Grønne hensikters tiltaksliste - del 7

Jeg fortsetter min ferd gjennom tiltakslista til Grønne hensikter. Vi burde alle plukke ut noen av tiltaka som passer oss og sette i gang og endre noen vaner.

Moskuskattost

70. Bli birøkter.
Det ble jeg faktisk i sommer. Se her. Nå gjelder det å ha mange blomster i hagen som biene liker. De er veldig glade i moskuskattost - Malva moschata, la jeg merke til i sommer. Fagerfredløs - Lysimacia punctata liker de derimot ikke.

71. Avise fryseboksen.
Dette gjør jeg for sjelden. Jeg har forresten overflod av frysebokser. Én på kjøkkenet (kombiskap) og to i kjelleren. Den ene i kjelleren var egentlig på vei ut, men så hadde vi en ulykke med den andre, så den ble satt i gang igjen. Nå skal jeg ta en skikkelig vurdering av matforrådet og rimtilstanden. Jeg liker å ha frossen mat, og det er ikke mye som går til spille. Vi trenger ekstra plass fordi Mannen er jeger og kommer hjem med store kroppsdeler fra rådyr innimellom.

72. Ta med spisesaker på jobb.
Dette er en super idé for arbeidsplasser som bruker engangsbestikk og slikt. Noen ganger lager mat i en boks som jeg spiser på jobben, og da bruker jeg den fine treskjea mi. I perioder ligger den klar i veska.

73. Velg økologisk kaffe.
Huff, ja. Ingen bedring å spore her hos meg. Har ikke skaffet kaffekvern som maler fint slik at jeg kan kjøpe hele bønner. Det eneste jeg kan si er at jeg kjøper kaffe i en liten kaffe- og tebutikk, som ikke er en del av en kjede, og at jeg har begynt å ta med kaffeboksen min så damen bak disken kan fylle rett i kaffeboksen. Ingen bruk av emballasje. Jeg får spørre om ho kan skaffe økologisk espresso neste gang.

74. Grill grønnsaker.
Jeg griller gjerne grønnsaker, men som tilbehør. Sjampinjong og løk blir veldig deilig grillet. På ettervarmen er det forresten utmerket å grille bananer med sjokoladebiter.

75. Spis deg ut av kjøleskapet før ferien.
Jeg pleier å passe på at det ikke står noe der som mugner mens jeg er på tur.

76. Ta med spork.
Jeg får ta med treskjea mi oftere. La den ligge i veska. Det er en håndspikka treskje. Blir skikkelig økofrik av å ta fram den, asså. Hippie ;)

77. Farg falma klær.
En utmerket løsning. Jeg har ikke gjort det på mange år, men en fin-fin måte å få klær til å se bra ut lenger.

78. Farg håret med henna.
Rødt hår er lite kledelig på meg, dessverre. Jeg har prøvd med avkok av rosmarin og salvie, som skulle gi mørk farge, men jeg kunne ikke se noen forskjell. Fortsatt naturell farge med gråstenk her hos meg.

79. Frys ned..
Veldig smart å fryse ned slik at maten kan brukes senere. Imponert over melkekartongen med lapperøre! Jeg frøs ned halvparten av et stort glass tomatsaus her om dagen. Dessuten er det smart å fryse ned slanter (!) med vin. Det er supert å bruke i gryterett og saus.

De søte honningbiene mine

Jeg er den lykkelige innehaver av en bikube. Det hele starta i sommer da jeg fikk veldig god hjelp til å fange en bisverm. Som bildet viser har jeg skaffet meg drakt med slør, hansker, børste og røkpuster. Uten all røken ville vi ha skimta bikuben i bakgrunnen.

Biestikk er vondt, så jeg er påpasselig med å bruke drakta. Jukser aldri. Når jeg står der og ordner med kuben er det godt å være trygg på utstyret. Biene kan visst lukte redsel, og da får de lyst til å stikke.

Vil de overleve vinteren her hos meg? Det er det jeg er engstelig for nå - at de ikke skal. De fikk masse sukkervann som de har samla i kuben slik at de har vinterfor. Jeg håper det er nok.

Neste sesong satser jeg på kurs for å lære mer. Det er massevis å lære om disse mystiske små skapningene og hvordan få dem til å lage masse deilig honning.

De flinke, snille biene mine ga ganske mye honning denne første sesongen. Alle sylteglassa jeg har tatt vare på kom plutselig til nytte. Jeg har 20 glass honing på hylla i kjelleren. Den oransje boksen er den gamle emballasjen som Honningsentralen brukte før i tida. Moro at jeg hadde en slik!

Enga mi - september

Enga ble sådd i sommer slik at det ikke var meninga at alt skulle blomstre, men at det skulle spire og etablere seg med et rotsystem. Utrolig mange arter har gjort nettopp dét!

Her kan enga skimtes som et rektangel i plenen

Hekken ble også anlagt i sommer. Den består av en hel masse aronia - svartsurbær - og fire morelltrær. Jeg er sikker på at det blir kirsebærlikør til neste jul! I år ble det kun to kirsebær, hvorav fuglene spiste begge.


To uklare bilder av engstorkenebb og engsmelle. Håper å se dem klarere til neste sommer.

I tillegg til arter jeg sådde har flere vanlige arter etabert seg helt på egen hånd. De som ikke tåler slått vil etterhvert forsvinne. Jeg fikk aldri somla meg til å plante inn planter fra veikantene, men det kan jeg jo gjøre til neste år!




Å anlegge eng er ikke tidkrevende, men det går flere år før den vil ligne en ekte slåtteeng.

Enga mi

Jeg har anlagt eng i hagen!

Dagens outfit.

Gresset er fjerna (med gravemaskin) og vi har fylt på med sand og gått over med jordfreser. Det er tung lere og stener av diverse strørrelser her. Ikke veldig fin jord, altså. Men jeg håper den er utmerket til eng.

Jordfreser måtte til.

Jeg har sådd med frø fra Midt-norsk blomsterengfrø. Jeg valgt en blanding med mye gress og noe urter. Plenen er full av tunrapp, raigress og kveke, som jeg aldeles ikke ønsker meg. Nå håper jeg det kommer smyle, sauesvingel og annet fint.

Disse frøa brukte jeg.

I tillegg til blomstene i frøblandinga har jeg strødd utover frø fra storengkall og hjertegress som jeg har funnet i en annen nyslått eng. Dessuten har jeg satt små karveplanter der i dag. Om noen dager får jeg også tid til å hente prestekrage, rødknapp og kanskje blåklokke og tiriltunge fra veikantene her jeg bor. Da henter jeg plantene og planter dem i enga.

Gleder meg allerede til neste sommer :)

Hasselgjerde og dugnadskarusell

Vi har starta en dugnadskarusell. Vi er fire husholdninger som stadig har større prosjekter på gang som vi gjerne skulle hatt hjelp til. Derfor bestemte vi oss for å starte en dugnadskarusell så vi kan hjelpe hverandre.

Første møte var mat & prat, hvor vi bestemte hva dugnadene kan inneholde og ikke inneholde. Vasking og rydding passet ikke inn for oss, mens reparasjoner på hus og hagearbeid faller innenfor temaet. Vi fastsatte fire datoer, én for hver husstand og i dag var første møte. Vi var førstemann ut og valgte reising av hasselgjerde rundt grønnsakshagen. Se hva vi fikk gjort!

Spikking av ekestokker. I forgrunnen ligger en masse hasselkvister.

Ekestokkene settes med en meters avstand og bankes ned med en gummi-slegge.

 Her er vi godt i gang.

 Så langt som dette kom vi i dag. To av tre vegger ble bygd ferdig. Det var morsomt og ingen av oss hadde erfaring med akkurat dette før. Tre stolte byggere vifter med hver sin hasselkvist.

Sett utenfra.

Flotte skiferheller ble lagt dit porten til grønnsakshagen skal være. Rett der kompostbingen er, så jeg kan kaste organisk avfall uten å bli våt på mine nakne føtter.

Linhøsting

Lin fra egen åker.

Halvparten er høsta.

Jeg høsta min bittelille linåker her hjemme i går. Den var langt mer glissen og hadde ikke vokst seg så høy som lina på kurs-linåkeren. Det kan være mange årsaker til det: Jordsmonn, næringsstatus, frø, tørke og masse mer.

Lina røskes opp av bakken. Veldig viktig å få med røttene. Lirk først, røsk deretter.

Slik skal det gjøres.

Hyssing & saks - eventuelt hansker.

Rist eller slå av jord som henger på røttene.

Fire bunker lin legges i kryss og bindes sammen.

Linhøsting krever minimalt med utstyr. Det er best å høste lin når det ikke regner.

Når lina er bunta sammen skal de henge til tørk utendørs et par uker, for eksempel på enkle hesjer.

Jeg hang mine inn i syrinbuskaset. Der fant jeg et par passende grener.

Glimt fra sommerhagen

Sommer, sommer, sommer!

Det har selvsagt vært altfor varmt for meg, og på jobben har termometeret vist 32,2 grader. Sånt blir jeg utslått av. Men jeg har bada og sittet med føttene i kaldt bad og tatt middagslur i kjelleren. Det har hjulpet. Men altså, utrolig deilig med varm sommer.

 Gule og røde tomater dukker opp på plantene våre. De har for det meste stått i drivhuset, og det er mange modne nå og flere på gang.

Langs garasjen har vi en gruppe solhatt og annet som humlene liker. Det er massevis av insekter som kravler rundt på blomstene, bier og blomstrefluer. Hyggelig for oss å ha planter som blomstrer både sent og tidlig i sesongen, men også viktig for insektene. Nå gleder de seg til at astersen skal blomstre.

Lille humla på purpursolhatt.

Markens grøde

Til tross for meget nedbørsfattig vår og sommer, er det flere ting som vokser og trives her hos meg.

 Flere av kvistene på det fletta piletreet skyter skudd. Noen ser halvdøde ut, men jeg tar tida til hjelp: Angstfylt og utålmodig venter jeg.

Mange skudd nede i bunnen her.

 Linåkeren fikk en trang start. Kanskje sådde jeg for få frø, kanskje vanna jeg for lite og kanskje har pus rulla seg for mye her mens plantene var små.

Usedvanlig vakre linblomster.

Moskuskattost - vite og rosa

Yrende liv i drivhuset.

Drivhuset er 98% ferdig og dermed tatt i bruk. Pussing av mur, sette i to glass, oppussing av teakdøra og et par andre ting gjenstår. Det viktigste er at det er fullt av planter. Både Mannen og jeg har sådd. Det kan bli store mengder tomater i år. Små røde og små gule. Jeg gleder meg.

Permakultur potetåker

Vi planlegger mer dyrking av vegetabiler neste år, men er så late at vi ikke gidder å bearbeide jorda sjøl. Vi får den dumme poteta til å gjøre arbeidet for oss.

Avis på avis på avis. Godt Mannen fortsatt sverger til papiravis. E-avisa mi funker dårlig her.

SÅ stort vil vi ha det.

4-5 ark tjukke aviser legges utover ønsket areal, rett på gressplenen. Vi vannet masse så avisene ble skikkelig våte og deretter fylte på et tjukt lag med nesten ferdig kompost av løv, kvist og hestemøk med halm. Mannen gikk foran med spett og stakk hull med passende mellomrom og jeg la oppi én og én potet.

Potetene fikk vi av en økologisk bonde (det er vel strengt tatt ikke bonden som er økologisk..). Ariel, trur jeg de heter. Groene var blitt veldig lange, men vi håper de vil bli fine potetplanter alikevel.

 

Et tjukt lag med kompost oppå avisene. Trillebåra er full av kvist som overhodet ikke var ferdig kompostert.

  

Til slutt et godt lag med halm. Nesten to firkanta halmballer gikk med. Sprederen fikk gå en liten stund for å gjøre halmen skikkelig våt, ellers flyr den avgårde med første vindkast.

Jeg har endelig fri fra sommerjobben i dag. Har jobba hver dag i to uker, trur jeg. Vi lagde potetåkeren her en kveld, men jeg har ikke orka å skrive før i dag. Vi har allerede kikka under halmen for å se om potetplantene har begynt å gro. Det har ikke skjedd noe ennå, men jeg kan hilse og si det er varmt under halmen. Rene drivhuset.

Var ikke dette en herlig lat måte å lage potetåker på?
Joda, men vi ble slitne av dette også. Men å spa opp et slikt stykke hadde tatt knekken på meg. Puh!

Linjente in spe

Noen få cm høye linplanter - sist onsdag.

Jeg er tårevått imponert over at det går an å lage fantastisk stoff av planter. Ull er lett å forstå, men lin er nærmest et mysterium. Folk har drevet med det i tusenvis av år og det krever masse kunnskap og arbeid. Nå skal jeg gå i fotspora til forfedrene våres. Jeg planlegger å lære dyrking, bereding og spinning i løpet av året.

Frøa er sådd og de har spirt og vokst. De trenger vann når de er sådd, men er ganske nøysomme både når det gjelder vann næring.

5. mai sådde vi frø. Vi har hver vår lille åker på 15 kvadratmeter. Jorda brukes hvert år til lin, så vi gjødsel med nitrogen-lav kunstgjødsel.

Linjente poserer med sauegjerde.

For å gi linplantene støtte når de vokser, så bruker vi sauegjerde. Det rulles utover åkeren og holdes fast med trepinner. Sauegjerdet kan flyttes oppover trepinnene etter som plantene strekker seg.

Alt er klart på åkeren. Nå kan vi bare vente til frøa spirer.

Det finnes to typer linfrø. Jeg er ennå ikke sikker på om det er underarter, arter eller bare genetiske forskjeller uten at de har fått eget botanisk navn. Jeg trur det siste.

Den ene typen er spinnelin, som vi har sådd her. Den andre er oljelin, som brukes for å utvinne linolje. Lin lyder det botaniske navnet

Linum usitatissimum, iallfall spinnelin.

Impecta har 'spånadslin'. Jeg kjøpte først en pose herfra for å så i hagen, før jeg begynte på linkurs. Blir spennende å se om det er forskjell på plantene.

Litt senere: Jeg fant veldig ryddig informasjon på Naturhistorisk museum.

Kuene lovte å passe på linåkeren når vi ikke er der.

Flettet piltre

Jeg hadde så fryktelig lyst til å flette et piltre til pryd i hagen i dag, så da gjorde jeg det.

Tidligere har jeg laget et belgisk gjerde, men gjorde flere feil. Snille Mannen gravde grøft til planting i stenete lerjord. Dessverre visste vi ikke at det helst skulle være 30 - 40 cm dypt, de ble nok ikke mer enn 10 - 15 cm. Jeg vanna masse, allikevel døde halvparten av kvistene. Jeg planta nye, men den funka dårlig. I dag er det på tide å fjerne det. Ser helt elendig ut.

Lykkelig etter innsats april 2011.

Dagens innsats.

I dag, mens Mannen var ute et ærend, ville jeg overraske med nytt fletteprosjekt. Jeg brukte de lengste og retteste skuddene fra gjerdet til å lage dette fletta piletreet. Jeg gravde dypt, ble sliten, la oppi i ny jord, litt hønsegjødsel og kvistene ble satt dypere enn gjerdet. Her det står er det ganske fuktig, noe pil liker. Jeg fjerna alle blader unntatt de øverste, og brukte dem til jorddekking. Til høyre i bildet ser du det øverste laget med plen jeg fjerna.

Jeg brukte 16 skudd som jeg satte to og to sammen i lett skrådd stilling. Annenhver står helt nær hverandre, annenhver står ca 10 cm fra hverandre. Ikke så lett å forklare, men det er viktig å starte med partall antall. Som du ser så knøt jeg dem sammen med hyssing i hver 'kryssing', da var det mye lettere å se hva jeg gjorde. Det er viktig å flette, eller veve dem sammen. Den kvisten som er ytterst skal innerst neste gang. Du skjønner det når du setter i gang, for det gjør du vel? Setter i gang, altså.

VÅÅÅÅÅÅÅR!

Mine venner krokusene står og strutter i hagen. De har hatt besøk av flere digre humledronninger, og gledet alle som har sett dem.

Det er så deilig med vår!

Hva bruker man gråpærer til?

Etter at naboen har gitt meg gråpærer fra det gamle treet i hagen demmes i flere omganger den siste uka, begynte jeg å lure på hva jeg skal bruke dem til. De er ypperlige naturell som tilbehør til ost, og jeg har laget ganske lavkarbo smuldrepai med pærer et par ganger. Det har jeg gjort slik:

Noen havregryn, mest solsikkefrø, noen sesamfrø stekes i en panne med smør. Søtes med steviapulver eller annet ønsket søtingsmiddel. Legg det i ildfast form. Fyll på med pærer i biter, kanel og hakka mandler. La det steke i god og varm ovn en stund, kanskje 15 minutter eller sånn. Bruk tida på å piske fløte med bittelitt steviapulver. Servér når det er varmt.

I dag var matauk-ånden over meg og jeg lagde pære- og eplemos. Jeg hadde 850 g ferdig renska pære og 350 g tilsvarende eple. Jeg hadde ca 1,5 dl vann i en kjele og la oppi eplebitene først. Når de hadde kokt i 5 eller ti minutter, så hadde jeg oppi pærebitene. Dessuten hev jeg oppi resten av den hele kanel jeg fant i skapet. Koke, koke - kanskje i ti minutter til. Jeg liker at eplemosen ikke er fullstendig mosa, så jeg brukte en rotmoser litt, men ikke for mye. Til slutt dryssa jeg litt steviapulver oppi og lot Mannen smake. Han smilte og sa mmmmm = godkjent.

Nå står det til avkjøling i gryta og jeg skal fryse det ned i porsjoner. Kommer til å bli fint å ha til vinteren.

Solbærlikør

Vi har en liten busk med solbær. Den ble planta i fjor og bar ikke nevneverdige mengder bær før i år. Det ble en drøy halvliter.

Hva annet enn likør bruker man en halv liter solbær til!?

Jeg helte rett og slett mesteparten av bæra i den store flaska og fylte 60% brennevin over til det dekket bæra. Den står der og godgjør seg. Det er meninga det skal helles sukkerlake over på et senere tidspunkt.

I den lille flaska gjorde jeg det samme, men hadde i tillegg noen blader stevia oppi. Jeg aner ikke åssen det vil smake, men tiden vil vise. Denne blir selvsagt altfor sterk viss jeg ikke har sukkerlake oppi, så jeg tar muligens en god del brandy i.

Hadde egentlig tenkt til å ha vaniljestang i begge, men hadde ingen for hånden. Vi får se senere. Jeg har laget mye likør før i tida. Da hadde jeg bær, sukker, brennevin og evt krydder i og lot det stå til jul. Silte fra og nippet meg gjennom jula. Nå prøver jeg andre metoder.

Postpost per 7. januar 2014:
Solbærlikøren med stevia ble kort og bitter i ettersmaken. Neste gang tar jeg bare to blader oppi og tar dem opp etter atskillelig kortere tid. Uten sukker som gjør likøren tjukk, ble dette mer som dram. Solbær avgir ikke mye saft (i forhold til plommer f.eks), så jeg skulle ha brukt 35-40% sprit i stedenfor 60%. Dette ble altfor sterkt. Selv etter at jeg tynna den ut med brandy. Skal ta den opp til videre vurdering.

Hva med vodka eller brandy ekstra smaksatt med solbær, vaniljestang og et par blader stevia? Noe å tenke på til neste gang.

Eplekrok - til glede for småfuglene

Jeg syns det er hyggelig å mate fuglene. Så hyggelig at jeg egentlig burde ha en liten hønseflokk, men tar til takke med de ville som lett lar seg lokke med noe godt å spise.

Jeg har ikke matet de små i sommer. Hokatta er vill etter spurv og jeg er redd ho ville oppfatte fuglebrettet som et matfat til seg selv. Ho kom forresten inn med et lite spurvebarn i morges. Jeg plukka den ut av munnen hennes, ga den en halvtime i rekonvalesent i en kurv på badet og vips! så fløy den friskt avgårde.

Tilbake til eplekroken. Mannen kom hjem fra en av sine utallige reiser med en reisegave til meg, og den var jo midt i blinken! Jeg visste ikke engang at eplekroker fantes. Den er kjøpt Gunnebo, i den rikholdige museumsbutikken der.

Jeg henger den i et langt snøre.

Slik ser esken ut.

Jeg regna med at trostene ville like eple, men det ser ut til at kjøttmeisen er den som er ivrigst. I løpet av september skal de få servert eple igjen, og denne sesongen lekkert hengende på en eplekrok.