Enga mi - september

Enga ble sådd i sommer slik at det ikke var meninga at alt skulle blomstre, men at det skulle spire og etablere seg med et rotsystem. Utrolig mange arter har gjort nettopp dét!

Her kan enga skimtes som et rektangel i plenen

Hekken ble også anlagt i sommer. Den består av en hel masse aronia - svartsurbær - og fire morelltrær. Jeg er sikker på at det blir kirsebærlikør til neste jul! I år ble det kun to kirsebær, hvorav fuglene spiste begge.


To uklare bilder av engstorkenebb og engsmelle. Håper å se dem klarere til neste sommer.

I tillegg til arter jeg sådde har flere vanlige arter etabert seg helt på egen hånd. De som ikke tåler slått vil etterhvert forsvinne. Jeg fikk aldri somla meg til å plante inn planter fra veikantene, men det kan jeg jo gjøre til neste år!




Å anlegge eng er ikke tidkrevende, men det går flere år før den vil ligne en ekte slåtteeng.

Enga mi

Jeg har anlagt eng i hagen!

Dagens outfit.

Gresset er fjerna (med gravemaskin) og vi har fylt på med sand og gått over med jordfreser. Det er tung lere og stener av diverse strørrelser her. Ikke veldig fin jord, altså. Men jeg håper den er utmerket til eng.

Jordfreser måtte til.

Jeg har sådd med frø fra Midt-norsk blomsterengfrø. Jeg valgt en blanding med mye gress og noe urter. Plenen er full av tunrapp, raigress og kveke, som jeg aldeles ikke ønsker meg. Nå håper jeg det kommer smyle, sauesvingel og annet fint.

Disse frøa brukte jeg.

I tillegg til blomstene i frøblandinga har jeg strødd utover frø fra storengkall og hjertegress som jeg har funnet i en annen nyslått eng. Dessuten har jeg satt små karveplanter der i dag. Om noen dager får jeg også tid til å hente prestekrage, rødknapp og kanskje blåklokke og tiriltunge fra veikantene her jeg bor. Da henter jeg plantene og planter dem i enga.

Gleder meg allerede til neste sommer :)

Stengjerdet

Sjefsstengjerdebygger og gjestearbeider.

 Her jeg bor er det et flott stengjerde, men det trenger omsorg. I går var tredje gangen vi hadde en liten dugnad på det, og det var 50% flere oppmøtte enn vanlig, dvs. vi var tre stykker.

Sjefen og meg.

Gjerdet er av typen kistemur, vilket betyr at det er bygget opp av to stødige vanger og fylt opp med mindre sten i kjerna. På bildet sitter jeg og tar opp de små stenene i kjerna. Vi fjerna flere av de digre kampestenene og målet er å lage en ny kulvert eller iallfall mulighet for vannet i grøfta å renne fritt. Gjerdet har nemlig rast sammen ned i grøfta.

Ingen vet med sikkerhet hvor gammelt gjerdet er, men det kan lett være 3-400 år siden det ble påbegynt. En viktig del av et historisk kulturlandskap.

Vakkert, ikke sant?

Har du en gammal stenmur av et eller annet slag, som trenger restaurering, kan jeg anbefale dette firmaet - Kulturmur.