I de siste åra har kostholdet mitt vært ganske dårlig. Noe bra og noe dårlig, men jeg har spist altfor mye av ting jeg ikke fordøyer så godt og som plager blodsukkeret, og som igjen trigger det dårlige humøret osv, osv. (Det er her min onde tvilling Iris dukker opp.)
Jeg dro en tur til legen som tok meg på alvor og tappet meg for masse blod. Heldigvis var blodet mitt i veldig god form, så jeg tenkte at da er det opptil meg sjøl å gjøre en innsats for mitt velbefinnende.
Jeg grep tak i kostholdet og starta på en ny reise til LCHF-land. Der hadde jeg jo hatt det så bra tidligere! Etter et par uker med litt fomling i starten så kjente jeg at hjernetåka letta. Plutselig kunne jeg snakke uten å stoppe og febrilsk lete etter ordene, jeg orka å gjøre ting og jaggu sitter jeg ikke her og skriver på bloggen min også.
Hva slags drivstoff jeg gir kroppen min er helt avgjørende for at jeg skal føle meg som et normalt menneske. Jeg kan velge å spise på meg hjernetåke, total slapphet, elendig humør, eller jeg kan velge annen mat og kjenne at hode, humør og kropp spiller på lag og er klar for innsats.
 |
| Min inspirasjonskilde. |
For å sette meg inn i LCHF igjen oppsøkte jeg Kostdoktorn, Dr. Andreas Eenfeldt. På nettsiden finnes massevis av filmer og intervjuer som har gitt meg det jeg har trengt av informasjon og inspirasjon til å gripe tak i meg sjøl.
Nå ser jeg lysere på framtida (det var virkelig mørkt) og griper tak i oppgaver på en gladere og mer energisk måte. Jeg måtte ustyrtelig langt ned for å starte prosessen med å karre meg opp. Det har bare gått en måned, og jeg trur oppturen skal fortsett en stund til.
