Ferie er kun for de tøffeste

En ukes ferie hvor hele kostholdet skle ut, setter sine spor i kropp og sjel. Jeg fikk tilbake alle tegn til irritabel tarm, hvilket var skikkelig irriterende. Dessuten er jeg irritert på meg sjøl som godt kunne ha stått i mot noen av fristelsene.

Det er en stemme inni meg som sier at år jeg først har latt meg friste av kake og is, så kan jeg spise mer av det. Jeg kan starte på nytt neste dag. Stemmen tar selvsagt feil, men jeg krangler lissom ikke med den. Neste dag er jeg selvsagt på karbo-kjøret igjen og jeg har allerede lyst på mer. Mer av det jeg spiste før. Det er faktisk ganske merkelig, for til vanlig har jeg ikke lyst på godteri.

Det er kun én ting å gjøre: Komme meg tilbake til det kostholdet jeg trives best med. Det som gir meg velfungerende tarm, stabilt blodsukker og enklere hverdager.

Bildet viser Tornerose og jeg i dyp samtale.

Gårsdagens frokost

Dette var gårsdagens frokost. Stekt kjøttdeig med taco-krydder, en halv avokado, noen oliven og fetaost. De to siste tingene var helt overflødig og smakte ikke bra til taco-krydderet, så i dag spiste jeg bare kjøttdeig og avokado.

Jeg kan kunsten å småspise

Nei, nei, jeg er ikke småspist. Jeg har lett for å spise store måltider, men problemet er selvsagt at jeg har lyst til å spise litt mellom måltidene også. Det er dumt, når målet er å gå ned noen kilo.

Da jeg kom hjem i kveld strena jeg rett bort til kjøleskapet og åpna døra. Tydeligvis en vane som er enda større enn jeg frykta. Jeg har nemlig begynt å observere meg sjøl i kjølskapsituasjoner. De oppstår ofte.

Da jeg åpna kjøleskapet i stad, mens øynene søkte febrilsk etter noe å putte i munnen, så stoppet jeg meg sjøl. Jeg forklarte ganske strengt at her hadde jeg intet å gjøre, jeg hadde spist nok i dag og jeg kunne lage meg en kopp te. Det funka! Jeg lystra :-D Jippi!!