Økofrik-oppsummering

Jeg har gjort en del endringer i livet det siste året som kan gå under økofrik-merkelappen, og jeg har så lyst til å hvile litt på laurbærene.

• Jeg kjøpte meg varmkompostbinge til tross for at det er innsamling av våtorganisk avfall i kommunen. Da jeg skjønte at det ble kjørt i trailere til Sverige for sentralkompostering, ble jeg så skuffa og vred at jeg altså ordna meg sjøl.

Kompostbinge med utsikt.

•  Jeg har slutta med sjampo. Ingen mer plastflaske, ingen mer flytende, skummende stoff som jeg gnikker inn i håret. Ingen penger går med til dette overflødige produktet. Føler meg frigjort fra et produkt jeg var overbevist om at jeg måtte ha. Etter snart et år uten viser det seg at håret oppfører seg helt normalt.

•  Angående såpe har jeg også endra praksis. Jeg har gått over til såpestykker. Det finnes mange på markedet og jeg har hittil blitt mest fornøyd med de håndlaga. Mannen liker flytende såpe og jeg kjøper Weleda, som jeg oppfatter som et miljøtrygt alternativ.

• Til hudpleie bruker jeg kremer fra Weleda, men bruker mest smult tilsatt eterisk olje, kokosolje eller andre vegetabilske oljer. Jeg syns smult trekker seg best inn i huden, og bruker også det som base for min hjemmelagde deodorant.

 I sommer lagde jeg både yoghurt og kefir, i høst testa jeg ut melkesyregjæring av grønnsaker. Det første ble mer vellykka enn det siste, men jeg har ikke tenkt til å gi meg. Det viser seg at jeg reagerer på enkelte karbohydrater, og har unngått FODMAP noen måneder og funnet ut at det fungerer for meg. Jeg håper allikevel at jeg kan tåle egensyrna melkeprodukter senere.

I løpet av året har jeg begynt å renske ut av klesskapa mine. Jeg har mange klær og blir bare forvirra når jeg skal finne noe å ha på meg. Jeg har rydda vekk massevis av klær og tester ut åssen jeg liker å bare ha et lite utvalg. Det har fungert fint de 2-3 månedene jeg har hatt det sånn. Jeg føler meg faktisk letta, eller friere eller noe sånt. Kanskje jeg til og med føler meg smart! Med færre klær tilgjengelig trener jeg meg på å leve med færre ting, noe som absolutt er økofrikete.

Noe annet? Jo, jeg er andelsbonde. Henter økologiske egg, grønnsaker, kjøtt fra gården. Dessverre ble det for lite henting i høst fordi vi var opptatte, slitne og knapt hjemme.

Men i 2015!

Apropos 'Økofrik 2015'

Jeg fant en film i går om et par med liten datter som levde skikkelig økofrik i ett år. De bor i en leilighet i New York, og legger om livet totalt i tida prosjektet varer. Jeg er nesegrust imponert, men har ingen planer om å kopiere dem.

'No impact man' heter filmen og du finner den her.

Det finnes selvsagt en blogg også - her.

Uten slike 'spydspisser' som dette paret vil vi ikke utvikle oss. Noen må lete fram nye innfallsvinkler og teste ut nye tanker og idéer. Det er dessuten liten tvil om at vi er nødt til å endre livsstil i retning av mindre 'fotavtrykk'. Jeg visste ikke at folk i storby kunne ha noen valgmuligheter i så måte, men filmen viser hva de fikk til. Og det er ikke lite!

Ikke minst viser filmen at vi må tenke annerledes når byer skal utvikles. I filmen benytta de seg av lokalt produsert mat, men det er det ikke flusst av i New York. Tradisjonen med parsellhager må gjenopplives og tas hensyn til når byer fortettes. I filmen er det gåing og sykling som er hovedframkomstmidlene. Det tilrettelegges stadig mer for myke trafikanter i Norge, men det er fortsatt først og fremst bilen som får mest areal og mest omtanke. Vi kjører fryktelig mye bil, samtidig som Norges befolkning stadig blir tjukkere og lider i hopetal av muskel- og skjelettsjukdommer. Her må det være en åpenbar sammenheng.

Jeg ble spesielt imponert den ufattelig lille mengden søppel de produserte i filmen. Sjøl syns jeg søppelbøttene blir fulle på et blunk. Særlig den med plast. Vi sorterer plast i egne plastsekker her i kommunen. Gud bedre så mye plastemballasje som kommer inn i hjemmet mitt. Sekkene blir veldig fort fulle. Å leve ett år uten å produsere plastavfall må være en stor utfordring. Det blir jo ikke mindre plastavfall av at jeg legger det igjen i butikken, så da måtte jeg i tilfelle hele tida velge matvarer og annet uten emballasje. Kan det gå an?

Oppfordinga til deg er enkel: Se filmen!

Økofrik 2015

Jeg føler meg tøff i trynet og har begynt å fabulere om en 2015-utfordring, og tenker at jeg skal bli et hakk mer miljøvennlig enn det jeg er. I skrivende stund vurderer jeg det, inga avgjersle er teken.

For hva kan 'et hakk mer miljøvennlig' innebære? Skal jeg pusle med det på egenhånd eller skal jeg prøve å dra med meg noen? Jeg har ikke en gang begynt å tenke om jeg skal lage et reglement, men jeg må iallfall ha ting klarere for meg før jeg eventuelt setter i gang.

Jeg sorterer allerede søpla mi (det gjør vel alle) og jeg har elbil. Etter halvannet år med studier har jeg kjøpt minimalt, og så lenge jeg ikke har jobb kommer jeg heller ikke til å bruke nevneverdige mengder penger. Stop shop-prosjekt er dermed ikke så aktuelt.

Aldri sur?

Øyeblikkets hotteste idé er å ta Friluftslivets år 2015 på alvor. Er det noe jeg trenger så er det mer bevegelse og frisk luft.

Eller jeg kunne ha som mål å allerede starte med julegaver 2015, slik at jeg ferdig tidlig på høsten og kan slappe av hele desember?

Jeg kunne også ha bestemt meg for å ikke produsere søppel i ett år, men vet nesten ikke åssen jeg skulle gripe det an. Det er så godt som umulig å kjøpe dagligvarer uten en masse emballasje, og jeg kjenner at den kampen blir for stor for meg. Jeg kunne veie eller måle søpla, med tanke på å produsere mindre. Det er ingen dum idé.

Jeg skal tenke på saken - og sove på den.

Vintersuppe

Godt nytt år, alle!

I dag har jeg laget kjøttsuppe av den gammeldagse typen. Kjøttet kjøpte jeg i butikken, men alle grønnsakene kommer fra andelsgården Virgenes som er der jeg er andelsbonde.

Det er utrolig enkelt å lage. Jeg kjøpte en drøy kilo storfekjøtt av type ... ja, nå husker jeg visst ikke helt om det var høyrygg eller bog, men det er et større kjøttstykke. Jeg grep tak i fårikålkjelen og fylte med vann slik at det rakk akkurat over kjøttstykket. Det fikk koke med en kvast salvie, salt og pepper i halvannen times tid.

Mens det kokte, skar Mannen opp alle de deilig grønnsakene; vitkål, rødkål, kalrabi, gulrot og pasternakk. Det kan være smart å ta opp kjøttstykket og skjære det i passende biter, og la grønnsakene koke alene i 10 minutter. Tilbake i gryta med kjøttet og et par never oppskjært purre, og la det hele koke i 5 minutter til.

Da er rett og slett maten klar og er du kald når du begynner å spise, så kan jeg love deg at varmen vil spre seg i kropp og sjel og vare lenge.

Gryta henna mor. Legg merke til håndlaga smakeskje til høyre.

Suppa fikk et rosa skjær av rødkålen. Kanskje et argument for å få små kresne barn til å spise?