Kvinne uten hund

Vidunderet.

Dørstokkmila er ofte diger. Særlig når jeg slapper av i sofaen, men egentlig burde vært ute på en spasertur. Jeg har lurt på om det hadde hjulpet å skaffe seg hund, men den skal ha stell resten av døgnet også, ikke bare være turkamerat.

Løsningen ble aktivitetsarmbånd. Garmin Vivofit. Bittelitt pinlig, men jeg syns også det var en smart løsning. En fallitterklæring, for jeg skulle vel egentlig klare å komme meg ut på egenhånd. Uansett, denne har funka for meg. Jeg har nemlig kommet meg ut hver dag den uka jeg har hatt den! Jeg går og går. I dag har jeg ikke gått så mye, men jeg har gått fram og tilbake til byen flere ganger de siste dagene. Føles veldig bra!

Programvaren. 

Vivofit'n teller skritt, omgjør det til km, gir meg medaljer når jeg passerer milepæler og forteller meg hvor mye jeg sover. Det siste gjelder hvis jeg husker å trykke fram 'sleep' når jeg legger meg.

Denne lille elektroniske duppeditten har fått meg opp av sofaen. Ingen tvil om det. Innimellom lurer jeg på om jeg egentlig liker å gå, men at jeg har glømt det.

Siri Berrføtt

Eller iallfall nesten barfot. Jeg har nemlig kjøpt meg barfotsokk. Det høres ut som en selvmotsigelse, men ett eller annet noenlunde lettvint navn skal jo ting ha. Det er en sokk med tær og med kevlar-forsterking i sålen. Det gir en eh.. helt naturlig kontakt med underlaget. I dag har jeg gått, riktignok ganske sakte, i 2,5 timer. Jeg kjenner fortsatt hvor alle de små stenene på veien traff meg under fotsålene. Jeg skulle nemlig til butikken og handle mat. Føler meg utrolig flink som gikk - og med de 'skoa'!

De to siste somrene har jeg gått en del barbent, og det føles bedre i august enn i juni. Jeg trur det er sunt for føttene. At de blir styrka og at jeg får beveget min hallux valgus (skjev tå). Jeg har skreket og banna i dag, for det har jaggu gjort vondt. Dette hadde jeg ikke drevet med hvis jeg ikke hadde ment at det gir mindre smerte i føttene på sikt. Jeg gjør det ikke bare på gøy, lissom.

Jeg har kjøpt dem her!

Januar 2015 plutselig forbi

Keramikkpus i soloppgang

Januar gikk usedvanlig fort i år. Kanskje fordi det ikke har vært så kaldt og noe særlig snø, og at jeg ikke har skullet ut tidlig hver morra.

Jeg hadde jo planer om en 2015-utfordring, og valget har falt på å være mer ute og gå mer - altså la meg inspirere av Friluftslivets år. Jeg har gått fram og tilbake til biblioteket, bare én gang riktignok, og det tok nesten en time hver vei. Det er dessverre med livet som innsats, for det virker som mange bilister er interessert i å feie meg av veien. Jeg ønsker atskillelig lavere fartsgrenser overalt der man går og sykler, uansett om det er sykkel- og gangsti. Hvis det er meninga vi skal gå mer (og det er det - se Nasjonal gåstrategi her), så må det ikke bare være tryggere å gå, men også hyggeligere.

De morsomme tinga fra i fjor har jeg tenkt til å fortsette med: Lin (dyrking - spinning), gjæring og syrning av diverse matvarer, lage gammeldags mat og holde på mitt nye forenkla kroppspleie-opplegg (sjampo er overflødig etc.).

Jeg har et håp om plukking av sopp og bær dette året. Sist høst var det ikke tid eller energi til å komme ut på en eneste sopptur. Dumt. Familien Sukkerspinn har i januar blitt flinkere til å benytte seg av andelsgården, og satser på å holde vedlike trenden hele året.

Rotet i kott og skap ligger ikke trygt. Noe er gjort og jeg vil fortsette. Nå går det snart ikke an å komme seg inn i det store kottet. Åssen ble det sånn? Syns ikke det er så lenge siden vi tok en sjau der.

Gamle pusen - Mattis Knurre - lever ikke lenger. Han ble 16 år og 3 mnd, og vi hadde vært sammen nesten hver dag i 16 år. Han lå aller helst rett ved meg som på bildet. Gammern hadde en stor svulst i magen og hadde nok en del vondt siste delen av livet, men han var mye glad også, og hoppa alltid opp i sofaen til meg og krevde kos.

30/100 - og middagen i går og annet

Hallo, du som kikker innom!

Jeg har ikke forsvunnet, men har fordypet meg i et geologikurs jeg gjerne vil bestå. Jeg har vært på en ukes utferd for å se ulike geologiske lokaliteter i Vestfold, Telemark og Hordaland. Slitsomt. Mange timer bil og buss, og enda flere timer med gåing. Det har ikke vært vanskelig å få 'dagens trim'.

Mølen i Vestfold. Raet.

Jeg har vært i aktivitet hver dag unntatt to dager. Den siste dagen var i går. Etter lang arbeidsdag, måtte jeg sove litt før middag og det var helt umulig å bevege seg ut av sofaen. Jeg var rett og slett gjennomsliten. Prøvde å bidra med matlaging på kjøkkenet, men det ble mest tull. Jeg valgte et glass vin og sofaen - og fikk servert denne deilige maten:

Gårsdagens middag.

Mannen tilberedte maten. Det eneste jeg klarte var å mose de grønne ertene. Kjøttbiten er hvalbiff, min barndoms mat. Jeg er fostra opp på hvalkjøttgryte, fisk og pappas kjøttkaker.

Mannen briljerer!

Mannen er og blir en brødhare. Han har fått en høyrere frekvens på brødbaking i det siste og briljerer med utseendet. Har du sett så flott et brød!? En slik virtuos er jeg gift med - heldige meg. Det er mye økologisk, kortreist spelt i brødet. Jeg spiser gjerne en varm, nystekt skive med masse smør og litt honning. Det blir selvsagt både en gluten- og karbo-overdose for meg, men unner meg det en sjelden gang.

Angående  100dagersutfordringen regner jeg denne dagen som dag 30, da har jeg luket ut to som jeg ikke har klart å oppfylle. Har starta med 20 minutters joggetur før kaffe i morges. Det var sesongens første joggetur. Hvis jeg virkelig får sykle-til-jobben og joggeturer inn som en vane, så blir jeg ufattelig sprek!

Freddan!

Freddan er her, Mannen kommer hjem og alt er fryd og gammen.

Jeg har sykla til pilatestrening i dag og dermed oppfylt dagens krav til fysisk aktivitet. Den fjerde sykle-til-byen-dagen. Treninga begynte klokka 09.00 og jeg var der i god tid. Va har skjedd med meg? Jeg er iallfall kjempefornøyd!



Jeg har handla noen ganger på iHerb, og et merke jeg bruker er 'Now'. Jeg innbiller meg at det er et bra merke.

Første gang kjøpte jeg d-vitaminer og var usikker på om 1000 IE styrke kom gjennom tollen. Det gjorde den. Jeg har hørt at 2000 IE ikke kommer igjennom. Kanskje går grensa  ved 1000 IE? 1000 IE er det samme som 125 mikrogram, har jeg latt meg fortelle, og jeg har tatt én pille gjenom vinteren.



Jeg råka opp for sink og kjøpte nye boks fra iHerb - Now. Sink er viktig for.. eh ... husker ikke, men jeg tar én dagsdose de dagene jeg husker det. Vilket i perioder er ver dag.

15/100 og klokka er bare to!

Disse sporty damene fant jeg på Hafrsfjordforlag.no

Jeg hadde booka meg inn på pilatestrening i dag, og siden Mannen er på tur med bilen, så måtte sykkelen til pers igjen. Dvs. bena mine, kroppen min måtte være motor. Ganske slitsomt med sterk vind i dag.

Tidligere syklet jeg mye, og syns låra mine var flotte og muskuløse på slutten av sommeren. Jeg satser på å øke syklefrekvensen min slik at låra mine blir lekre til kommende august.

Uansett; dagens innsats halvannen time pilates, sykling i motvind én time. Og klokka er bare tjue over to.

The bicycling woman og 14/100

Endelig, i dag var det oppstart av årets sykle til jobben-aksjon. Den lokale, den som bare gjelder meg.

Jeg har hatt vakkert vær denne første dagen, men en stiv kuling som side-/motvind har gjort tråkka harde. Vanligvis tar det ca 15 minutter til jobb og 15 minutter tilbake. Landskapet er ganske flatt. Det verste er bilister som prøver å kjøre meg ned. Viss du leser om ei gæærn kjerring på sykkel som har kasta sten etter biler, så er det muligens meg. Jeg vurderer årlig om jeg skal bevæpne meg.

Grunnen til at jeg valgte å starte akkurat i dag? Fordi jeg hadde gjort klar sykkelen for sesongen? Njæ, det var ikke _helt_ fullt av luft i dekkene og jeg trur sikkert kjedet kunne ha godt av smøring. Været? Hmmm... den fæle vinden.

Sannheten er *rødme, rødme* at Mannen trengte bilen. Det eneste som får meg til å velge bort bilen er at bilen er borte! Auda.

Flinke damene.

13/100 - gikk som smurt

- eller 'smørt' som det er naturlig for meg å si. Å smøre, smører, smørte, har smørt. Svakt verb, ingen endring i vokal. Jeg burde forresten ha smørt kjedet på sykkelen min..

I går kveld tok jeg den vanlige turen. Snudde ved det treet som ikke en en bjerk, men heller ek. Uoppmerksom vinterdendrologi i skumringstimen er vrient. Jeg får unnskylde meg med det.

Apropos sykkel, Mannen har tatt bilen i dag, jeg må sykle.

Deilige våren og 11/100

Skogtur

Lørdagsaktiviteten ble halvannen times hagearbeid og tilsvarende lang tur i skogen. Fuglene har SÅ mye de skulle ha sagt. Kjøttmeisen har begynt med vårsangen og jeg hørte måltrosten.

En av de viktigste grunnene til å holde seg i form, gidde å gå på treningssenter, er nettopp å orke å gjøre de fysiske tinga som hverdagen krever. Jeg fikk brukt noen muskler, og tøyd og strukket godt. Fornøyd med innsats 11/100.

Bøkling og 10/100

Liten sild med stor smak

I det siste har jeg lengta etter oppvekstens varmrøka makrell, men har ikke sett det i butikken på fryktelig mange år.

I dag fikk jeg heldigvis øye på et par ensomme bøklinger som lå i tilbudshylla. Jeg inviterte dem med meg hjem og satte tenna i dem ganske raskt når jeg kommen innenfor døra. Sulten som jeg var.

Før hadde jeg makrell på brødskiva, men brødskive har jo forsvunnet fra livet mitt, så nå ble det bare majones. Ikke at jeg trur de fete sildene burde fetes ytterligere, men jeg fant ikke på noe annet. Fisken smakte så deilig, atte. Må kjøpe mer av den. Vill fisk er veldig sunt og denne vedder jeg en femmer på at virkelig var røka, ikke bare tilsatt røkaroma.

I tillegg til morgenspasérturen så har jeg nå vært på treningssenteret. 15 minutter ellipsemaskin, diverse øvelser i maskin og med løse vekter og tøyninger til slutt. Tilsammen én time. Jeg er en tiendedel avgårde til mål. Kjempefornøyd!

Og i dag - hold deg fast - føler jeg meg mer våken. Kanskje den friske morgenturen hvor jeg så den første linerla gjorde susen?

Dagens måltid nr 1 og morgentur

Dagens måltid nr 1.

Etter en spasertur på ungefär 30 minutter, stekte jeg ca 100 g kjøttdeig sammen med en sjalottløk og 6 ss kokosmelk. Jeg krydret selvsagt med det jeg fant av passende krydder. Jeg regner med at dette holder meg mett og god noen timer, så jeg slipper å tenke mer på mat med det første.

Jeg har allerede gjort unna min minimums-økt, men håper på litt mer fysisk aktivitet i løpet av dagen.

I dag må jeg vaske og rydde. Jeg har vært hjemme alene hele uka, og det syns! Det er rart åssen roting går av seg sjøl, og rydding krever både tanke og handling. Det er noe galt med naturloven på dette punktet.

9/100 - jeg holder et minimum

Nå tullær'n fælt.

Jeg springer lissom ikke rundt og hopper og spretter. Neida. Salig trøtt som jeg er, så ble det halvtimes gåtur i kveld også. Min personlige sykle til jobben-aksjon har ikke starta ennå.  Men når det skjer, blir det enda mer dagligaktivitet.

Allikevel må jeg si: Jeg er mer aktiv enn før. Kveldsturer har jeg ikke gått på flere år.

Det er greit at jeg øker langsomt. Jeg har et par planer framover, så får vi se hva det blir.
 

8/100 - jeg kommer meg!

Omtrent sånn.

I går morges måtte jeg ta igjen det tapte fra dagen før, men vilte jeg på laurbærene av den grunn? Neida.

Det ble både pilatestrening på formiddagen og den vanlige turen på kvelden. Pilatestreninga er av den rehabiliterende typen. To fysioterapeuter driver studioet og jeg opplever en blanding av behandling og trening. Sakte, sakte får man tak i allverdens kjerne- og støttemuskulatur, og holdningen er nøye overvåket (av både en sjøl og fysio'ene). Bevissthetstrening, øving på å slappe av i muskler og stramme andre. Utrolig spennende. Kjenner jeg allerede jeg er mer oppmerksom f.eks. når jeg går tur. I går kveld gikk jeg tur med en rettere holdning enn jeg vanligvis gjør.

Dette går rette veien!

Lerka jubler høyt i sky - 7/100

Bildet har jeg naska fra Norsk ornitologisk forening. Se lenke om sanglerke nederst.

Det gikk ikke an å få til trening i går, eller jeg er udreven på området. Jeg kunne ha fått til noe midt på dagen, men jeg måtte hjem og hente bøker som skulle leveres på biblioteket osv osv.

Jeg var hjemme fra jobben kl fem, fikk i meg og kattene litt mat og dro på tektilgruppa klokka seks. Jeg var så trøtt at jeg ikke gjorde en eneste håndslag mens jeg var der. Var hjemme igjen klokka ni - og gudbedre så trøtt. Jeg skulle sikkert ha gått tur direkte uten å gå inn, men jeg gikk inn. Prøvde å gå en tur rett før leggetid, men da var det så mørkt at jeg bare gikk femti meter i hver retning før det store, skumle mørket stoppa meg. Utrolig at det skal skal være så vanskelig! Jeg trur det er startvansker, snart klarer jeg å planlegge trim og trening inn i hverdagen. Snart.

Dermed måtte jeg til pers i morges. Jeg som hver morgen fomler meg ned på kjøkkenet og setter på kaffe, og sitter i sofaen og drikker den før jeg så smått begynner å våkne. I dag har jeg både gått tur og dusja før kaffe. Jeg kan nesten ikke skjønne åssen jeg klarte det.

Det eneste jeg husker fra turen er lerka som jublet høyt i sky over jordene, og en gjeng gjess som fløy over hue på meg.

Les om lille lerkefugl her.

6/100 - walking

Både Johnnie og jeg er ute og går.

Kom hjem fra jobb rett før sju, deretter varme middag fra i går, spise den - og det hadde vært så deilig med kaffe for nå ble jeg jammen trøtt. Men jeg drikker ikke kaffe så sent, det kan medføre våkenatt. Vilket er det siste jeg trenger nå. JEG ER SÅ TRØTT! Er det mulig at denne aktiviseringa gjør meg så trøtt? Så aktiv har jeg ikke vært, altså.

Dagens trim var middels rask gange den samme strekningen som i går. Jeg snur ved bjerka. Drøyt 30 minutter.

Middag og trim dag 5/100

Mannen laget middag i dag. Han fant oppskriften på matprat.no, trur jeg. Kyllingfileter marinerte i olje, sennep og krydder og fikk et par baconskiver surret rundt seg. De ble lagt på en seng av eplebiter i en ildfast form i 180 grader i 30 minutter.

Vi hadde ikke ytterligere tilbehør til, og det smakte fortreffelig. Flinke Mannen :)

Jeg tenkte først at dagens trim kunne ha vært ei skikkelig ved-økt, men etter å ha henta og stabla ved i 5 minutter ville ikke kroppen mer. Jeg var uendelig trøtt og sliten, så da fikk jeg stå ved kløvemaskinen i steden. Det gikk så meget bedre. Vi holdt på en drøy times tid. Etter det gikk jeg til sengs og sov i tre timer. Det var ikke fri fantasi at jeg følte meg trøtt, nei!

Dagens trim ble en 30 minutters gåtur i lett regn etter mørkets frambrudd.

100-dagersutfordring

Ikke noe i veien med kroppsbeherskelsen til Josef Pilates.

Sterkt inspirert av Anja sitt 100-dagers prosjekt så har jeg kastet meg ut i en avtale med meg sjøl om å være aktiv/trene minst 30 minutter hver dag de neste 100 dager.

Utfordringa skal være en ut-av-sofaen-opplevelse, og jeg starta på onsdag. Jeg har en lei tendens til å velge sofaen så fort jeg kan, og bilen. Jeg har ennå ikke sykla til jobben i år. Noen dager i vinter har jeg gått, men når asfalten er bar liker jeg best å sykle. Eller liker jeg best å kjøre bil..?

Dag 1, onsdag 10. april:
Jeg kjøpte klippekort på pilatessenteret i byen og trente der 1,5 time.

Dag 2, torsdag 11. april:
På treningssenteret. 15 minutter ellipsemaskin før en times BodyBalance.

Dag 3 og 4 - mattekurs i pilates. 1,5 times trening begge dagene + enda mer.

I dag er det søndag og foreløpig har jeg bare stått opp og drukket kaffe. Jeg har ikke bestemt helt hva jeg skal gjøre ennå.

Barfot i september

Hobbit-føtter med rød negllakk.

I dag gikk jeg trekilomersrunden min barbent. Smertefullt! Jeg angra litt ved et par anledninger. Jeg har ikke gjort det tidligere i sommer, selvom jeg har gått litt mer barbent i sommer enn jeg pleier. Jeg liker å gå barbent, men det kan være så tungvint og det tar så lang tid. Ikke umulig at pinglethet spiller en rolle også..

Jeg gikk ganske mye på gress, men måtte gå lange strekker på grus også. Nå flere timer senere kan jeg fortsatt kjenne det under fotsålene. Dette må da være verdens mest naturlig fotsoneterapi?!

Nærbilde av sinna grus.

For en del år siden hadde jeg stadig vondt i føttene. Så ille at jeg haltet. Kiropraktoren hjalp meg å holde plagene borte i perioder, men mente jeg ville ha nytte av fotsenger. Altså slike hele såler til å ha i skoa som er formet akkuat etter mine føtter.

Etterhvert har jeg lært mer om skjelett og muskulatur, og kan berette at fotsenger gjør foten smertefri, men overhodet ikke sterkere. Kanskje rett og slett svakere. Med fotsenger blir foten knapt utfordra, og vil dermed ikke utvikle seg og bli friskere. Derimot vil den bli avhengig av fotsenger. 

Jeg har ikke planer om å begynne å gå barbent ute nå. Til våren er et bedre tidspunkt for meg. Men jeg kan gå på tærne og gjøre fotøvelser, og gå barbent/uten sko innendørs. Før trodde jeg at det ikke var sunt å gå barbent på flate golv, det trur jeg ikke lenger. Nå trur jeg at å alltid pakke føttene inn i sko, gjør at de ikke utvikler seg og at det er usunt.

Jeg har bl.a. latt meg påvirke av denne.

 Jeg ser ikke for meg at jeg verken skal bli maraton-løper eller barbentløper, allikevel hadde jeg stor glede av å lese 'Born to run'. Jeg ble absoultt inspirert til å ta av meg skoene oftere.

Løpetur før frokost i mitt nye løpeskjørt

Jeg har latt meg beskjørte!

På Løpeskjørt sin nettside kjøpte jeg dette skjørtet. Du ser hvor feminint og lekkert det flagrer når jeg løper? Det er rabatt der for tida, så jeg kjøpte til redusert pris. Løp og kjøp! 

Skjørtet har en kortbukse under så ikke lårene gnisser (det ville iallfall mine lår ha gjort) og splitter i sidene for fri og grasiøs bevegelse.

På formiddagen, men fortsatt før frokost.

Tøye og bøye.

For én gangs skyld klarte jeg å komme meg ut før frokost. Jeg har jo tenkt på det i åresvis, men kreative sjeler er stinne av gode unnskyldninger.

Mannen satte i gang med lørdagens egg & bacon-frokost, da jeg plutselig fikk lyst til å ta en runde i Hundremeterskogen. Runden er omtrent 3 km lang og jeg hadde samme tempo hele tida og brukte rundt 20 minutter. 9 km i timen? Høres det riktig ut?

Maten var akkurat ferdig da jeg kom ut av dusjen. (Han drøya frokosten enda så sulten han var.) Veldig heldig løpejente jeg er.

Framfotløpesko

Jeg har kjøpt meg nye sko! Framfotløpesko. I går var jeg en liten tur ute med dem. Det er ikke umulig vi tar en tur i dag også, men foreløpig regner det for mye til at Newton og jeg har lyst.

Newton i profil.

En gang for eh..7? eller 5? år siden løp jeg et par ganger i uka. Det ble mellom 5 og 10 km hver gang. Det førte overhodet ikke til vektnedgang, noe jeg hadde forventet. Derimot fikk jeg så bra kondisjon som jeg antakelig aldri hadde hatt før. Kondisen økte fram til vinteren, og på vårparten ble det bare tyngre og tyngre. Jeg begynte å lure på om løping rett og slett ikke var noe for meg.

 

Newton i fugleperspektiv.

I en motbakke oppi skauen skjedde det: To medløpere tok meg i hver sin arm mens vi løp, for å dra meg raskere opp bakken. Plutselig fikk jeg ikke puste. Jeg prøvde så godt jeg kunne å trekke inn livgivende luft, men jeg lagde bare hese, rallende pese-lyder. Midt i denne forsøksvise inhaleringen, ble jeg så glad! Dette er astma og ikke en slags genetisk begrensing i løpemulighet. (Jaja, mulig det astmatiske beror på genetikk.)

Understellet.

Jeg fikk ikke tak i den riktige astmamedisinen, som for meg er ventoline, før det hadde gått en stund. Så dessverre smuldra hele løpingen opp. 

Newton griper dagen.

Jeg ønsker ikke å løpe langt lenger, men fort. Siden jeg har noen kilo ekstra, ikke er så høy, har korte ben og har blitt godt voksen, så mener jeg ikke veldig fort - bare fortere. Særlig i motbakkene. Bruke mindre tid på å lage like god kondis, tenker jeg.

Foreløpig lunter jeg avgårde, men med Newton on my feet satser jeg på at vi speeder opp i løpet av sommeren.

Løpeteknikken? Ja, det blir å lande på den framste halvdelen av foten. Ikke mer hokuspokus enn dét. Jeg husker jeg syns det var vanskelig å finne en god måte å løpe i motbakker på med de 'høyhæla' joggeskoa jeg brukte før i tida, det er det ikke med Newton.

Det er visst viktig å venne seg rolig til det nye løpesettet, men siden jeg har hvilt i mange år, må jeg uansett venne meg til løping. Det er forresten forsiktig småjogging jeg bedriver. Trur jeg skal unngå de store skadene ;)