orker ikke all denne skjermbruken. Må lese noe 'naturell' også. Men jeg har faktisk avbestilt noen blader i det siste. Jeg mener vi skal bruke skog til papir, men all denne fraktingen med trailere på motorvei er riktig så ugunstig. Låner stadig flere blader på biblioteket. Liker det.

Gruff, så mye kjipe stoffer det finnes i tyggegummi. Er glad jeg ikke liker det.

Først tenkte jeg at omorganisering av kildesorteringssystemet var er utmerket tiltak for nybegynnere, men så ombestemte jeg meg, for jeg er kanskje ikke så flink som jeg innbiller meg. Så nå har jeg omorganisert. Mannen blir sikkert helt forvirra når han kommer hjem :D

For en fantastisk idé å sy egne poser til frukt og grønt! Jeg setter den på lista over morsomme ting jeg skal gjøre på syrommet. Jeg elsker alternativer til plast.

Jeg tar ikke så ofte i mot flyers. Det er smart å sjekke om det er noe interessant først. Det er bedre å spørre, så de kan fortelle budskapet oralt. Er det interessant, så tar jeg i mot.

Jeg har blitt flink til å ta med vannflaske.

Engangsprodukter er virkelig en uting. Jeg prøver å unngå, men det er så vanskelig! 'No impact man' klarte det i New York. Jeg burde klare å gjøre det litt bedre. Puh!

Linser bruker jeg ikke. Jeg har lesebriller. Men en ivrig optiker skulle absolutt prakke på meg bifokale linser. Det blir nok ikke aktuelt.

Jeg betaler så godt som alle regninger elektronisk. E-faktura og avtalegiro er aktivert i stor stil.

Absolutt fyrstikker istedenfor lighter. Bare ordet tilsier det. Lighter er nytt og uvelkomment, det har jo ikke engang fått et norsk navn. Hah!

Grønne hensikters erfaringer fra markkompost er herlige. Jeg komposterer til tross for at jeg nå bor i et område hvor det samles inn våtorganisk avfall. Problemet er at det sendes til Sverige i digre forurensende, støyskapende trailere. Jeg trudde i min villfarelse at det fantes et sentralkomposteringsanlegg i distriktet her. Da jeg fant ut hvordan det står til, gikk jeg umiddelbart til innkjøp av varmkompostbinge til matavfallet. Jeg trives med kompost. Den blir som et husdyr.

Jepp. Jeg kildesorterer.

Elektroniske billetter er vel og bra, men det krever en elektronisk duppeditt som jeg ikke er innehaver av. Derimot har jeg usmart telefon og den funker av og til. Man kan få kodenummer til billett sendt på sms, hvis jeg ikke husker feil. Lite billettkjøp på meg for tida.

Noen av oss holder på i denne enden av skalaen og sorter søppel og velger produkter uten gifter osv, osv. Også står det mennesker i den andre enden og pøser på med skit som vi og naturen og hele kloden blir sjuke av. Få ting gjør meg mer forbanna. Mikroplast ser ut til å være totalt ubrukelig og gir et riktig så stort skritt i retning av jordklodens totale ubalanse. Vil for all del unngå det. Fleece-plagg er visst noe av det verste. Avgir mikroplast når den vaskes, og sikkert når den lages. Så hvorfor får noen i det hele tatt fortsette med dette? Er allverdens myndigheter og politikere gjennomkorrupte?

Som nevnt; søppel, emballasje og innhold av gruff i produkter gjør meg rasende. Her har vi som samfunn ufattelig mye å gripe tak i.

Grønne hensikters tiltaksliste - del 3

Forbruk:

Å huffamei!

Egentlig, egentlig er ikke jeg den som kjøper mest, men det er så mye jeg har lyst på! Jeg prøver å fortelle meg sjøl at jeg ikke blir lykkeligere av ting, men jeg vil lissom ikke høre på det øret..

Byttemarked høres fint ut, men jeg er ikke sikker på at det funker her jeg bor. Dessuten har jeg både planer om å bruke opp klær jeg har og skaffe veldig god kvalitet på nye plagg. Jeg har kjøpt en del i bruktbutikk og levert der, både klær og andre ting. Det liker jeg godt.

Å skaffe en gammeldags barberhøvel er en kjempeidé! Jeg så etter fin høvel på en nettbutikk, men så kikka jeg i et av mine små lager og fant to gamle reisehøvler der. Nå har jeg bestilt diverse barberblader og satser på å få dette til å funke. Gleder meg!

Å lese alt på en skjerm funker dårlig for meg. Øynene mine trives ikke med det og det er umulig å lese på skjermen min i sollys/utendørs, dessuten klarer jeg ikke å ligge og lese sånn som jeg liker. Jeg prøvde e-avis en god stund og ville absolutt få det til å funke. Papiravis viser seg allikevel å være uslåelig. Det må forøvrig være mer belastende at jeg kjøper meg ny datamaskin/lesebrett eller noe sånt som jeg kanskje kan bruke utendørs, enn at jeg beholder den jeg har.

Jeg bruker biblioteket! Der låner jeg bøker, blader, filmer, lydbøker. 

Jeg har funnet forskjellige ting jeg tenker å selge, men det går ikke unna akkurat (har lagt ut på Finn). Nå begynner jeg å lure på om jeg skal gi det til noen i steden. Jeg har lydbøker og sportssko. Ingen grunn til at det bare ligger rundt her og skaper rot.

Å bruke opp er smart på alle måter. Noen ganger blir allikevel ting ikke helt brukt opp. I stad så jeg at jeg har to bodylotion på badet, som jeg lissom aldri får brukt opp. Jeg trur ikke jeg liker lukta lenger, samtidig tenker jeg at jeg skal bruke dem opp. Hmm... Jeg bruker opp klær. Jeg har pakka vekk en del klær slik at jeg kan slite ut noen og ikke ha skapet så fullt av klær. 

Salg er skumle saker. Jeg fikk inn tre salgsblekker i avisa her om dagen, og kom i skade for å bla i dem. Slik skal man holde seg for god til! Jeg syns jeg trengte flere ting av det som var
annonsert der. Ting jeg plutselig trengte. Nå husker jeg ikke lenger hvilke ting det var. Neida, jeg løp ikke og kjøpte noenting.

Engangsgrill har jeg jeg ikke brukt på mange år. 

Forbruket mitt er ikke så ille for tida, og jeg prøver å holde det under kontroll. Men selvsagt er det fortsatt for høyt. 

Grønne hensikters tiltaksliste - del 2

Jeg forsette på gjennomgangen av Grønne hensikter sin tiltaksliste. Mange flotte grønne tiltak og jeg oppfordrer alle til å tenke gjennom om det er noe man kan endre i hverdagen slik at man lever litt mer 'grønt' for hvert år som går.

Dagens temaer er transport og strøm.

Transport:

Reise kollektivt gjør jeg sjelden for tida. Det er ikke så langt til jobb og jeg kjører min gamle elbil eller sykler. Om jeg skal til hovedstaden tar jeg gjerne en direktebuss eller toget, alt ettersom hva som passer. Hvis jeg skal andre steder, som til foreldrene mine,er det uaktuelt både med elbil og kollektiv. Jeg vil gjerne sykle mer. Latskapen må fordrives.

Jeg drar i grunnen aldri på helgetur med fly.

Joda, jeg tar gjerne tog. 

Bysykler er en fantastisk idé! Jeg brukte det i Gøteborg med hell for et par år siden. Jeg kunne som turist lett låne en sykkel. I Oslo prøvde jeg det samme for noen år siden, og det gikk ikke. Siden jeg ikke bor i byen kunne jeg ikke låne sykkel, den var bare for beboerne. Det var dessuten en årsavgift eller noe. Håper inderlig systemet har utvikla seg. Alle byer skulle ha bysykler. Synd det utvikler seg så langsomt. Jeg var på en bysykkelkonferanse i Stavanger for noe sånt som 15 år siden. Jeg lurer på hvor mange byer som har bysykler her i landet. 3? Håper det er mange flere.

Strøm:

Heis tar jeg ikke i hverdagen min, veldig sjelden rulletrapper også. Trippe-trapp!

Jeg koker for det meste opp passende mengde vann, men bommer av og til. Har i grunnen tenkt den tanken i mange år. Og den med å bruke kjele som ikke er mindre enn plata.

Jeg er veldig godt opplært i å ikke ha lys på i rom jeg ikke oppholder meg, men jeg liker å ha på små 'ledelys' i gangarealer og sånt. Jeg slår aldri på lyset når jeg dusjer hvis det kommer nok lys gjennom vinduet, og sommeren har jeg ikke utelys på.

Å velge rett lyspære er vrient. Jeg husker ikke hvilke, men noen av dem er fulle av gufne tungmetaller. Jeg tar bare en sparepære i butikken, og håper den varer riktig lenge. 

Jeg lar tørketrommelen hvile mye oftere nå enn før. Tørker stadig på stativ, men lar den ikke alltid stå ute. Da må jeg være rimelig sikker på at det skal være oppholdsvær. Egentlig har jeg lyst på et skikkelig stativ i hagen. Kanskje jeg skaffer det en vakker dag.

Det viktigste jeg sparer strøm på i hverdagen er allikevel oppvarming og dusjing. Jeg justerer temperatur i ulike rom, fyrer med ved, tar korte gjennomluftinger for å få inn frisk uteluft uten å avkjøle vegger og møbler, dusjer korte dusjer og litt sjeldnere (man blir ren nok av å vaske seg med klut og såpevann), skrur ned eller av golvvarmen på badet om sommeren. 

Grønne hensikter - No impact woman

Jeg kikker stadig innom bloggen 'Grønne hensikter' og lar meg inspirere og imponere.
Bloggforfatteren tar for seg ikke mindre enn 180 nye miljøvennlige vaner hun innarbeider i løpet av 2015. Jeg lurer på om det står i bloggen hennes at det kanskje ikke blir fullt så mange, men det er uansett et fantastisk tiltak. Hun minner meg om No impact man, en film om en imponerende innsats i å leve miljøvennlig i New York.

I dag har jeg lyst til å gå gjennom tiltakslista i Grønne hensikter for å sammenligne med meg og mine tiltak. Planen var at jeg skulle ta meg et ekstra godt tak i nakkeskinnet i år, men jeg har ikke gjort noe systematisk. Derimot trur jeg at jeg allerede har lagt meg til noen gode vaner fra tidligere, og jeg har fortsatt i år. Kjempelurt å ha en gjennomtenkt tiltaksliste å sammenligne seg med. 

Da setter jeg i gang:

Første tema er mat, og her er det selvsagt mye man kan gjøre.

Jeg er fokusert på å ikke la mat mugne i kjøleskapet, men spise den i tide. Minimalt med mat som kastes her, og da går det i tilfelle i varmkomposten. Allikevel, det er helt sikker rom for å bli bedre. Jeg fant noen rotfrukter her om dagen jeg hadde fullstendig glømt.. Heldigvis er jeg veldig glad i middagsrester til formiddagsmat.

Å unngå mat som har reist med fly må jeg bli bedre på. Jeg har unngått ferske blåbær fra andre siden av jordkloden i hele vinter, men har kjøpt avokado og helt sikkert mye annet. Økologisk frukt og grønt fra fjerne strøk er helt sikker også kommet med fly. Da er det bedre å spise konvensjonelt dyrka som ikke har reist så langt, tenker jeg. Jeg tenker at hvert land eller region må skaffe seg nok mat sjøl og ikke være avhengig av andre land langt borte. Fortsetter vi å øke i folkemengde, hvilket er forventa, så trenger nok alle land den maten de produserer sjøl. Vi kan iallfall ikke belage oss på at de vil selge til oss om 20 år. Ikke bør vi være sikre på at vi er rike nok til å kjøpe heller.

Jeg etterstreber å tine mat i kjøleskapet, mest for matvarenes skyld, men det er et helt greit energi-prinsipp også. Det blir allikevel en del tining på benken. Trur ikke jeg kommer til å bli veldig streng på dette punktet.

Å spise mer belgfrukter går tarmen min til fullstendig streik mot. Det blir det rett og slett ikke noe av. 

Produkter med palmeolje trur jeg at jeg så godt som aldri får i meg. Det må i tilfelle være noe på restaurant/kafé eller hjemme hos noen. Jeg spiser ikke kjeks, tacoskjell og generelt lite ferdigmat. Men det finnes sikkert et sted jeg ikke har tenkt på. Jeg får sjekke grundigere for å være sikker.

Reduksjon av kjøttforbruket burde vi kunne klare, særlig med tanke på at det har fordoblet seg siden 50-talet. Fjørfe-spising har tatt seg veldig opp. Jeg kan huske vi pleide å spise grilla kylling hos mormor hver 17. mai i barndommen. Det var før det tok av med bisarre produksjonsmetoder. De smakte annerledes. Mye bedre, rett og slett.
Kyllingforbruket mitt har stupt de siste åra, og jeg velger veldig ofte økologisk eller vilt. Dessuten blir jeg stadig flinkere til å bruke større deler av dyret. Koker kraft og spiser lever. Jeg øver meg på å ha mindre kjøtt i en suppe/gryte og alltid ha i ferdigkokt kraft. Hvis det er noen fete slumser, så spiser jeg dem. De metter mer enn rent kjøtt.

Smart å dele opp grønnsaker som skal kokes i mindre biter. Jeg bruker som oftest lite vann og en damprist. Det går fortere enn å legge dem i en kjele vann.

Ferdigmat er det lite av i hverdagen min. Litt av og til når vi er totalt utslitte og kjempesultne, men stort sett har vi en plan for dagens middag eller vi ha noe hjemme som er lett å lage. Det er flerfoldige år siden jeg begynte å leve et Toro-fritt liv. Men altså, av og til. (Det smaker som oftest drit.)

Jeg dyrker strengt tatt ikke i vinduskarmen, men vi kjøper krydderplanter og har de der. 

Det blir en del frossenfisk, men forbruket av oppdrettsfisk har stupt de siste åra. Vi velger makrell, torsk, sei. Fisk som det står på pakka at er fanga vill og av bærekraftige bestander.

Jeg spiser lite iskrem. Måtte dog ha en softis her om dagen. Det er lite koselig å spise av plastbeger og plastskje, så jeg valgte kjeks. (Den var det kanskje palmeolje i?)

Jeg spiser ikke så mye ugress som jeg tenker at jeg vil. Men i år plukka jeg masse brennenesle, tørka det og har det på glass til senere bruk. Det ble selvsagt neslesuppe på plukkedagen. Jeg kan absolutt utvide ugressrepertoaret mitt. 

Vi baker brød i heimen. Surdeigsbrød. Dessverre funka det ikke ved seneste brødbakst. Bakteriene må ha dødd og til slutt lukta det guffent av deigen (etter å ha prøvd gjenoppliving). Mannen spiser mye brød, så kommer nok i gang igjen. 

Jeg vet ikke om mulighet for salg av fisk direkte fra fiskeskøyte her i byen. Derimot er det en fiskebutikk som selger fersk fisk, og her kan man vinne noen av miljøslagene: enkel emballasje, ikke brukt strøm til nedfrysing, kanskje ikke veldig langreist. Det beste er selvsagt å fiske sjøl, det har det foreløpig blitt lite av.

Kanskje jeg gjør noe annet som ikke er nevnt her?

Jeg har andel på andelsgård og en hage med diverse nyttevekster. Jeg fryser ned grønnsaker/frukt/bær/sopp i sesong for å bruke det siden. Det mener jeg er en fin måte å nytte ressursene på, men det krever selvsagt en fryseboks og strøm. Og jeg har nesten alltid med handlenett, så jeg slipper å kjøpe bæreposer.

Fortsetter på neste punkt på tiltakslista om ikke så lenge. Det er sunt for meg å tenke over hva jeg gjør som er bra og hva som ikke er det.

Emballasje + kildesortering = mareritt

Jeg kildesorterer så godt jeg kan. Dessverre har kildesorteringssystemet flere sider som gjør det hele komplisert og ufullstendig. Min husholdning består av to opplyste økofriker, som rett som det er bommer på hva slags avfall som skal sorteres hvor.

Her finner du en sorteringsgaid. Den er fin og oversiktlig, men består av så mye informasjon at det lett kan glippe. Dessuten er ikke all emballasje og avfall så lett å forstå hva er laget av, og dermed står jeg der med et eller annet i hånda og lurer på i hvilken fraksjon det skal sorteres.

Et par eksempler fra hverdagen:

Delfiafett:  Kjennes litt som metallfolie, eller det det papir? Eller kanskje plast? Eller alle tre tingene samtidig? Det står ingenting om resirkulering eller sortering.




Posen til kokosmasse føles som plast, og er plast. Tydelig merket som plastavfall til gjenvinning.




Siden jeg hardnakka påstår at både Mannen og jeg er oppegående mennesker, så lurer jeg på åssen det går med sorteringa hos dem som ikke er så bevisste og interesserte. Er søppelsorteringssystemet vårt for komplisert? Eller er det søpla vår som er for komplisert?

Hvor rent skal avfallet være? Vi er blitt opplærte til å skylle drikkekartonger, og det er ganske lett. Men hva med majonesposene, kaviartubene og annen emballasje hvor det nærmest krever en umenneskelig innsats for å fjerne alle matrester? Skal det gå i restavfall, da?

Da jeg forsto at det organiske avfallet som jeg la i søppeldunken blir sendt til Sverige, så skaffet jeg meg varmkompostbinge sporenstreks. Nå kjenner jeg på fortvilelsen over at jeg i for liten grad kan styre mengden emballasje som kommer inn i huset. Jeg var forresten en av dem  som rev av plasten på grønnsaker i butikkene for 20-25 år sida, og lot det bli liggende. Det var flere av oss, men aksjonen hadde tydeligvis ingen virkning. Nå er det mer plast enn noensinne i grønnsaksavdelingen.

Pakk det for all del inn i plast!

En del av matvarene jeg kjøper er faktisk uten emballasje, men jeg har selvsagt forbedringspotensiale. Men det er ikke hovedproblemet. Plast - fra vogge til grav - altså fra vi pumper opp olje av jordskorpa til vi strør brukte plastposer i havet og til det ender opp med at dyr dør av at de har spist plast osv. osv, er og blir et problem for klimaet og levende organismer, og dermed oss selv. Vi driter i eget rede.

Hvorfor er det ikke pålagt fra sentrale myndigheter at all emballasje skal kunne gjenvinnes og at den er merka? Det må nødvendigvis føre til ekstra mye restavfall og en god del forvirring og feilsortering. Grønt punkt og Emballasjeforeningen arbeider for mer miljø- og ressursvennlig emballasje, men jeg kan ikke se at de lykkes. Min opplevelse er at jeg drasser med meg mer og mer emballasje hjem fra butikken. Jeg produserer vanvittige mengder avfall - og jeg blir sinna av det!

Derimot blir jeg hoppende glad når jeg leser artikler om butikker hvor konseptet er 'ingen emballasje'. Butikk i Berlin og butikk i Oslo som går foran som spydspisser.

Oppfordring til leserne mine: Ta med kopp!
Legg et lite syltetøyglass med lokk i veska og/ eller en liten reisekopp. Slik kan du drikke både kaffe og vann der du ferdes uten å bruke engangsprodukter!

Januar 2015 plutselig forbi

Keramikkpus i soloppgang

Januar gikk usedvanlig fort i år. Kanskje fordi det ikke har vært så kaldt og noe særlig snø, og at jeg ikke har skullet ut tidlig hver morra.

Jeg hadde jo planer om en 2015-utfordring, og valget har falt på å være mer ute og gå mer - altså la meg inspirere av Friluftslivets år. Jeg har gått fram og tilbake til biblioteket, bare én gang riktignok, og det tok nesten en time hver vei. Det er dessverre med livet som innsats, for det virker som mange bilister er interessert i å feie meg av veien. Jeg ønsker atskillelig lavere fartsgrenser overalt der man går og sykler, uansett om det er sykkel- og gangsti. Hvis det er meninga vi skal gå mer (og det er det - se Nasjonal gåstrategi her), så må det ikke bare være tryggere å gå, men også hyggeligere.

De morsomme tinga fra i fjor har jeg tenkt til å fortsette med: Lin (dyrking - spinning), gjæring og syrning av diverse matvarer, lage gammeldags mat og holde på mitt nye forenkla kroppspleie-opplegg (sjampo er overflødig etc.).

Jeg har et håp om plukking av sopp og bær dette året. Sist høst var det ikke tid eller energi til å komme ut på en eneste sopptur. Dumt. Familien Sukkerspinn har i januar blitt flinkere til å benytte seg av andelsgården, og satser på å holde vedlike trenden hele året.

Rotet i kott og skap ligger ikke trygt. Noe er gjort og jeg vil fortsette. Nå går det snart ikke an å komme seg inn i det store kottet. Åssen ble det sånn? Syns ikke det er så lenge siden vi tok en sjau der.

Gamle pusen - Mattis Knurre - lever ikke lenger. Han ble 16 år og 3 mnd, og vi hadde vært sammen nesten hver dag i 16 år. Han lå aller helst rett ved meg som på bildet. Gammern hadde en stor svulst i magen og hadde nok en del vondt siste delen av livet, men han var mye glad også, og hoppa alltid opp i sofaen til meg og krevde kos.

Økofrik-oppsummering

Jeg har gjort en del endringer i livet det siste året som kan gå under økofrik-merkelappen, og jeg har så lyst til å hvile litt på laurbærene.

• Jeg kjøpte meg varmkompostbinge til tross for at det er innsamling av våtorganisk avfall i kommunen. Da jeg skjønte at det ble kjørt i trailere til Sverige for sentralkompostering, ble jeg så skuffa og vred at jeg altså ordna meg sjøl.

Kompostbinge med utsikt.

•  Jeg har slutta med sjampo. Ingen mer plastflaske, ingen mer flytende, skummende stoff som jeg gnikker inn i håret. Ingen penger går med til dette overflødige produktet. Føler meg frigjort fra et produkt jeg var overbevist om at jeg måtte ha. Etter snart et år uten viser det seg at håret oppfører seg helt normalt.

•  Angående såpe har jeg også endra praksis. Jeg har gått over til såpestykker. Det finnes mange på markedet og jeg har hittil blitt mest fornøyd med de håndlaga. Mannen liker flytende såpe og jeg kjøper Weleda, som jeg oppfatter som et miljøtrygt alternativ.

• Til hudpleie bruker jeg kremer fra Weleda, men bruker mest smult tilsatt eterisk olje, kokosolje eller andre vegetabilske oljer. Jeg syns smult trekker seg best inn i huden, og bruker også det som base for min hjemmelagde deodorant.

 I sommer lagde jeg både yoghurt og kefir, i høst testa jeg ut melkesyregjæring av grønnsaker. Det første ble mer vellykka enn det siste, men jeg har ikke tenkt til å gi meg. Det viser seg at jeg reagerer på enkelte karbohydrater, og har unngått FODMAP noen måneder og funnet ut at det fungerer for meg. Jeg håper allikevel at jeg kan tåle egensyrna melkeprodukter senere.

I løpet av året har jeg begynt å renske ut av klesskapa mine. Jeg har mange klær og blir bare forvirra når jeg skal finne noe å ha på meg. Jeg har rydda vekk massevis av klær og tester ut åssen jeg liker å bare ha et lite utvalg. Det har fungert fint de 2-3 månedene jeg har hatt det sånn. Jeg føler meg faktisk letta, eller friere eller noe sånt. Kanskje jeg til og med føler meg smart! Med færre klær tilgjengelig trener jeg meg på å leve med færre ting, noe som absolutt er økofrikete.

Noe annet? Jo, jeg er andelsbonde. Henter økologiske egg, grønnsaker, kjøtt fra gården. Dessverre ble det for lite henting i høst fordi vi var opptatte, slitne og knapt hjemme.

Men i 2015!

Apropos 'Økofrik 2015'

Jeg fant en film i går om et par med liten datter som levde skikkelig økofrik i ett år. De bor i en leilighet i New York, og legger om livet totalt i tida prosjektet varer. Jeg er nesegrust imponert, men har ingen planer om å kopiere dem.

'No impact man' heter filmen og du finner den her.

Det finnes selvsagt en blogg også - her.

Uten slike 'spydspisser' som dette paret vil vi ikke utvikle oss. Noen må lete fram nye innfallsvinkler og teste ut nye tanker og idéer. Det er dessuten liten tvil om at vi er nødt til å endre livsstil i retning av mindre 'fotavtrykk'. Jeg visste ikke at folk i storby kunne ha noen valgmuligheter i så måte, men filmen viser hva de fikk til. Og det er ikke lite!

Ikke minst viser filmen at vi må tenke annerledes når byer skal utvikles. I filmen benytta de seg av lokalt produsert mat, men det er det ikke flusst av i New York. Tradisjonen med parsellhager må gjenopplives og tas hensyn til når byer fortettes. I filmen er det gåing og sykling som er hovedframkomstmidlene. Det tilrettelegges stadig mer for myke trafikanter i Norge, men det er fortsatt først og fremst bilen som får mest areal og mest omtanke. Vi kjører fryktelig mye bil, samtidig som Norges befolkning stadig blir tjukkere og lider i hopetal av muskel- og skjelettsjukdommer. Her må det være en åpenbar sammenheng.

Jeg ble spesielt imponert den ufattelig lille mengden søppel de produserte i filmen. Sjøl syns jeg søppelbøttene blir fulle på et blunk. Særlig den med plast. Vi sorterer plast i egne plastsekker her i kommunen. Gud bedre så mye plastemballasje som kommer inn i hjemmet mitt. Sekkene blir veldig fort fulle. Å leve ett år uten å produsere plastavfall må være en stor utfordring. Det blir jo ikke mindre plastavfall av at jeg legger det igjen i butikken, så da måtte jeg i tilfelle hele tida velge matvarer og annet uten emballasje. Kan det gå an?

Oppfordinga til deg er enkel: Se filmen!

Økofrik 2015

Jeg føler meg tøff i trynet og har begynt å fabulere om en 2015-utfordring, og tenker at jeg skal bli et hakk mer miljøvennlig enn det jeg er. I skrivende stund vurderer jeg det, inga avgjersle er teken.

For hva kan 'et hakk mer miljøvennlig' innebære? Skal jeg pusle med det på egenhånd eller skal jeg prøve å dra med meg noen? Jeg har ikke en gang begynt å tenke om jeg skal lage et reglement, men jeg må iallfall ha ting klarere for meg før jeg eventuelt setter i gang.

Jeg sorterer allerede søpla mi (det gjør vel alle) og jeg har elbil. Etter halvannet år med studier har jeg kjøpt minimalt, og så lenge jeg ikke har jobb kommer jeg heller ikke til å bruke nevneverdige mengder penger. Stop shop-prosjekt er dermed ikke så aktuelt.

Aldri sur?

Øyeblikkets hotteste idé er å ta Friluftslivets år 2015 på alvor. Er det noe jeg trenger så er det mer bevegelse og frisk luft.

Eller jeg kunne ha som mål å allerede starte med julegaver 2015, slik at jeg ferdig tidlig på høsten og kan slappe av hele desember?

Jeg kunne også ha bestemt meg for å ikke produsere søppel i ett år, men vet nesten ikke åssen jeg skulle gripe det an. Det er så godt som umulig å kjøpe dagligvarer uten en masse emballasje, og jeg kjenner at den kampen blir for stor for meg. Jeg kunne veie eller måle søpla, med tanke på å produsere mindre. Det er ingen dum idé.

Jeg skal tenke på saken - og sove på den.