Emballasje + kildesortering = mareritt

Jeg kildesorterer så godt jeg kan. Dessverre har kildesorteringssystemet flere sider som gjør det hele komplisert og ufullstendig. Min husholdning består av to opplyste økofriker, som rett som det er bommer på hva slags avfall som skal sorteres hvor.

Her finner du en sorteringsgaid. Den er fin og oversiktlig, men består av så mye informasjon at det lett kan glippe. Dessuten er ikke all emballasje og avfall så lett å forstå hva er laget av, og dermed står jeg der med et eller annet i hånda og lurer på i hvilken fraksjon det skal sorteres.

Et par eksempler fra hverdagen:

Delfiafett:  Kjennes litt som metallfolie, eller det det papir? Eller kanskje plast? Eller alle tre tingene samtidig? Det står ingenting om resirkulering eller sortering.




Posen til kokosmasse føles som plast, og er plast. Tydelig merket som plastavfall til gjenvinning.




Siden jeg hardnakka påstår at både Mannen og jeg er oppegående mennesker, så lurer jeg på åssen det går med sorteringa hos dem som ikke er så bevisste og interesserte. Er søppelsorteringssystemet vårt for komplisert? Eller er det søpla vår som er for komplisert?

Hvor rent skal avfallet være? Vi er blitt opplærte til å skylle drikkekartonger, og det er ganske lett. Men hva med majonesposene, kaviartubene og annen emballasje hvor det nærmest krever en umenneskelig innsats for å fjerne alle matrester? Skal det gå i restavfall, da?

Da jeg forsto at det organiske avfallet som jeg la i søppeldunken blir sendt til Sverige, så skaffet jeg meg varmkompostbinge sporenstreks. Nå kjenner jeg på fortvilelsen over at jeg i for liten grad kan styre mengden emballasje som kommer inn i huset. Jeg var forresten en av dem  som rev av plasten på grønnsaker i butikkene for 20-25 år sida, og lot det bli liggende. Det var flere av oss, men aksjonen hadde tydeligvis ingen virkning. Nå er det mer plast enn noensinne i grønnsaksavdelingen.

Pakk det for all del inn i plast!

En del av matvarene jeg kjøper er faktisk uten emballasje, men jeg har selvsagt forbedringspotensiale. Men det er ikke hovedproblemet. Plast - fra vogge til grav - altså fra vi pumper opp olje av jordskorpa til vi strør brukte plastposer i havet og til det ender opp med at dyr dør av at de har spist plast osv. osv, er og blir et problem for klimaet og levende organismer, og dermed oss selv. Vi driter i eget rede.

Hvorfor er det ikke pålagt fra sentrale myndigheter at all emballasje skal kunne gjenvinnes og at den er merka? Det må nødvendigvis føre til ekstra mye restavfall og en god del forvirring og feilsortering. Grønt punkt og Emballasjeforeningen arbeider for mer miljø- og ressursvennlig emballasje, men jeg kan ikke se at de lykkes. Min opplevelse er at jeg drasser med meg mer og mer emballasje hjem fra butikken. Jeg produserer vanvittige mengder avfall - og jeg blir sinna av det!

Derimot blir jeg hoppende glad når jeg leser artikler om butikker hvor konseptet er 'ingen emballasje'. Butikk i Berlin og butikk i Oslo som går foran som spydspisser.

Oppfordring til leserne mine: Ta med kopp!
Legg et lite syltetøyglass med lokk i veska og/ eller en liten reisekopp. Slik kan du drikke både kaffe og vann der du ferdes uten å bruke engangsprodukter!