Hva jeg er takknemlig for i dag

'Hva er du takknemlig for i dag?', står det malt på en sten i sentrum som jeg så i stad. Jeg vil trekke fram to ting, den ene er kaffe og den andre er sko.

Jeg glømte espressokanna mi hjemme, jeg tar den nemlig med fram og tilbake, og det måtte jo skje en dag at jeg glømte den her eller der. Det ble der. Optimistisk vandrer jeg i Ås sentrum på jakt etter en erstatter, for det å våkne opp på morran uten lett tilgjengelig kaffe vil brutalt fjerne evna mi til å føle takknemlighet - iallfall til abstinensen har gitt seg.

Det var atskillig mer vrient å finne en espressokanne eller presskanne her enn jeg hadde forestilt meg. Siste håp var 'Gjenbruk', men de hadde heller ikke. Deretter begynte jeg å se etter kaffekjeler, som de heller ikke hadde. Mystisk, syns jeg.

I hylla for kobber-nips fant jeg den. Vakre kobberbelagte kaffekjelen, og inviterte den sporenstreks med meg hjem. Jeg ble så glad at jeg ikke husket å lete etter en boks til å ha kaffe i.

Hybelstemning i nærbilde

Jeg kjøpte et par hekla grytekluter i ull på brukt'n også. Veldig nyttige når det isolerende stoffet mangler på hanken.

Til høyre ser du feministkoppen min. Den har fulgt meg i omlag 20 år. Nydelig å drikke kaffe av.




Takknemlighet nr 2 er sko på salg!

Under jakta på presskanne passerte jeg stedets skobutikk. Splitte mine bramseil, der står flere par Danske andeføtter - TIL HALV PRIS! Jeg ramla selvsagt utpå (har jo akkurat fått studielån) og kjøpte de vidunderligste, feminine sko som passer perfekt til mine hobbitføtter (les: hallux valgus) for femhundre i stedenfor tusen blanke norske kroner.

De brune kjøpte jeg i våres og de svarte i går.

Jeg har jo lyst til å leve mer minimalistisk, og syns at å kjøpe de aller beste kvalitetssko til halv pris er langt innafor. Nå gjelder det bare å stelle dem så de varer lenge.

Kaffekjerringa har fått hikke

Helt vanlig svart te, servert på engelsk måte.

Jeg har vært ei vaskeekte kaffekjerring i et par tiår. Jeg husker jeg kom innom favorittkaffebaren rett ved jobben, for å skaffe meg dagens første kaffe. 'En dobbel desperado, takk', ba jeg den avskyelig våkne dama bak disken om. Sjøl hadde jeg hovent ansikt med sovestriper i, og var knapt i stand til å verken se eller snakke. All energi var brukt til å få på seg klærne og komme seg til jobben. Den observante leser med kaffeerfaring skjønner at det var en dobbel espresso jeg ville ha. Det skjønte den pene, smarte dama bak disken også.

Hvis jeg hadde tid tok jeg to doble espresso - med sukker. Våkna jeg ikke av dette burde jeg gå hjem og legge meg igjen. Kan ikke huske jeg trengte å gå hjem igjen. Heldigvis.

På hjemmebane har jeg i enda flere år brukt min kjære kanne fra Bialetti til å lage meg deilig kaffe. Siden jeg har avsukret meg, gikk jeg over til fløte i kaffen. Aller helst kremfløte.

Men noe har skjedd i det siste. Det har velta seg i magen av kvalme når jeg satt meg ned med kaffen! Matfløte var redningen. Da funka det - en stund. Nå funker ikke det lenger heller. Melk er prøvd. Greit nok, men kaffen smaker ikke godt lenger. Jeg gikk over til presskanne, det er også lett å lage når jeg er på skolen. Det smaker helt greit, men ikke alltid tidlig på morran.

Så en morra skjedde det; jeg lagde meg te! Helt vanlig svart te med stevia og melk. Hele dagen gikk uten at jeg drakk kaffe. Mystisk, syns jeg sjøl.

Slik har det fortsatt. Jeg ble tilbudt en cappucino i går som jeg drakk, men ellers har jeg knapt drukket kaffe denne uka. Dette var altså ikke planlagt. Det var smaksorganet og magen som sa noe til meg. Jeg aner ikke hvor dette bærer hen, men jeg skal snart til Italia og hadde tenkt til å kjøpe et par lekre kanner fra Bialetti, og dessuten drikke espresso. Hmmmm.....

Nellys vidunderkaffe

Kaffepause i sola.

Under arbeid med drivhuset, som helst skulle ha vært ferdig sist høst, måtte vi ha en liten kaffepause i sola. Vi har beisa i dag, og bært planker vekk fra hagen. Jeg skal ikke bløffe og si at jeg syns slikt arbeid er gøy. Jeg holder rett og slett på å kjede vettet av meg. Kommer med ufrivillige ule-lyder, og høylytte sukk og stønn. Eieforholdet til drivhuset er noe skrøpelig, dette er først og fremst Mannens hobbyrom. Vi er veldig enige om at vi skal ha drivhus i hagen, men arbeids-iveren min har ikke vært påtakelig. Dagens 30 minutter aktivitet er oppnådd. Puh!

Men da Mannen hosta fram et ønske om kaffepause var jeg ikke sen å be. Jeg føk inn på kjøkkenet og disket opp med en kaffe jeg ikke tror han har smakt før. Plutselig var jeg kreativ og energisk.

Man tager 3-4-5 nellikspiker, en teskje sukrin, espresso og en god dæsj fløte. Smaker såååå deilig - men hjelper overhodet ikke på arbeidslysta. Garantert ikke.

Drivhus i progress.

Ny morgenkaffe

Jeg bruker veldig gjerne kremfløte i kaffen, men har tenkt at det kan bli for mange karbohydrater og melkeproteiner. Dessuten syns jeg kanskje noen ganger at det kan blir vanskelig å fordøye. Kaffen ligger lissom og skvulper nede i magen.  Hmmm...

En liten, smart melkevisper.

Tidligere har jeg brukt kokosolje i kaffen, den ble liggende som et varmt fettlag oppå kaffen. Det likte jeg dårlig. Svart kaffe med fett på toppen. Uff! Da er det annerledes med deilige kremfløte :) Jeg har brukt kokosmelk/- krem, men det kan muligens bli litt for mye for magen min. Syns det ble vel mye luft i magen, som ikke ville holde seg der inne..

I dag har jeg prøvd kokosolje igjen, men nå med den store forskjellen at jeg visper den inn i kaffen slik at den fordeler seg i små fettkuler og blir en del av kaffen. Det blir til og med skum på toppen!

Sola som nekta å stå opp

Ikke bare jeg som er trøtt.

 I dag har ikke sola stått opp. Det har vært mørkt, sterk vind og pøsregn i hele dag og jeg er trøtt, trøtt, trøtt.

Kaffenedtrappinga mi går bra, i den forstand at jeg holder meg til ett krus (altså ikke vanlig kaffekoppstørrelse) med fløte per døgn. Det går kanskje ikke fullt så bra med våkenheten. Jeg sover på sofaen om kvelden, legger meg før kl 23, har duppet et par ganger innimellom ellers også, men er allikevel trøtt hele dagen.

Håper jeg ikke må slutte helt å drikke kaffe for å bli våken igjen. Håper jeg ikke må begynne å drikke mer kaffe for å bli våken igjen heller.

Kakao på lavkarbovis

I dag har jeg vært skogsarbeider igjen. Godt kledd, men allikevel ble jeg avkjølet. Skal jeg dusje først eller lage kakao først, mon tro? Kakao!

Mamma lærte meg å lage vann-kakao, da jeg var liten. Da rørte man sammen sukker og kakao i en kjele og tilsatte fløte (ofte 'husholdningsfløte' som ho alltid hadde i kjøleskapet). Røre, røre og la det koke litt. Deretter fylte man opp med vann til ønsket mengde. Det ble en vandig konsistens, men smakte kjempegodt. Lett å lære for ei lita jente og den kokte ikke over som den melkebaserte kakaoen.

 Jeg lager min lavkarbo-kakao på samme måte, men bruker alltid kremfløte. Selvsagt bruker jeg heller ikke sukker, men sukrin og stevia gjøre susen. Dessuten fyller jeg på med mer kremfløte, så den blir fyldigere. Kanel er nydelig oppi, og gjerne pepper. Når jeg har nok fløte pisker jeg en liten dæsj og har oppi.

Kakaoen varma godt og ga energi til sliten skogsarbeider.

Kaffekjerringa trapper ned

Jeg er en vaskeekte kaffekjerring. Har iallfall vært det i mange år. Da jeg endret kostholdet hadde jeg to koffeinfrie uker. Det var intet annet enn grusomt. Hjernen var sovende hele tida. Jeg var tilbake på kaffekjøret etter de to ukene.

Den siste tiden har jeg blitt småkvalm eller følt at kaffen har blitt liggende i magen og vært tungt fordøyelig. Jeg garanterer ikke at selve kaffen har skylda, for det skjer helst når jeg bruker fløte i. (Snufs)

Jeg har en periode brukt kokosmelk i kaffen, og det smaker godt. Men jeg har bare brukt det av og til allikevel. Lurer på om kokosmelka gir meg mye luft i magen. I tilfelle er kokos tungt fordøyelig for meg.

En annen endring jeg har gjort er å bytte epressokaffe laget på epressokanne (se bildet) med presskanne. Presskannekaffe blir litt tynnere uansett om man bruker espressobrent- eller en langt mildere kaffe.

Det neste og helt absurde som har skjedd er at jeg har lyst på te på morran, ikke kaffe! I dag skeia jeg helt ut og lagde kakao. I går drakk jeg en kopp kaffe i bilen ved 9-10-tida. På kafé senere på dagen valgte jeg te. Jeg fikk faktisk ikke huepine i går, hvilket jeg har hatt tendenser til den siste uka. Som du skjønner er jeg på gang med en nedtrapping av kaffe, men det kommer som et behov innefra, ikke et krav fra utsida.

Denne nedtrappinga fører til at jeg er mer trøtt. Det bekymrer meg. I går sovna jeg i bilen (dog ikke da jeg var sjåfør) og var trøtt hele kvelden. Jeg håper inderlig at trøttheten ikke varer mer enn et par ukers tid.

Hva finner jeg der i andre enden av koffeinavhengigheten? Har du erfaringer, så fortell meg!

Kaffe med kokos-fløte

Jeg bruker gjerne kremfløte i kaffen, men tenker at det vil være nyttig for meg å dempe inntaket av melkeprodukter. Tidligere har jeg prøvd med kokosolje. Den la seg som et lag på toppen og ble så varm at jeg brant meg da jeg skulle drikke.

Etter inspirasjon fra Fristendelavkarbo så ville jeg prøve kokosmelk. Jeg tok en boks fra skapet som jeg har kjøpt i en innvandrerbutikk (jeg håper det er et ord vi fortsatt liker. Jeg mener det er et hedersord.) Det står 'Cocos creme' på den, og det var en homogen, tjukk kokosmelk. Vanligvis når jeg åpner en kokosmelkboks så er det fast stoff i den ene enden og tynt vann i den andre. Denne var annerledes og klar til bruk i kaffen!

Smakte fortreffelig!

Jeg lurer på om det går an å fryse ned. Noen som har erfaring?