Kleshengerdings

Jeg vet ikke helt hva denne dingsen egentlig er ment som, men kanskje til å henge opp en dress på? Den har sikkert et fint navn som bare gamle mennesker og museumsfolk vet. Uansett er den veldig nyttig å henge morgenkåpa på.

Nyttig dings uten navn.

Det var selvsagt på nærbruktbutikken jeg fant den. 50 kroner og kjempenyttig. Jeg hang den opp sjøl, selv om jeg dessverre er klønete med både skruer og spikre. Av to skruer ble den ene satt perfekt i. Den andre kjørte jeg tvers gjennom finérplata. Men 50% vellykket skruing med drill er en enorm økning for meg som pleier å lande på 10% vellykkethet. Én av ti spikre blir rette, er det vanligste. Både hamre og driller er akkurat litt for store for henda mine. Jeg må gå på jakt etter noe i min størrelse. Kvinnestørrelse, kanskje?

Her henger mitt vidunderlige morraplagg.

Nå ser jeg plutselig at jeg skulle ha malt den lista til høyre der. Hmmm... må nok fram med malerkosten også. Du verden, for en handy-woman jeg er!

Lage vaskemiddel til klesvaska

Hva kjøper en økofrik når hun er på tur i Italia? Joda, hun kjøper halvannen kilo natron og to ulike typer klesvaskesåper i fast form. For hun har selvsagt begynt å lage sitt eget vaskemiddel.

Dette er alt som skal til for å vaske sine klær.

Hvorfor får jeg ikke kjøpt natron i større mengder her til lands? Kun 10-gramsposer i bakehylla i butikken. Det er mulig jeg har vært i feil butikk eller hylle, men jeg har lett etter det et par år. Kanskje det ansees som gift i Norge? Mange ting har jo ekstra strenge og uforståelige restriksjoner her hos oss.

Jeg har brukt Sunlight i fast form en stund, men liker å prøve noe nytt. På Esselunga hadde de to typer til klær, én av eget varemerke og en annen som var ganske sterkt parfymert. Den hadde til gjengjeld nydelig tegning av 50-tallets drømmehusmor på etiketten. Hollywoodfilmstjerne som vasker sitt eget tøy. Skikkelig flott!

Jeg rasper såpe på rivjern og tilsetter omtrentelig volummessig like mye natron, og heller dette over på et passende glass. Om vaskemaskinen min liker dette over lengre tid gjenstår å se.

Samtidig som jeg har begynt å spikke mitt eget vaskemiddel har jeg begynt å vaske på kortere program, men bruker de samme temperaturene. Klærne får ofte en ektra skylling til slutt, ellers kan det bli litt såperester på tøyet.

Doseringen er mindre enn vanlig pulver, og jeg innbiller meg at jeg sparer både miljøet og mine egne penger. Men da har jeg ikke regna med flytur til Italia for å hamstre råstoffer. Kremt.

Markens grøde

Til tross for meget nedbørsfattig vår og sommer, er det flere ting som vokser og trives her hos meg.

 Flere av kvistene på det fletta piletreet skyter skudd. Noen ser halvdøde ut, men jeg tar tida til hjelp: Angstfylt og utålmodig venter jeg.

Mange skudd nede i bunnen her.

 Linåkeren fikk en trang start. Kanskje sådde jeg for få frø, kanskje vanna jeg for lite og kanskje har pus rulla seg for mye her mens plantene var små.

Usedvanlig vakre linblomster.

Moskuskattost - vite og rosa

Yrende liv i drivhuset.

Drivhuset er 98% ferdig og dermed tatt i bruk. Pussing av mur, sette i to glass, oppussing av teakdøra og et par andre ting gjenstår. Det viktigste er at det er fullt av planter. Både Mannen og jeg har sådd. Det kan bli store mengder tomater i år. Små røde og små gule. Jeg gleder meg.

Børsting - en viktig del av nopoo-prosjektet

Brillene ble med på bildet fordi de hadde så lyst!

Jeg dro til byen for å jakte på hårbørste med naturbust. Det gikk mye raskere og var mye billigere enn jeg trudde.

Først spurte jeg i et parfymeri, de hadde ikke. Deretter i helsekostbutikken, som heller ikke hadde. Derimot hadde frisøren! Den kosta noe sånt som 130 kroner og jeg ble kjempefornøyd.

Jeg børster håret noen ganger i uka, skikkelig og grundig gjennom hele. Forøvrig bruker jeg trekammen, fingre og litt børste. Håret er fortsatt kjempefint.

Permakultur potetåker

Vi planlegger mer dyrking av vegetabiler neste år, men er så late at vi ikke gidder å bearbeide jorda sjøl. Vi får den dumme poteta til å gjøre arbeidet for oss.

Avis på avis på avis. Godt Mannen fortsatt sverger til papiravis. E-avisa mi funker dårlig her.

SÅ stort vil vi ha det.

4-5 ark tjukke aviser legges utover ønsket areal, rett på gressplenen. Vi vannet masse så avisene ble skikkelig våte og deretter fylte på et tjukt lag med nesten ferdig kompost av løv, kvist og hestemøk med halm. Mannen gikk foran med spett og stakk hull med passende mellomrom og jeg la oppi én og én potet.

Potetene fikk vi av en økologisk bonde (det er vel strengt tatt ikke bonden som er økologisk..). Ariel, trur jeg de heter. Groene var blitt veldig lange, men vi håper de vil bli fine potetplanter alikevel.

 

Et tjukt lag med kompost oppå avisene. Trillebåra er full av kvist som overhodet ikke var ferdig kompostert.

  

Til slutt et godt lag med halm. Nesten to firkanta halmballer gikk med. Sprederen fikk gå en liten stund for å gjøre halmen skikkelig våt, ellers flyr den avgårde med første vindkast.

Jeg har endelig fri fra sommerjobben i dag. Har jobba hver dag i to uker, trur jeg. Vi lagde potetåkeren her en kveld, men jeg har ikke orka å skrive før i dag. Vi har allerede kikka under halmen for å se om potetplantene har begynt å gro. Det har ikke skjedd noe ennå, men jeg kan hilse og si det er varmt under halmen. Rene drivhuset.

Var ikke dette en herlig lat måte å lage potetåker på?
Joda, men vi ble slitne av dette også. Men å spa opp et slikt stykke hadde tatt knekken på meg. Puh!

Gal om natten - nattergal

Utenfor soveromsvinduet mitt har jeg en nattergal. Den setter i gang på kvelden med masse hakkete, rare lyder - og holder på hele natta.

En natt jeg våkna syns jeg tydelig jeg hørte noen som slo med hammer på bøljeblikktak. Lenge. Rytmisk. Jeg lå i halvsøvne og lurte på hvem av naboene som var så gale at de holdt på med sånt midt på natta. Etterhvert ble jeg klarere i toppen og skjønte at dette var nattergalen, ikke gal nabo.

En annen natt jeg våkna (pleier ikke å våkne ofte på natta, men det har vært så varmt i det siste) gikk jeg ut på verandaen. Jeg satt der og prøvde å føre en samtale med den gale fuglen. De hakkete lydene er plent umulig å etterligne. Plystrelydene enklere. Fuglen gadd ikke å snakke med meg, han bare fortsatte ufortørna med sitt.
              

Dette bildet har jeg lånt fra nettet.

Hør nattergalen her.


Les om nattergalen her.

Linjente in spe

Noen få cm høye linplanter - sist onsdag.

Jeg er tårevått imponert over at det går an å lage fantastisk stoff av planter. Ull er lett å forstå, men lin er nærmest et mysterium. Folk har drevet med det i tusenvis av år og det krever masse kunnskap og arbeid. Nå skal jeg gå i fotspora til forfedrene våres. Jeg planlegger å lære dyrking, bereding og spinning i løpet av året.

Frøa er sådd og de har spirt og vokst. De trenger vann når de er sådd, men er ganske nøysomme både når det gjelder vann næring.

5. mai sådde vi frø. Vi har hver vår lille åker på 15 kvadratmeter. Jorda brukes hvert år til lin, så vi gjødsel med nitrogen-lav kunstgjødsel.

Linjente poserer med sauegjerde.

For å gi linplantene støtte når de vokser, så bruker vi sauegjerde. Det rulles utover åkeren og holdes fast med trepinner. Sauegjerdet kan flyttes oppover trepinnene etter som plantene strekker seg.

Alt er klart på åkeren. Nå kan vi bare vente til frøa spirer.

Det finnes to typer linfrø. Jeg er ennå ikke sikker på om det er underarter, arter eller bare genetiske forskjeller uten at de har fått eget botanisk navn. Jeg trur det siste.

Den ene typen er spinnelin, som vi har sådd her. Den andre er oljelin, som brukes for å utvinne linolje. Lin lyder det botaniske navnet

Linum usitatissimum, iallfall spinnelin.

Impecta har 'spånadslin'. Jeg kjøpte først en pose herfra for å så i hagen, før jeg begynte på linkurs. Blir spennende å se om det er forskjell på plantene.

Litt senere: Jeg fant veldig ryddig informasjon på Naturhistorisk museum.

Kuene lovte å passe på linåkeren når vi ikke er der.