Nå er det nye året her!

Det nye året ble innleda med økologisk prosecco. Et tegn på at jeg ønsker å bli enda mer økofrik i 2016. Glassene er forresten munnblåste av lokal glassblåser.

Foreløpig føles det første steget inn i 2016 fint. Dagen har bestått av frokost, kaffe og tv så langt. Jeg tar et par slike dager til, jeg!

Dagens surdeigsbrød

 I dag sprakk de veldig opp på toppen.

Jeg pleier å ha høy temperatur de første 5 minuttene, og deretter skru ned til 175 grader. De pleier å sprekke litt, men ikke totalrevne som i dag. Hva kan grunnen være? Tenke, tenke.

1. Kanskje var de ikke ferdig heva. (Meget sannsynlig)
2. Kanskje er de ikke så lurt med sterk varme først allikevel, fordi de uansett vil heve litt etter de første 5 minuttene? Og at de danner skorpe på de 5 minuttene? (Også meget mulig)
3. Eller var det planetenes ugunstige posisjoner? Jupiter på 63 grader i rompa på Pluto? (Meget usannsynlig)

Jeg slenger alltid inn en skvett vann når jeg setter dem inn i ovnen. Uten at jeg aner hva dette vannet skal utføre der inne. 

Tre nystekte.

Sprakk voldsomt opp.

Siden det ofte blir en bit tørt brød igjen som ikke blir spist, tok jeg små former i dag. Jeg har bare to små former og måtte bruke en ildfast form til det tredje brødet. Deigmengden passer til to store former. Det siste brødet ble dermed av den flate typen. Det sprakk nesten ikke. Kanskje formene rett og slett er for små?

Uansett; jeg ønsker meg en liten brødform til. Siden det er Mannen som er den store brødharen her i huset, så er det kanskje han som får kjøpe.

Upasteurisert melk - reprise på innlegg

Debatten om hvorvidt man skal ha lov til å kjøpe melk rett fra bonden går hett om dagen. Melk fra bonden er verken varmebehandla eller homogenisert, dvs fettpartiklene er helt naturlige.

Jeg var helt klar for å kjøpe melk før razziaen mot bonden i Holmestrand. Nå står jeg stille og lurer på hva jeg skal gjøre. Jeg tør ikke henvende meg til en bonde nå, for kanskje bonden vil bli utsatt for en razzia. Ikke umulig at Mattilsynet lurer i busken. Egentlig hadde jeg håpa min bonde (der jeg er andelsbonde) hadde skaffet oss en ku eller to, men foreløpig ser dette lite sannsynlig ut.

Her er lenka til min tur til Italia i 2011 hvor jeg til min gledelige overraskelse så hvor enkelt man kunne kjøpe upasteurisert melk.

Endelig - etter at bonden ble utsatt for razzia, tatt med på politistasjonen og forhørt om hvordan han lager yoghurt (han selger jo rå yoghurt også, må vite) så har mange engasjert seg. Bonde- og småbrukarlaget og kjendiskokker - alle vil ha mulighet for kjøp og salg direkte fra bonde til kunde lovfesta.

Og ønskene går lenger enn dét. Noen vil også la kunder kunne kjøpe rett fra en automat. Les her!

Jeg har allerede begynt å glede meg. Automaten fungerte så fint da jeg testa den i Italia. Det kommer til å bli helt supert i Norge også (ikke bare på Voss, nei!)

Vintersuppe

Godt nytt år, alle!

I dag har jeg laget kjøttsuppe av den gammeldagse typen. Kjøttet kjøpte jeg i butikken, men alle grønnsakene kommer fra andelsgården Virgenes som er der jeg er andelsbonde.

Det er utrolig enkelt å lage. Jeg kjøpte en drøy kilo storfekjøtt av type ... ja, nå husker jeg visst ikke helt om det var høyrygg eller bog, men det er et større kjøttstykke. Jeg grep tak i fårikålkjelen og fylte med vann slik at det rakk akkurat over kjøttstykket. Det fikk koke med en kvast salvie, salt og pepper i halvannen times tid.

Mens det kokte, skar Mannen opp alle de deilig grønnsakene; vitkål, rødkål, kalrabi, gulrot og pasternakk. Det kan være smart å ta opp kjøttstykket og skjære det i passende biter, og la grønnsakene koke alene i 10 minutter. Tilbake i gryta med kjøttet og et par never oppskjært purre, og la det hele koke i 5 minutter til.

Da er rett og slett maten klar og er du kald når du begynner å spise, så kan jeg love deg at varmen vil spre seg i kropp og sjel og vare lenge.

Gryta henna mor. Legg merke til håndlaga smakeskje til høyre.

Suppa fikk et rosa skjær av rødkålen. Kanskje et argument for å få små kresne barn til å spise?

Vestlandsturen

Jeg har vært på studietur i ville vest. En veldig flott måte å være turist på.

Undredal

Jeg fant et område med små yndige, gamle bygninger tett i tett. Utrolig sjarmerende. Mange av bygningene var ikke lenger i bruk, og de så ut som de hadde stått der et par hundre år. Pittoresk!

Blåklokkevikua - still going strong

En ekstra stor blåklokke vokste langs en gammal veg. Det så ut som den vanlige 'blåklokke', men selve klokka var bredere, hadde flere takker. Den sto alene og brydde seg ikke om at det snart er oktober.

På Skjerdal traff jeg den hyggligste, søteste og flinkeste bonden av dem alle.

Anne Karin lager geitost på setra om sommeren, og jeg fikk kjøpt både hvit og brun variant. Ostene er av prima kvalitet og har fått flere utmerkelser.

Jeg fikk være med på melking av geiter for aller første gang i mitt liv. Det var overraskende koselig. Jeg kila dem visst litt til å begynne med, men så gikk det lettere å sette på melkemaskinene.

Skjerdal - info her.

En - to - tre - snu seg vekk!

Gadd ikke å smile til fotografen.

Bonden var det slettes ikke vanskelig å ta bilde av, som du ser over her. Men de nusselige killingene var klin umulige. Her kan du se de to beste bildene. Jeg er absolutt flinkest til å ta bilder av ting som står i ro.

Eplene på Sogn jord- og hagebruksskole, derimot, hadde pyntet seg med morgendugg og lå helt rolig mens jeg knipset løs.

Gårdsdag på andelsgården

I går var det gårdsdag på andelsgården 'min'. Massevis av folk møtte opp både for å høste fra jordene og for å lære av kokk Paulo fra Portugal. Som portugiser ønsket han selvsagt å tilberede en diger laks fra Lågen. Det ble smaksprøver på laksen, kylling fra Stange, grilla lamapølse (ja, lama), spekepølse av dalafe, salat m.m.

Paulo viste oss hvor enkelt det er å vedlikeholde kjøkkenkniver, og fortalte at vi ikke trenger flere enn tre kniver til matlaging - og at de ikke bør vaskes i oppvaskmaskin. Jeg ble inspirert av denne nyttinge informasjonen, og tenker at jeg bør rydde i knivene, slipe dem og begynne å vaske dem for hånd. (For jeg gjør visst alle tre tabbene.) Vi får se hva det blir til.

Paulo i aksjon

Paulo lagde også pasta av gårdens egen spelt. Jeg tok med en pose meget finmalt, sikta speltmel hjem for dette må jeg prøve! Magen min er ikke glad i korn, men den skal få en dose hjemmlaga speltpasta en dag.

En mat- og øko-interessert gjeng

Svinhild & the Piglets

På jordene lever grisene et godt griseliv. Her tar Svinhild seg en pust i bakken mens de små grise-knoene springer rundt og er nysgjerrige og lekne. De er ikke blitt kosegriser ovenfor mennesker og skvetter litt når vi kommer for nær gjerdet. Jeg trur det er fint å være gris på Virgenes, selv om liva deres blir ganske korte.

Selvplukk fra jordene gir ekstra dimensjon til maten.

Sjekk HER om det finnes et andelslandbruk i nærheten av deg, eller kanskje har du lyst til å starte? På Virgenes er alle andelene opptatt, fikk jeg vite i går. En veldig vellykka satsing, som helt sikkert vil få ringvirkninger i kongeriket. Om det ikke er en andelsgård i nærheten der du bor, kanskje du kan inspirere en bonde til å satse?

En andelsgård behøver ikke å være økologisk, men det viser seg at bønder som satser på andeler er de samme som setter økologisk og dyrevelferd i sentrum.

Permakultur potetåker

Vi planlegger mer dyrking av vegetabiler neste år, men er så late at vi ikke gidder å bearbeide jorda sjøl. Vi får den dumme poteta til å gjøre arbeidet for oss.

Avis på avis på avis. Godt Mannen fortsatt sverger til papiravis. E-avisa mi funker dårlig her.

SÅ stort vil vi ha det.

4-5 ark tjukke aviser legges utover ønsket areal, rett på gressplenen. Vi vannet masse så avisene ble skikkelig våte og deretter fylte på et tjukt lag med nesten ferdig kompost av løv, kvist og hestemøk med halm. Mannen gikk foran med spett og stakk hull med passende mellomrom og jeg la oppi én og én potet.

Potetene fikk vi av en økologisk bonde (det er vel strengt tatt ikke bonden som er økologisk..). Ariel, trur jeg de heter. Groene var blitt veldig lange, men vi håper de vil bli fine potetplanter alikevel.

 

Et tjukt lag med kompost oppå avisene. Trillebåra er full av kvist som overhodet ikke var ferdig kompostert.

  

Til slutt et godt lag med halm. Nesten to firkanta halmballer gikk med. Sprederen fikk gå en liten stund for å gjøre halmen skikkelig våt, ellers flyr den avgårde med første vindkast.

Jeg har endelig fri fra sommerjobben i dag. Har jobba hver dag i to uker, trur jeg. Vi lagde potetåkeren her en kveld, men jeg har ikke orka å skrive før i dag. Vi har allerede kikka under halmen for å se om potetplantene har begynt å gro. Det har ikke skjedd noe ennå, men jeg kan hilse og si det er varmt under halmen. Rene drivhuset.

Var ikke dette en herlig lat måte å lage potetåker på?
Joda, men vi ble slitne av dette også. Men å spa opp et slikt stykke hadde tatt knekken på meg. Puh!

Hvor bliver blomkålen?

Frø av ypperste kvalitet

Den grønne mannen min kjøpte blomkålfrø og sådde slik man skal så blomkålfrø. (Det er jeg helt sikker på.)

Allikevel var det ikke mange planter som overlevde til de skulle få stå utendørs. Kanskje fem. Tre av dem trivdes og vokste, og jeg så fram til tre deilig blomkål som jeg kunne invitere til middag.

Jeg har venta og sjekka og vanna og prata med dem, så plantene har jo vokst, men hvor ble det av sjælve blomkålen?

Tomme blomkålplanter.

Hvorfor ble de sånn?

Gunnebo

Jeg var på Gunnebo slott & trägårdar i sommer. Slottet er bygd som et sommerhus til en rik familie på slutten av 1700-talet. I dag er det i offentlig eie (etter det jeg har forstått) og drives som et slags museum med en, i aller høyeste grad, levende hage og kafé.

Gunnebo ligger i Gøteborg. Kjør til Mølndal og ta østover ut på landet. Lenke til nettsiden her.

Grønnsakshagen med drivhuset.

En stor grønnsakshage som drives på økologisk vis. En drømmehage!

Urtehagen. Kafé i bakgrunnen.

 På kaféen serveres grønnsaker og urter fra hagen og alltid økologisk mat.

Så griper de til ljåen!

 'Lie' heter det på svensk. Ljå, altså. De brukte ljåblad av blikk, slike som man banker skarpe i steden for å slipe. Bryne brukes underveis.

Turist foran slottet. Legg merke til hesje og såte.

Flinke, vakre guiden vår.

Vitløk fra hagen

Mannen kom inn med et knippe vitløk fra grønnsaksbeddet.

Holder de underjordiske på avstand.

Hele fem stykk hvorav flere med tydelige fedd. Nå er de hengt opp til tørk - men det ble ingen flette, altså.

Vår nyinnkjøpte gressklipper

 

Skal si jeg måtte pese en stund etter denne spurten.

Miljøvennlige som vi er i husholdningen, så måtte det jo bli en sylinderklipper. Umotorisert, you know. Være sin egen motor. Eller kanskje heller maskinens motor. Den kan til om med brukes på søndager uten at naboene surmuler.

Det vite til venstre i bildet er agryl-duk. Den skal hindre plantene i å få for mye sol, så de ikke blir solsvidde. Ofte brukes den også til å hjelpe planter å holde varmen om natta. Under duken har vi planta noen små løkplanter og blomkålplanter. Håper ikke den brune skogsnilen spiser det opp før oss.

Det var egentlig en slik under her jeg ønska meg mest. Den kunne jeg ha kosa med også ;)

Håndlaget morr

Jeg har handlet morr i butikken Fra jord til bord. Én fjellmorr og én viltmorr, som er de to variantene man kan velge mellom. Dette er håndlaget mat av ypperste kvalitet. Begge er like gode, men smaker forskjellig - litt ulikt krydra.

Vi har brukt den som småmat eller til vinen vi drikker når lørdagsmaten lages.

Kjempegodt og sååå sunt :)

Økologisk vs. organisk

 

På engelsk sier man 'organic' når man mener at noe er økologisk dyrka. Dessverre ser jeg stadig oftere at det oversettes til norsk som 'organisk'.

Å dyrke noe økologisk betyr å kun bruke husdyrgjødsel og kompost, ikke kunstgjødsel, og det betyr at man ikke bruker pesticider for å holde insekter og sopp unna, men bruker naturlige metoder. Man aler opp husdyr økologisk ved å gi dyra økologisk dyrka mat. Økologisk landbruk prøver å etterligne naturen. Iallfall i langt større grad enn konvensjonelt landbruk.

Konvensjonell dyrking og oppal bruker kunstgjødsel, pesticider og kanskje genmodifisert soya fra Brasil som mat til dyra. Det er mulig det kan mette 10 milliarder mennesker om vi gjør det den måten, men til en helse- og utarmings-kostnad som vi ikke ser rekkevidden av.

Vilt kaller vi ikke 'økologisk', fordi 'økologisk' i mat-sammenheng er ensbetydende med 'økologisk dyrka'. Vilt er vilt. Vill laks er ikke økologisk dyrka, men vill (og det er selvsagt mye bedre). Oppdrettslaks er sjelden økologisk.

Men det er altså et poeng å ikke kalle økologisk mat for organisk mat. All menneskemat er organisk, altså ikke uorganisk. Vi spiser ikke sten! Vi kan kompostere organisk avfall, vilket kan være muggent brød, visne roser og vinkorker. Altså noe som har vært eller er levende kan kalles 'organisk'.

Skjerping av språket trengs for at vi skal unngå misforståelser, men det viktigste av alt er uansett å produsere mer økologisk mat.

Her har oversettelsen gått riktig bra :)

Og her fant jeg en oppklarende lenke.

Økologiske egg fra andelslandbruk

Nyyydelige egg :)

Virgenes gård er en økologisk gård som har etablert seg som andelslandbruk, og jeg har kjøpt en andel der.

Kanskje finnes det andelslandbruk der du bor? Det har så smått begynt å spre seg her i landet. Pass på at de driver økologisk!

Andel i økologisk bondegård

Vi har investert i andel i en økologisk gård. En investering gjort med tanke på framtida for oss alle. Slike jeg ser det er vi nødt til å produsere mer og mer økologisk. Andelen koster kr 3000/ år og vi får en viss mengde egg fra lykkelige høns, plukke masse grønnsaker sjøl, litt rabatt på varer fra Grøstad gris og en produsent av melkeprodukter og et par andre goder.

Bonden er en av leverandørene til Grøstad gris, og jeg har hilst på noen av verdens lykkeligste griser. Svære sugger som koser seg med deilige gjørmebad mens barna deres springer rundt i røverflokker og drikker melk fra den sugga som har mest for øyeblikket. 

I dag har vi plukket poteter, noen reddiker, nok salat for en stund og en liten knutekål. Litt tidlig for knutekålen ennå, men vi tok med en siden vi er nysgjerrig og ukjente med knutekålen. Vi forsynte oss med 20 lykkelige egg og ost og kjøttprodukter. 

Det er et stykke å kjøre til gården, så vi la inn en skogtur i et flott turterreng på veien. Det vokste piggsopp der som vi tok med oss. Årets første sopptur.

Skrytebilde av dagens middag.

Middagen besto av: Skinkeburger fra Grøstad gris (den må du prøve!), smørstekt piggsopp, salat av nyplukka rossosalat, egne tomater fra hagen og basilikum fra planta på kjøkkenbenken :) Det smakte himmelsk og føltes etisk riktig. Salig fornøyd :)
___________________

Mandag, dagen etter:

Jeg søker på andelsgård, men finner ikke mange eksempler. Jeg trur det er langt flere enn det kommer fram her i landet. Jeg fant denne: 
http://eva-wwwamakikino.blogspot.no/p/arhus-andelsgard.html

'Min' gård i Vestfold er denne: http://www.virgenes.no/

Se også HER.

Gulrøtter fra egen hage

Vi har en liten kjøkkenhage - og der koser gulrøttene seg :) Sammen med pasternakk og havrerot, grønnkål og rosenkål, noen maisplanter, og reddiker som vi allerede har spist opp.

Mannen liker kokte gulrøtter, jeg spiser dem rå eller lettstekte i panna - gjerne med smør på. Raspa, rå er kanskje den varianten jeg liker best. 

Det er deilig med hjemmeavla og selvlaget. En ekstra dimensjon blir lagt til maten.

Overbefolkning

Overbefolkning - her representert ved fryktelig mange maur.

Under oppveksten min på 70-talet hørte jeg stadig om den store overbefolkningstrusselen: Det ville etterhvert ikke bli mat til oss alle og jorda ville legges øde, eller vi kunne kanskje ikke gå en tur i skogen uten å treffe på en masse andre mennesker - aldri alene. Det skremte ei lita jente.

80-talet kom og nå handla det bare om endringer i miljøet vårt fordi vi forurensa og skapte drivhusgasser. Vannet ville stige flerfoldige meter når polene smelta, samtidig som det ville regne mer noen steder og ørkenen vill spre seg andre steder. Overbefolkningen var det ikke snakk om mer. 90-talet ligna på 80-talet; drivhuseffekten ble skumlere enn noensinne.

Nå kan vi velge om vi vil bekymre oss for hvem som skal stelle oss når vi blir gamle. Siden vi får så få barn her i landet er det kanskje ingen å ansette til en slik jobb når den tida kommer. Jeg tilhører absolutt den kommende eldrebølgen, hvis helsa holder (som farmor pleide å si). 

Eller vi kan bekymre oss over det økende antallet mennesker på kloden. 7 milliarder er ikke lite. På 70-talet passerte vi 3 milliarder? Husker ikke helt, jeg var jo så ung.

Hvis vi bekymrer oss for om det vil være nok folk til å ta seg av eldrbølgen, så bekymrer vi oss innenfor velferdstatens grenser - og dermed innenfor markedsøkonomiens grenser. Hvis vi bekymrer oss for overbefolkning, så bekymrer vi oss for naturgrunnlaget vårt. Hele klodens naturgrunnlag. Vi er i ferd med å, ja, rett og slett overbefolke kloden - og fortrenge andre dyr og planter, som i neste rekke gjør det umulig for oss å oppholde oss her. Dumt. 

Jeg kjenner jeg bekymrer meg mest for naturgrunnlaget. 

Grøstad supermat

 I dag ble det italienske tapaspølser fra Grøstad som måltid nr 2, servert med dampet brokkoli. Pølsene var fantastisk gode. Lavkarbo, uten melk og gluten, står det på pakka.  De har vært tidlig ute med å merke produktene med lavkarbo. Inneholder 15 g protein, 17 g fett og 2 g karbohydrater.

Det er kun åtte ingredienser i pølsene, og 92%  økologisk kjøtt. De andre ingrediensene er krydder, potetmel og natriumsitrat som konserveringsmiddel. Dette er akkurat sånn mat skal være, etter min mening.

Har du ikke smakt produkter fra Grøstad Gris ennå, så løp og kjøp! Her kan du lese mer.
 

Vi er totalt avhengige

Under 40% selvforsynte med mat! Det er ikke til å tro at vi er så langt fra å fø oss sjøl her i landet.

 Les her:  Ikke i nærheten av å være selvforsynte

Alle land eller regioner burde være selvforsynte med basisvarer - de varene man spiser mest av. Så får vi heller handle noe 'garnityr' av hverandre. Det er særdeles lite bærekraftig å sende sauekjøtt fra New Zeeland og storfekjøtt fra Sør-Amerika hit til oss. Vi burde spise det vi kan produsere i det klimaet vi bor - enkelt og greit.

Produserer vi mindre og mindre mat, eller blir vi stadig flere? Bør vi bli flere enn vi kan produsere mat til? Handler vi mat fra andre land som sårt kunne trenge den sjøl? Burde vi handle helt andre produkter enn matvarer fra u-land?

Hvis målet vårt er et bærekraftig samfunn, så må vi frakte mat i atskillelig mindre grad. Det vil føre til mindre trafikk av fly, skip og lastebil, dermed kan vi få mindre utslipp av klimaødeleggende gasser.

Jeg er redd handelsavtalene vi har inngått er direkete miljøfiendlige. Allikevel hadde det vært trist helt uten handel mellom deler av kloden.  Jeg vil jo gjerne ha pepper til fårikålen min. Får og kål burde jeg kunne få tak i som kortreist mat.

På besøk hos økomelk-produsenten

I ettermiddag var jeg på besøk hos en bonde som driver økologisk melkeproduksjon. I flaska på bildet er det en smaksprøve på fersk melk som verken er pasteurisert eller homogenisert. Den smaker selvsagt utmerket, og bittelitt annerledes enn butikk-melk. Litt rundere i smaken? Litt mer smak? Kjemisk er den et annet produkt enn melka vi kjøper.

Det var en hyggelig stemning i fjøset. Kuene ruslet litt rundt, lå på høyet, spiste og virket fornøyde. Ingen rauting. Kalvene (som ikke får melk av mor når det er melkeproduksjon) var sammen i små og litt større flokker i innhegninger. 

Kuene går ute hver dag, hele året, iallfall hvis de har lyst. Fjøset er åpent slik at det er frisk luft der. Det lukta forsiktig fjøs, ikke stramt som det pleier å gjøre. 

Jeg har vært i andre fjøs hvor kuene står bindt i hver sin bås hele døgnet. Noen har en strømførende metall-dings over nakken så de ikke skal prøve å bevege seg. Et trist syn. Jeg vil at husdyra våre skal ha gode liv, selvom vi skal melke dem og spise dem. De skal leve godt den tida de lever.

Her ligger en gjeng fornøyde halvstore kalver. Det hersket er rolig stemning i fjøset. Kalvene var nysgjerrige, og litt skvetne. Særlig mobiltelefonen min var skummel,  den sa 'klikk' da jeg knipsa.