Hold kjeft, lavkarbo-fanatikere!

De vil at vi skal holde kjeft
De vil at vi skal mene det alle andre mener
De vil at vi skal ha erfaringer som ikke skiller seg fra de andres
De vil at vi skal spise den maten vi har fått beskjed om å spise
De vil ikke at vi skal stille spørsmålstegn ved vedtatte sannheter
De vil at vi skal bøye oss for myndighetes anbefalinger
De vil at vi skal leve etter janteloven

 Janteloven:

1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

I tenketanken

At jeg ikke skriver innlegg i bloggen min, betyr ikke at jeg ikke tenker. Jeg tenker nemlig fryktelig mye for tida.  Jeg er kommet i en situasjon hvor jeg er usikker på hva jeg skal jobbe med videre. Eller bør jeg utdanne meg mer? I tilfelle hva slags utdanning? Dette kverner rundt i hodet hele tida, og jeg bestemmer meg og ombestemmer meg stadig vekk.

Tvilen er en tveegget venn. Den kan få meg fra å gjøre ting jeg vil, men den varsler meg også om hva jeg kanskje ikke burde velge?

Skal jeg ta et videreutdannende, lite kurs? Skal jeg studere på universitet? Skal jeg forsette i det sporet jeg er i? Skal jeg gi opp en av jobbene? I tilfelle hvilken? Liker jeg jobbene jeg har? Orker jeg skiftarbeid? Vil jeg ha mere utfordringer eller vil jeg ha færre? Orker jeg å drive for meg sjøl?

Puh!
Dobbelt-puh!

Sjokoladepudding med vaniljesaus

Jeg falt for fristelsen. Kjøpte det du ser på bildet. Sukkerfritt, men ikke akkurat helsekost. Begge posene består for det mest av maisstivelse og jeg tilsatte tilsammen en liter melk. Smaken var hysterisk søt, knapt noe annet, men vi spiste det med glupsk apetitt.

Jeg kan ikke varmt anbefale, men må man så å man.

Online-junkie

Jeg har ikke skaffet meg smarttelefon, den jeg har er bare halvsmart. Det er mulig å komme seg på nett med den, men det er ganske tungvindt. Antakelig sunt for meg.

Mannen leste en lang artikkel i Aftenposten for meg - vet ikke om jeg hadde hatt ro på meg til å lese noe så langt sjøl.. Det er mest sannsynlig en overdrivelse, men jeg merker at jeg har blitt mer rastløs de siste åra og leser merkbart mindre. Aller helst hører jeg lydbøker, for da kan jeg gjøre noe annet samtidig. Husarbeide har jeg aldri likt, men med en lydbok på øret går det faktisk an å lide seg gjennom det. De siste halvannet året har jeg kjørt mye bil, da er det uovertruffent med lydbok.

Jeg ser mindre tv for tida, men den gang jeg daglig ukritisk skrudde på tv'n, satte jeg på datamaskinen samtidig. Nå fungerer nærmest datamaskinen som en forlenget kroppsdel i dét jeg kommer innenfor døra her hjemme. Heldigvis er den i største laget til å putte veska.

Mistanken om at tv-tittinga ikke er min største tidstyv begynner å melde seg. Allikevel - er jeg ikke mer kreativ i min omgang med datamaskinen? Hvilket er positivt? Facebook henger jeg inne på ganske mye (altfor mye?) og jeg leser diverse blogger (det kan jo være opplysende, hyggelig m.m.) og holder kontakt med venner. Jeg får med meg nyheter på nett, handler av og til, og finner ut av en masse ting jeg lurer på. Googling er herlig :)

Har jeg blitt en online-junkie?

 Allikevel går det kanskje for mye tid? Tv'ens fortreffelighet er at man kan gjøre håndarbeid samtidig som man ser. Er jeg på nett må jeg stadig bruke tastaturet, og da får jeg ikke gjort så mye håndarbeid som jeg vil.

Har jeg kommet til et punkt jeg må ta et mer aktivt valg? Jeg blir lei av å være kaffeoman, tv-slave og online-junkie - sukkeravhengigheten har jeg noenlunde under kontroll.

Noen som har noen gode tips om online-restriksjoner?

Living simple

Jeg lever ikke enkelt nok for tida. Det har den observante leser fått med seg. Mange ting stresser meg. Derfor leser jeg med glede bloggen til Siri som har hatt et enormt prosjekt i så måte. Det er ting ved hennes måte å leve på som tiltaler meg. Jeg fant dette intervjuet i dag.

Livet mitt betår av et par - tre jobber, pendling og en masse oppgaver jeg ikke får gjort - pluss alt det moro som jeg ikke har ork til å gjøre. Her trengs en opprydding!

Hmmm... Lage liste, kanskje? Begynne med det som er viktig i livet. Ikke sant?

Burka for tv'n

Noen ganger kan jeg tydelig kjenne at livet inneholder for mange ting. Det har jeg kjent nå i vinter. Et nyttårsforsett her i huset var å se mindre tv. Jeg har hatt en lei tendens til å sette på tv'n når jeg kommer inn i stua og la den stå på - uten at det var noe jeg skulle se. Det er en gammal vane fra da jeg bodde alene. Lyd fra tv'n ga lissom litt liv til leiligheten.

En dag slang jeg en duk over tv'n.

I hele høst sto jeg opp tidlig for å se gamle episoder av Star Trek, hvilket var moro og kjempefornuftig. Men jeg har brukt for mange timer til å se på ting jeg egentlig ikke er så interessert i. Jeg har begynt å bruke nett-tv mer. Da bestemmer jeg meg for hva jeg ser, for jeg liker absolutt underholdning via skjerm.

I dag har jeg spilt en cd på morgenen med klassisk-aktig beroligende musikk. Nå har jeg slått på radioen for å høre om det er noe fornuftig på Ekko i dag.

Løsningen ble altså å henge en duk over tv for å gi meg sjøl et sekund lenger å vurdere om jeg skal slå det på. Det fungerer faktisk - lettlurt som jeg er.

LenaBeatrice sine blåbærmuffins

Jeg fikk lyst til å lage noe godis til kvelds og letet rundt i flere av mine favorittblogger etter noe som kunne passe til det som finnes i skapene en søndags kveld. Valget falt på LenaBeatrice sine blåbærmuffins. Jeg hadde kokosmel, egg, sukrinmelis, smør og frosne blåbær. Jeg har bare en dråpe fløte igjen og vil spare den til kaffen i morra tidlig, så jeg tok 8 spiseskjeer smelta smør i steden for 4 av hver.

 De ble så lekre som du ser på bildet her, og smakte deilig. Muffinsene må spises ut av papirformene, de slipper ikke taket frivillig ;)

Chili con carne

På dagens surfeferd fra blogg til blogg fant jeg oppskrift på nydelig chili con carne her hos LCHF-recept.

Mannen begynte å bli sulten og ble glad da jeg foreslo chili con carne fordi han godt kunne tenke seg bønner. Her måtte jeg skuffe ham og si at bønner ble det ikke. Derimot fylte jeg 'tomrommet' med våre selvplukka skogsopp. Han ble veldig fornøyd med resultatet.

Det har kommet en uhorvelig mengde oppskrifter til de siste par årene. Utrolig hvor lett det er å finne nye spennende oppskrifter og nye vrier på gammaldags mat. LCHF-bloggerne er utrolig flinke!

Det var traktkantareller jeg brukte. Et flott bilde jeg naska på nettet.

Nesten-moussaka

Stemningbilde fra dagens hovedmåltid kl 19.

Coop hadde ikke lammekjøttdeig, så det ble storfekjøttdeig. Jeg stekte den sammen med løk og hvitløk og tilsatte en boks hakka tomater etterhvert og lot det koke. Krydra med kanel, paprika, oregano m.m. Aubergin og squash ble skjært i skiver og lagt lagvis med kjøttsausen i min ildfaste UltraPro. Toppen fikk garnityr av Jarlsbergost. Det hele sto i ovnen på over 200 grader (230?) nærmere en time, iallfall over en halv, da var vi så sultne. Sqashen var 'al dente'. Det var vi fornøyde med.

Tilbehør: Salat av rucola, rødløk, rød paprika og tomat - olivenolje av ypperste kvalitet og balsamico. Dessuten fetaost og noen oliven.
Smakte himla godt!

Forøvrig i dag har jeg spist:
Kl 7.30 - 50 g gravlaks med litt sennepssaus
Kl 11.30 - 1 kokt egg med en teskje smør

Dessuten et par kopper kaffe med fløte.

Føler ikke at jeg har spist umorask i dag - heller.

Progesteronkrem

 Denne kremen ser kanskje beskjeden ut, men det er en krem med 1,7% naturlig progesteron. Den lages på utvalgte apotek i Norge. Siden det er naturlig progesteron, som ingen kan ta patent på, så er det ikke et verdensomspennende legemiddelkonserns prangende logo på tuben. Det kan jeg like.

Vi lever i en hverdag omgitt av hormonhermende stoffer. Disse stoffene hermer alltid etter østrogenene, som er en gruppe hormoner. Kroppene våre reagerer på at de får for mye østrogen, noe som gir ulike kjente og ukjente effekter. Jeg regner med at vitenskapen finner flere sammenhenger mellom uhelse og påvirkningen av hormonhermende stoffer de nærmeste 10 - 20 årene, og jeg trur at det blir mange dårlige nyheter.

For å dempe påvirkningen av østrogene kan man smøre med progesteronkrem fra eggløsning til menstruasjon, på tynne hudområder og veksle mellom hudområder for hver gang. Progesteronet i denne apotekerkremen er menneskeprogesteron. Se opp for dårlige etterlikninger av yamsrot etc.

Min første resept fikk jeg av dr Leif Ims gjennom Futhark forlag. Jeg kjøpte boka Naturlig hormonterapi for yngre kvinner. Der står det man trenger å vite. Mitt symptom 'ømme bryster før mens' forsvant som dugg for sola. Et godt tegn på at hormonene mine er blitt bedre balansert.