Nå er det nye året her!

Det nye året ble innleda med økologisk prosecco. Et tegn på at jeg ønsker å bli enda mer økofrik i 2016. Glassene er forresten munnblåste av lokal glassblåser.

Foreløpig føles det første steget inn i 2016 fint. Dagen har bestått av frokost, kaffe og tv så langt. Jeg tar et par slike dager til, jeg!

2016 - her kommer vi!

Det holder ikke med en skarve nyttårsrakett. Bildet viser kometen McNaught som susa forbi kloden vår i 2007. Kometen oppfører seg omtrent som tida; den kommer ikke tilbake igjen.

Rett foran nesene våre står et flunkende nytt år. Nå gjelder det å gripe øyeblikkene. Øyeblikk er nemlig hva dette året kommer til å bestå av. En lang rekke øyeblikk servert som jordbær på et strå.

Sist nyttår hadde jeg noen vage idéer om hva jeg skulle foreta meg i 2015. Noe har jeg fått til, men året ble selvsagt helt annerledes enn jeg trudde. Allikevel har jeg lyst til å skissere noe, noe som jeg vil få til eller noe som jeg vil 2016 skal inneholde.

Nyttår er tid for refleksjon og ro. I løpet av noen timer skal jeg rolig vandre inn i 2016.

Et godt nytt år ønsker jeg deg! 

Dokkestua

Jeg husker jeg ønska meg så inderlig en dokkestue. Dokkestuer er altfor dyre, sa foreldrene mine. Eller kaller vi det dokkehus? Uansett, en eller annen utfordra faren min til å bygge en til meg, og den utfordringa tok han. Han har aldri vært noen stor snekker, men jeg ble så utrolig glad for den fine dokkestua! Det var nesten som han trylla den fram til meg. Min far - trollmannen.

Den øverste delen i to etasjer var det første han laga. Et par år senere snekra han kjelleren. Den ble visst aldri tapetsert eller malt. Tapet og forheng på badet er rester jeg kan huske fra barndommens bolig.

Det var en drøm som ble oppfylt. Jeg syntes mitt hus var minst like fint som kjøpe-variantene. Dessuten ble etterhvert det viktige å være kreativ og lage alt av møbler og pynt som skulle inn i dokkestua. Huset har stått på kottet til foreldra mine siden 70-talet. Det var så morsomt å se det igjen. Tilfeldigvis kom barndomsvenninna mi på besøk så vi kunne innrede det igjen. Vi ble salig imponerte over alle små detaljer som vi kreerte i barndommen. En av søstrene mine lagde ting til meg, blant annet peisen som står i kjelleren. Den er laga av fyrstikkesker. I min barndom var upcycling og redesign helt avgjørende, selv om vi ikke kjente slike begreper. Kunsten å lage ting av doruller og fyrstikkesker ble virkelig satt pris på. Nå blir det rakka ned på, som om vi levde i armod og fornedrelse, vi som ikke er vokst opp med verken internett eller elektroniske spill. Som den ekte halvgamle dama jeg er, så mener jeg de unge i dag har mista noe viktig. (Alle generasjoner tenker visst sånn.)

Soverommet. Alle møbler er laget av små barnehender; søster, venninne og meg. Tapeten fantes på et rom i besteforeldrene sitt hus.

Kjelleren. Legg merke til skrivemaskinen av lego til venstre og den selvvevde plastik-rya på golvet. De lilla små stolene er laget av trådsneller. Trådsneller av tre.

Peisstua. Peisen er i rød mursten-stil, men altså av fyrstikkesker. Her er bok og kake på bordet, og julepynt på veggene. Det røde på veggen til høyre er laget av filt og er til å ha julekort oppi, til venstre ses julemotiv med rosa stearinlys. Legg også merke til akvariet på golvet.

Jeg trudde jeg skulle kikke på det for så å kaste det, men det hadde jeg ikke hjerte til. Jeg satt det ned i kjelleren. Det får stå der til en annen dag.

Kjemikalier i kroppen

Underkastelsen - nå kan den ses på NRK igjen:

http://tv.nrk.no/program/KOID75004408/underkastelsen

Det var ikke meg, men det var min ljå!

Slik hadde dama hengt opp den store ljåen. Flinke damen.

I går kunne dette leses på nettnyhetene.

Dame i bil observert i å forsyne seg av noe fra garasjen min natt til i går. Da jeg så inn i garasjen på morran, mangla det to ljåer; en liten og en stor. Den store fant jeg etterhvert i et tre i nærheten. Den lille kunne jeg lese i avisa hva var brukt til..

Liten ljå - stuttorv.

De 9 neste

Jeg ble utfordra av Anja til å svare på 10 spørsmål. Det var jo så gøy at jeg forsnakka meg på spørsmål 1. Se gårsdagens post/blogginnlegg. Jeg har prøvd å begrense meg i dag og her kommer de ni neste svara.

Du skal på en øde øy, hva tar du med deg? Det spørs selvsagt hvor lenge jeg skal være på denne øya og vilken breddegrad den ligger på, men jeg hadde satset på nakenbading, så badetøy ville være overflødig. La oss si det var en vakker sydhavsøy med ferskvannstilgang, så ville jeg tatt med meg fiskeutstyr, slirekniver og bryne, en stor pakke fyrstikker i tett plastemballasje, en lokal 'floraen i farger' og 'faunaen i farger', og en kikkert. Jeg ville ha tatt med meg mannen min og aller helst en liten båt med både årer og seil. Hvis det finnes en bok om hvordan overleve på en øde øy, så ville jeg gjerne hatt med den også. Eller kanskje en reiseskrivemaskin og nok papir til å skrive den sjøl.

Hva drømte du om å bli da du var barn? Jeg drømte om å bli en pen dame i lang kjole som satt og drakk te under parasoll i en vakker hage.

Om du hadde ubegrenset makt, en dag og kunne endre noe, hva ville du endre? Å, du store, hvor skal jeg begynne?! Jeg velger å ha redda kloden. Alt landbruk legges om til økologisk landbruk denne dagen, alle barn får skoletilbud, prevensjon blir lett tilgjendelig over hele kloden slik at befolkningsveksten stagnerer og på sikt går ned. (Vi bør være redd for den dagen vi blir 10 mrd!) Jeg ville ha stoppa forurensing og fortalt oss i vesten at fra i dag kan vi bare bruke en brøkdel av den energien vi forbruker. Jeg rakk visst ikke mer enn det den dagen.

Hvilke opplevelser skilte seg positivt ut i 2013? Å bli student var det mest sjelsettende for meg i fjor. Jeg trur det var positivt.

Hva skal bli annerledes for deg i 2014? Jeg vet ikke om noe som skal bli så annerledes. Kanskje tar jeg en info-detox. Hopper over nyheter (det er jo mest dårlige nyheter uansett) og skjærer brutalt ned på alt unødvendig som kommer utenfra og tar plass i hjernen. Det skal jo skikkelig lærdom inn der nå!

Hva liker du best ved deg selv? Jeg liker at jeg stort sett er blid, og at det ikke er så vanskelig å gjøre meg blid igjen hvis jeg skulle ha et anfall av noe annet.

Hvordan ville vennene dine beskrive deg? Jeg trur de syns jeg stadig finner på noe nytt, og ikke er så redd for å endre på livet mitt.

Hva er din beste side? At jeg har mange interesser og mange potensielle interesser. Det fører til at jeg holder kjedsomheten på avstand.

Hvordan ser en drømmedag ut? Det er den dagen jeg vinner 71 mill kroner (noen vant det her om dagen, jeg hadde nok klart meg med mindre) og jeg kan realisere mine drømmer om et stort kulturlandskapsprosjekt i en dal i Telemark. Gjenoppbygging av seter, kuer på beite og slike ting som normale mennesker ikke tenker at de skal bruke penger på i det hele tatt. I løpet av ca 5 år ville jeg har klart å bruke opp de millionene. Veldig mange mennesker må til for å fjerne siste 50 åras gjengroing, kyndige laftere som skal restaurere osv. Kanskje til og med oppkjøp av områder, og danning av stiftelse.

Det var det første som slo meg, men du tenkte kanskje på noe annet. Jeg har det nok altfor behagelig i hverdagen. En annen drømmedag vil være at noen kom og rydda, vaska, organiserte, ominnreda og generelt fiksa boligen. Der henger jeg fryktelig etter. Noen måtte gjerne ha kommet og anlagt hagen etter mine instruksjoner også. 

Anjas ti spørsmål, ved ett av dem

Anja har vært så søt og stilt meg 10 spørsmål, som jeg syns det er kjempegøy å svare på!

Etter glupsk ha kasta meg ut i spørsmål nr 1, ser jeg at jeg er så uhyre talatrengt at det holder lenge å poste kun dette svaret i første omgang. Jeg får svare videre i morra. Lover å jobbe intenst for å korte ned svarene. Nå skal jeg legge vin! Det er jo tross alt lørdagskveld.


Hvorfor blogger jeg?

Tja, det har jeg lurt på av og til også. Det starta høsten 2006 med ei venninne som snakka så varmt om blogging og at det var et slikt hyggelig miljø der ute i det digitale rommet. Etter å ha tenkt meg om en stund skapte jeg min første blogg og skrev min første post (det het ikke blogginnlegg på den tida) i januar 2007. Jeg kom kjapt i kontakt med mange av de samme som venninna mi hadde blitt kjent med. Og jaggu var det hyggelige mennesker! Alle la inn masse kommentarer hos hverandre, noen diskuterte heftig mens andre hadde en fantastisk humoristisk sans som de gladelig delte med alle. Jeg var absolutt en lettvekter, skrev ganske enkle poster. Flere av de andre hadde intellektuell tyngde og var særdeles samfunnsengasjerte.

10. mai 2010 skrev jeg min siste post på den bloggen, da hadde jeg skrevet lite en ganske lang periode. Miljøet var i endring, og jeg gikk tom for temaer.
Jeg må ha savna å skrive, for allerede 25. mai 2010 hadde jeg oppretta en ny blogg. Denne gangen med LCHF som tema. Det var iallfall planen. Du kan sjøl se hva den har blitt.

Blogging har endra seg veldig siden jeg starta. Det har blitt ufattelig mange flere bloggere, mange flere har det som inntektskilde og man har blitt mer fremmede for hverandre. Kommentarfelta brukes tildels på en helt annen måte. Noen skriver en del, men ikke nødvendigvis de som har en blogg. Forøvrig er det mest 'hei og hå' å lese der.

Til tross for endringa blogger jeg fortsatt, om enn litt lite for tida. Jeg liker å skrive er nok den viktigste grunnen. Dessuten føler jeg at jeg kjenner litt de som skriver noen av de bloggene jeg leser. En annen viktig ting, som har endra seg veldig, er at jeg følger blogger som har masse oppskrifter. I 2007 var det ikke så mange nyttige blogger.

Bloggverdenen har kanskje endra seg til å bli mindre forpliktanes? Og det er muligens helt greit. Det er fortsatt veldig hyggelig her i Blogglandia.

Grattis alla svenskar!

Gratulerer så mye med nasjonaldagen, alle svensker - halvsvensker og sverigevenner!

Om dere ikke går i tog, vifter med flagget og roper hurra, så spiser dere kanskje surströmning og smörgåstårta?

Et halvt århundre!

Det var i går det skjedde - overgangen fra et-sted-i-førtiåra til det brutale femtitalet. Men allerede i dag syns jeg 50 virker som et lite tall og absolutt til å leve med.

Heldige meg fikk besøk av to langveisfarende venninner i går, som atpåtil har passert magiske 50 og kunne berette om et helt normalt liv også etter fylte femti. Det beroliget meg.

Jeg tilbrakte store deler av dagen i går på Farris bad i Larvik. Det var første gang jeg var der og det var helt nydelig!

Varmtvannskulp med utsikt over Skagerak.

Den ene renna er iskald, den andre varm.

Jeg vandra rundt fra badstu til dampbad til svømmebasseng til solseng, og fatter ikke at tida gikk så fort! En tirsdag formiddag var det ikke mye folk der - rolig og deilig. Anbefales!

49 og 99,9% - SKRIK

Makan! Jøsses! HJÆLP!!!
Hva er det som skjer?

Lille meg har ikke fulgt med på vilken fart tida har, og den går sabla fort. I dag er nemlig siste dagen i hele mitt liv at jeg er i 40-åra. Bør jeg søke plass på gamlehjemmet eller bør jeg fortsette videre som om ingen ting har hendt? Innbille meg at jeg er tidlig i 30-åra og har framtida foran meg? For jeg har faktisk ikke forandra meg siden jeg var 30. Oppi hodet mitt er jeg den samme.

Vel, vel, alder er bare et tall. 50 er et rundt tall i et titallssystem. Vi kunne liksågodt hatt 12-tallssystem, og da hadde jeg bare såvidt runda 40. Kjempefint. Jeg stemmer for å legge om til 12-tallssystem.

Har helsa blitt dårligere de siste 10 årene? Nei, mye har blitt bedre etter kostomlegginga. Nesten alt er det samme. Jeg har fått noen grå hår, men jeg regner med at det kun er lekkert og vitner om klokskap ;) Naturen er så viselig innretta at om jeg har fått noen flere rynker, så ser jeg det ikke fordi langsyntheten har meldt sin ankomst.

I morra skal jeg ha en fredelig start på dagen. Jeg planlegger en tur på spa for å skape tid til ettertanke. Det trenger jeg sikkert. Kanskje jeg til og med fortjener det.

Vin-ku - ikke til å tru!

Møøøø!

Vi har fått nytt husdyr - en vin-ku :)

Denne smekre kua melker ikke melk, men den inneholder en pose med 3 liter hvitvin. Du kjenner igjen tappekrana? Den ser du rett under jurene som har fått seg en skikkelig uplift.


 

Kjøleskapet er stedet for en vitvinsku.

Kua er laget av bomullsstoff og har en glidelås i baken, så man kan ta ut og inn vinposene.

Lenge siden jeg har ledd så godt av en gave :)) Men den er jo veldig nyttig.

Regnskapets innspurt er endelig over

Mitt midlertidige kontor midt i stua.

Her kan du se restene av innspurten med regnskapet. Jeg har selvsagt en regnskapsfører, som også tar seg av selvangivelsen. Ellers hadde jeg aldri kommet i mål. Allikevel må jeg ha en viss orden selv, vilket ikke ligger helt naturlig for meg. Men jeg fikk faktisk litt skryt i år for å ha blitt flinkere!

Uansett, nå må etterlatenskapene etter innsatsen bli organisert. Det er hva jeg skal pusle med nå. Ikke at jeg har grusomt lyst, men jeg gleder meg til å få det overstått.

Jeg starter - nå! Gidder du å ta tida på meg?

Hoster som en gal!

For et par uker siden ble jeg forkjøla. Grundig smittet av Mannen som kom hjem fra årsmøte på andre siden av fjella. Det er helt greit med en liten forkjølelse. Helt greit. 

Men desserten liker jeg ikke - det som kommer etter forkjølelsen, altså: 'Den uendelige hoste.' 

Av legenstanden er den definert som astma - eller astmatisk reaksjon. Uansett, det er en hoste som får trimma magemusklene og forøvrig holder meg, Mannen og kattene våkne både dag og natt. Elendighet, med andre ord.

Siden starten på kostomleggingen min i 2005, har jeg sjeldnere og sjeldnere vært forkjøla. Ikke at jeg var det ofte før, men et par ganger i året var vanlig. For 20 år sida begynte astma/bronkitt-reaksjonen  å dukke opp etter forkjølelser.

Jeg ble forkjøla sist høst og fikk denne 'desserten' for første gang på mange år. Den har rett og slett vært borte i flere år uten at jeg har reflektert over det! Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har hatt flere utskeielser av høykarbo-art de siste 2-3 årene enn jeg hadde tidligere. 

Jeg trur rett og slett mine litt-for-ofte-utskeielser har satt meg tilbake helsemessig - og at helsa forbedra seg på punkter jeg ikke var klar over.

Har du efaringer eller kunnskaper om dette? Er det en sammenheng mellom LCHF og astma?

Julegaver

Velutstyrt og fornøyd.

 Årets julegaver gir forventninger om et langt høyere aktivitetsnivå i 2012 enn i fjor.

Jeg har aldri hatt vanskelig for å finne noe å ha på meg for en tur i skauen eller sykkeltur til badeplassen på sommeren. Andre årstider derimot er vrient. Men ikke etter denne julen!

Nå er jeg blitt velutstyrt med rød anorakk av økologisk bomull, lilla ullfleece-genser, svarte bukser i helsyntetisk stoff og støvler i brunt semska skinn - og nytt rosa og lilla ullunderøy fra Pierre Robert.

Og jaggu fikk jeg ikke truger også! Jeg er ingen skielsker. 99% av alle gangene jeg har hatt ski på bena har medført bakovergli og/eller ingen forovergli eller skrekkinngytende bratt terreng enten jeg skal opp eller ned. Slikt fører til elendig humør. Truger er en mye hyggeligere oppfinnelse enn ski.

Anorakkpiken 2012

Roald Amundsen skuer mot sydpolpunktet.

Med ønske om et fantastisk 2012!

ETTER EN RANGEL
av Jakob Sande

Jakob Sande 1906 - 1967

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visor meir i laddevinsrus,
men syngja åndelege songar på Zidons bedehus,
trur eg.
Alle kvinnfolk som eg møter skal eg sky som berre fan,
trur eg,
og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kapellan,
trur eg.
Eg skal sitja som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffi medan drøset går um åndelege ting,
trur eg.
Det skal ingen meir få sjå meg når det lid til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal leggja meg når grisen går til kvila i sitt bol,
og stå up når hanen flaksar og gjel i morgonsol,
trur eg.
Ja, i morgon skal eg byrgja på den gode veg, som sagt,
trur eg,
taka striden upp mot kjøtet og den heile djevlesmakt,
trur eg.
Men idag lyt det få vera, for eg er så spøkje tyrst
at eg mest må ha eit ølkrus til å læske meg på fyrst,
trur eg.

Jeg går bananas!

Til tross for bananer er stinne av raske karbohydrater, så kan vi synge om dem.

Electric banana band

Dette er noe av det beste som ble laget av barneprogram da jeg vokste opp. Heia Sverige!