søndag 24. mai 2015

Ingefærdrikk som bruser - slik gjør du det


Hjemmelaga ingefærbrus

Ingefærdrikken er så god at den må du prøve. Den er veldig enkel å lage og tar knapt noe tid i det hele tatt. Du trenger ingefærrot, sukker og sitron eller lime.
Det er en gjæra drikk som jeg anser som helsedrikk som er naturlig probiotisk, iallfall når alt sukkeret er omdanna til organiske syrer og drikken blir syrlig og frisk med nydelig ingefærsmak.
Først lager du starteren:
3 ss revet/finhakka ingefær. Jeg velger økologisk og lar skallet være på.
3 ss sukker.
3 dl vann
Bruk et syltetøyglass eller lignende, men ikke noe av metall. Plast går fint. Ikke skru lokket hardt på. Legg det løst på eller sett et kaffefilter opp-ned på toppen, eller annet som gjør at det blir luft til starteren. Jeg måtte finne kreativ løsning for å ikke få altfor mange sukkermaur oppi...
La den stå et døgn før du mater den med en ss revet/finhakka ingefær og en ss sukker. Gjenta en gang i døgnet til starteren begynner å skumme og bruse, da har vi skapt liv og den er klar til bruk. Det tar noen dager. (Det blir nok starter til langt større mengder enn oppskriften. Hold liv i den og lag i flere omganger.) Sikkert avhengig av temperatur og annet. Muligens planetenes posisjoner - hva vet jeg.

Nå er du klar til å lage selve drikken:
Kok opp 4,5 dl vann med revet ingefær (3-5 cm av en rot avhengig av hvor sterk du vil ha den) og 3/4 dl (økologisk) sukker og 1 ts himalaya-/havsalt.
La det hele småkoke i 5 minutter, til alt sukkeret er oppløst og det begynner å lukte ingefær.
Ta av platen og tilsett 7,5 dl vann. Dette burde kjøle det ned, men la det ellers stå til det er nedkjølt.Tilsett en 3/4 dl lime/sitron og en halv kopp starter.
Hell over i en stort tett Norgesglass etc. , rør godt og skru på lokket.
La det stå på benken i 2-3 dager til det bruser. Når den er ferdig skal den lukte mildt gjæret/syrnet, og den skal bruse! Sil av og hell over på flasker og sett herligheten i kjøleskap hvor den vil ha lang holdbarhet. Den skal "piffe" når du åpner den og bør "luftes" regelmessig for at trykket ikke skal bli for stort. Men det er viktig at korken er på. Jeg har testa ut med løs kork og da blir den flat. (Noen siler av rusket før de kjøler ned, andre gjør det ved servering - bruk helst osteklede eller kaffefilter - unngå metallsil.) Ha alltid rene redskaper og flasker/glass. Vi ønsker å være sikre på at uvedkommende bakterier ikke lusker seg inn i drikken vår. Mugg har forresten svært vanskelige levevilkår her siden det dannes organiske syrer.
Dette er levende kulturer så her må man prøve seg litt frem, bruke nesa og smaksløkene. Tiden og smaken avhenger av temperatur, sukkertypen osv. Jeg liker at den ikke er søt, men sprudlende og frisk. Det er nesten så jeg foretrekker å drikke ingefærbrus i steden for vin. Det blir danna noe alkohol under prosessen, men ikke mer enn i kefir. Jeg har drukket ganske mye ingefærdrikk og er ikke blitt det fnugg beruset. Ingefærdrikken er en drikk som jeg liker å nippe til, smådrikke, ikke en tørstedrikk. Er man tørst, drikker man vann.
Det har slått meg at dette er forløperen eller originalen til det vi i dag kaller 'brus'. Men i moderne brus blir det tilsatt kullsyre, her dannes det som en naturlig prosess.
Hva skal vi kalle 'barnet'? Ingefærbrus, ingefærøl, ingefærdrikk, ingefærsoda?
Nydelig er den iallfall. Kast deg ut i det og lag familiens kommende yndlingskosedrikk!

x

onsdag 13. mai 2015

Emballasje + kildesortering = mareritt

Jeg kildesorterer så godt jeg kan. Dessverre har kildesorteringssystemet flere sider som gjør det hele komplisert og ufullstendig. Min husholdning består av to opplyste økofriker, som rett som det er bommer på hva slags avfall som skal sorteres hvor.

Her finner du en sorteringsgaid. Den er fin og oversiktlig, men består av så mye informasjon at det lett kan glippe. Dessuten er ikke all emballasje og avfall så lett å forstå hva er laget av, og dermed står jeg der med et eller annet i hånda og lurer på i hvilken fraksjon det skal sorteres.

Et par eksempler fra hverdagen:

Delfiafett:  Kjennes litt som metallfolie, eller det det papir? Eller kanskje plast? Eller alle tre tingene samtidig? Det står ingenting om resirkulering eller sortering.




Posen til kokosmasse føles som plast, og er plast. Tydelig merket som plastavfall til gjenvinning.




Siden jeg hardnakka påstår at både Mannen og jeg er oppegående mennesker, så lurer jeg på åssen det går med sorteringa hos dem som ikke er så bevisste og interesserte. Er søppelsorteringssystemet vårt for komplisert? Eller er det søpla vår som er for komplisert?

Hvor rent skal avfallet være? Vi er blitt opplærte til å skylle drikkekartonger, og det er ganske lett. Men hva med majonesposene, kaviartubene og annen emballasje hvor det nærmest krever en umenneskelig innsats for å fjerne alle matrester? Skal det gå i restavfall, da?

Da jeg forsto at det organiske avfallet som jeg la i søppeldunken blir sendt til Sverige, så skaffet jeg meg varmkompostbinge sporenstreks. Nå kjenner jeg på fortvilelsen over at jeg i for liten grad kan styre mengden emballasje som kommer inn i huset. Jeg var forresten en av dem  som rev av plasten på grønnsaker i butikkene for 20-25 år sida, og lot det bli liggende. Det var flere av oss, men aksjonen hadde tydeligvis ingen virkning. Nå er det mer plast enn noensinne i grønnsaksavdelingen.

Pakk det for all del inn i plast!

En del av matvarene jeg kjøper er faktisk uten emballasje, men jeg har selvsagt forbedringspotensiale. Men det er ikke hovedproblemet. Plast - fra vogge til grav - altså fra vi pumper opp olje av jordskorpa til vi strør brukte plastposer i havet og til det ender opp med at dyr dør av at de har spist plast osv. osv, er og blir et problem for klimaet og levende organismer, og dermed oss selv. Vi driter i eget rede.

Hvorfor er det ikke pålagt fra sentrale myndigheter at all emballasje skal kunne gjenvinnes og at den er merka? Det må nødvendigvis føre til ekstra mye restavfall og en god del forvirring og feilsortering. Grønt punkt og Emballasjeforeningen arbeider for mer miljø- og ressursvennlig emballasje, men jeg kan ikke se at de lykkes. Min opplevelse er at jeg drasser med meg mer og mer emballasje hjem fra butikken. Jeg produserer vanvittige mengder avfall - og jeg blir sinna av det!

Derimot blir jeg hoppende glad når jeg leser artikler om butikker hvor konseptet er 'ingen emballasje'. Butikk i Berlin og butikk i Oslo som går foran som spydspisser.

Oppfordring til leserne mine: Ta med kopp!
Legg et lite syltetøyglass med lokk i veska og/ eller en liten reisekopp. Slik kan du drikke både kaffe og vann der du ferdes uten å bruke engangsprodukter!

tirsdag 12. mai 2015

Fermentering

Jeg lagde yoghurt og kefir sist sommer, og var veldig fornøyd med det. Kefir var enklest å lage. Den sto på benken og godgjorde seg i et døgn. Yoghurt var mer omstendelig siden den skulle holdes varm en natt.

Etter perioden med fermentering av melk kjøpte jeg kombucha-moder og vannkefirkorn fra Hjemmeriet.dk. Kombucha er en merkelig sak. Smaker godt og sterkt. Jeg har to porsjoner á to liter på gang nå. Jeg smakte på dem i stad, og den ene var mye søtere enn den andre. Da tenker jeg at den ene moderen jeg har er svakere enn den andre. Muligens. Eller noe helt annet. Jeg lar gjerne kombuchaen stå og syrne en måneds tid.

Skummelt grums ligger i bunnen. Det er kulturen.

Fermentering er bakterier (og sopp, leser jeg også noen steder) som omdanner sukker til organisk syre. Omtrent som at vin blir til eddik.

Vannkefir går raskere å lage. Nå husker jeg ikke helt, for korna mine døde for en liten stund siden, men et par døgn, trur jeg. Vannkefir blir boblete og er friskt og deilig. Jeg savner vannkefirkorna. De døde fordi jeg tok en pause fra produksjonen og lot dem stå i kjøleskapet, sikkert uten nok mat. Akkja.

Vannkefir med rosiner og sitron. Syrlig og godt.
For å bøte på savnet har jeg laget ingefærøl - eller ingefærbrus er nok mer riktig. Jeg lagde min egen starter med revet ingefærrot, sukker og vann. Etter et par dager på kjøkkenbenken var den klar til å lage brus av. Det blir kjempegodt!

Se det bruser i glasset!
Jeg har prøvd meg på kefir igjen - den av melk. Men ikke med kultur fra Hjemmeriet denne gang. Jeg har får tilsendt kefirkorn for melk av privatperson. Den står på benken, og jeg har lukta på den, og det lukter ikke helt friskt. Den skal få stå til i morra, så skal jeg ta en avgjørelse.

I tillegg har jeg kjøpt flere kulturer fra Hjemmeriet som jeg skal teste smått om senn. Det ser ut til jeg har fått fullstendig dilla på fermentering! Det har forsåvidt Mannen også. Han brygger øl.


Mannen tapper.
Nå må ølen hvile en uke eller to.























torsdag 7. mai 2015

Joda, det skjer da noe.

Ikke at jeg er jysla produktiv, aktiv og energisk for tida, men det skal jeg kanskje ikke være heller. Det bør holde med sånn middels produktiv, aktiv og energisk med innslag av ren latskap.

Jeg har fortsatt ikke fått meg jobb, men jobber mange helger med min ekstrajobb. I tillegg sitter jeg eksamensvakt på et par videregående skoler nå i mai.


Så hva pusler jeg med?


Jeg rydder:

Jeg har levert ganske mye på brukt'n. Kottet har blitt bittelitt mer organisert og mindre stappfullt.


Sortering av bøker.
Det meste gis bort, noe får bli.


Det komplette kaos så langt øyet kan se.










Økt grad av organisering.














Kottet har vært vanskelig å komme seg inn i de siste månedene. Jeg har flytta ting fra andre steder i huset til kottet, på min vei til en ryddigere og mer oversiktlig hverdag. Med våren har det blitt varmere på loftet og atskillelig lettere å organisere her.


Jeg liner:

(Verbet 'å line' så dagens lys akkurat nå!)

Jeg har spunnet fire hespler med stry i vinter. Kvaliteten økte underveis. Nå ligger de i bløt og skal vaskes. Lina er skikkelig skitten!




Bildet viser første skyllevann. Noen forteller om 20 uten at vannet blir helt rent! Spesialsåpe i posen til høyre. Jeg skal ha i den etter noen skyllevann.

Linsesongen er i startfasen. I følge gammel tradisjon skal lin sås når heggen blomstrer. Vi planlegger å så onsdag, men det kommer an på været.


Før såing er det smart å sjekke livskraften i frøene. I denne kartongen har jeg sådd 100 frø. 94 har spira. Da øker jeg mengde frø/m2 i forhold til det ideelle som er 150g/10m2.





Denne linsorten heter 'Henryk' og gir veldig god fiberlin.


Jeg driver med mer enn rydding og lin, så det er ikke umulig det kommer enda en oppdateringspost.