Tomatsuppe for skogsarbeidere

I dag har jeg vært skogsarbeider. Jeg har dratt grener etter meg og kasta dem høyt og langt. Etter noen timer med denslags fysiske utskeielser, var ( og i skrivende stund fortsatt er) jeg jammerlig sliten. Jeg jamrer meg. Klynk pip! Heldigvis var det sunt kroppsarbeid, og jeg slipper å dra på treningssenteret i dag.

Jeg ble både svett og kald av  av dagens dyst, så jeg begynte å tenke på suppe. En lang varm dusj førte til tanken på tomatsuppe:

1 boks tomater
1 boks storfekraft fra fryseboksen
Koke og røre.

1 boks kokosmelk
Røre til kokosmelka jevner seg.

Deretter brukte jeg stavmikser for å gjøre det hele smooooth.

Da jeg smakte til, så smakte det litt lite. Jeg tok oppi pepper, urtesalt, løkpulver, hvitløkpulver og tabasco. Det hjalp. Jeg burde absolutt ha starta med å frese litt løk og hvitløk, men dette var dagen for kjapp-mat.
Jeg husket på å hardkoke egg underveis.

Både Mannen og jeg var enige om at suppa ble knallgod.

Tomatsuppe med kraft, kokosmelk og egg. Mannen tar en liten brødskive ved siden av.

På besøk hos økomelk-produsenten

I ettermiddag var jeg på besøk hos en bonde som driver økologisk melkeproduksjon. I flaska på bildet er det en smaksprøve på fersk melk som verken er pasteurisert eller homogenisert. Den smaker selvsagt utmerket, og bittelitt annerledes enn butikk-melk. Litt rundere i smaken? Litt mer smak? Kjemisk er den et annet produkt enn melka vi kjøper.

Det var en hyggelig stemning i fjøset. Kuene ruslet litt rundt, lå på høyet, spiste og virket fornøyde. Ingen rauting. Kalvene (som ikke får melk av mor når det er melkeproduksjon) var sammen i små og litt større flokker i innhegninger. 

Kuene går ute hver dag, hele året, iallfall hvis de har lyst. Fjøset er åpent slik at det er frisk luft der. Det lukta forsiktig fjøs, ikke stramt som det pleier å gjøre. 

Jeg har vært i andre fjøs hvor kuene står bindt i hver sin bås hele døgnet. Noen har en strømførende metall-dings over nakken så de ikke skal prøve å bevege seg. Et trist syn. Jeg vil at husdyra våre skal ha gode liv, selvom vi skal melke dem og spise dem. De skal leve godt den tida de lever.

Her ligger en gjeng fornøyde halvstore kalver. Det hersket er rolig stemning i fjøset. Kalvene var nysgjerrige, og litt skvetne. Særlig mobiltelefonen min var skummel,  den sa 'klikk' da jeg knipsa.

Afromoves - uført av stiv stokk med tomt hode

Jeg har nylig begynt å trene på et treningssenter, og i dag skulle jeg prøve noe nytt: Afromoves!

Herlig musikk og stilige bevegelser - helt til jeg skulle få kroppen min til å kopiere trenerens heftige tramping, spretting, vri og svung.  Min kropp ville absolutt ikke utøve disse besynderlige øvelsene. Nix. Nei.

Afromoves. Bildet er naska på internett.

Bevegelsene gjentok seg og etterhvert skimtet jeg et mønster, men jeg hang overhodet ikke med på noen som helst slags måte. Jeg prøvde å spasere i samme møster som de andre, men kom ut av det hele tida. Åssen kan man trene og tenke samtidig? Det må være en umulighet. Jeg begynte å glede meg til dusjen - uten at jeg blitt det granne svett.

Heldigvis slapp jeg å stå som en idiot blant treningsglade mennesker i mer enn en halv time, og heldigvis fant jeg ut at jeg skulle bruke en halv time på ellipsemaskin/cross trainer. Da ble jeg svett og fornøyd. For jeg dro jo dit for å trene, ikke surmule.

Dagens frokost

En rolig mandag formiddag. Etter et par kopper kaffe lagde jeg frokost kl 10 - og spiste den 3 minutter senere. Frokost i lavkarbolivet kan være raske å lage.

Frokosten består av ønsket mengde påleggsskiver. Disse var ganske magre så jeg lå på en god dæsj majones, litt dijonsennep og ruccola. Smakte deilig. Jeg får se hvor lenge det holder meg mett.

Skal snart på jobb og bør ha med meg en matbit dit. Må se hva jeg finner i skapene.

-------------------------

Kommentar kl 18.30:
Plutselig ble det ikke tid til å lage mat å ha med på jobb, så der drakk jeg en kopp cappucino. Det romla i magen og jeg kjente meg litt sulten den siste timen på jobb, men energien var jevn og god. Middagen var ferdig spist klokka seks. 

Hønsebuljong - hjemmelaget

 I frysedisken på helsekostbutikken fant jeg en økologisk oppdrettet høne fra mitt eget fylke. Den var død og på alle måter klar til å koke - og det satte jeg i gang med. Opp i gryta med deg, sa jeg til høna. Jeg ville både ha kokt hønsekjøtt og -kraft.

     Her ligger ho klar i frossen tilstand. Helte på vann så det dekte hele fuglen.

Jeg gjorde omtrent som det stod på pakka, men jeg fjerna ikke fettet. Jeg brukte det velkokte hønsekjøttet til suppe samme dagen sammen med halvparten av krafta. Resten av krafta har jeg i fryseboksen til en annen dag. Den er utmerket når jeg skal lage tom kha gai - thailandsk kyllingsuppe.

Hjemmelaget hønsebuljong/hønsekraft (eller hva du kaller det) kan brukes overalt der det står hønsebuljong i oppskriften. Til å begynne med lurte jeg på hvor mye kraft jeg skulle ha oppi når det står '2 buljongterninger og 1 liter vann' i oppskriften. Jeg fant raskt ut at det ikke var så viktig. Pass på at det blir nok væske til retten, men hvor konsentrert selve krafta er viste seg å være mindre viktig. Iallfall for meg som er en hverdagsmatlager, ingen gourmet-kokk.

'Latteria' - automat for upasteurisert melk

Jeg var i Italia i høst, blant annet i en landsby ikke så langt fra Lucca i Toscana. På en parkeringsplass der så jeg et skur, en liten bygning jeg ville undersøke nærmere.

Til min store overraskelse var det en selvbetjent melkeautomat for upasteurisert melk. Her kan man putte på penger for å ta ut en ren plastflaske hvis du trenger det, og deretter putte på penger for å fylle opp flaska.

                              
                                    Pene, rene flasker.

                                    Her kan du tappe melk på flaska.

                               

                              Etter hva jeg forstår en liste som viser siste rensing eller påfylling?

 Prensentasjon av bøndene som leverer melka. Ser ut som glade kuer - og bønder.



Jeg syns dette er et fantastisk tiltak, og som viser at det er mulig å få til ting når nok mennesker er interesserte. Jeg vet ikke historien bak automaten eller om dette er vanlig i Italia (eller andre land), ikke vet jeg om det er vanlig å drikke melka eller om det er en tradisjon på å lage spesielle matretter, som bare kan lages av upasteurisert melk.

Kaffe med kokos-fløte

Jeg bruker gjerne kremfløte i kaffen, men tenker at det vil være nyttig for meg å dempe inntaket av melkeprodukter. Tidligere har jeg prøvd med kokosolje. Den la seg som et lag på toppen og ble så varm at jeg brant meg da jeg skulle drikke.

Etter inspirasjon fra Fristendelavkarbo så ville jeg prøve kokosmelk. Jeg tok en boks fra skapet som jeg har kjøpt i en innvandrerbutikk (jeg håper det er et ord vi fortsatt liker. Jeg mener det er et hedersord.) Det står 'Cocos creme' på den, og det var en homogen, tjukk kokosmelk. Vanligvis når jeg åpner en kokosmelkboks så er det fast stoff i den ene enden og tynt vann i den andre. Denne var annerledes og klar til bruk i kaffen!

Smakte fortreffelig!

Jeg lurer på om det går an å fryse ned. Noen som har erfaring?

Tar du omega 3-fettsyrer?

                                          Hjemmets to flasker tran.


Jeg visste ikke at det sto så ille til med produksjonen av omega 3-kapsler. For tida har jeg gått over til tran med sitronsmak, men for et år eller to siden var det norsk tran som fikk sterk kritikk. Så nå kjenner jeg usikkerhetens klamme hånd grafse etter meg.

Les gjerne disse to artiklene. De er dessverre ikke oppløftende. 

 Harske omega 3-kapsler

 Fiskeolje fra Peru


Jeg føler meg naiv når jeg leser det. Jeg trudde fiskeoljeproduksjonen var overveiende norsk. Kanskje det også er harsk, helseskadelig fiskeolje fra Peru i trana jeg tar? Jeg blir veldig usikker på om jeg skal ta tran eller annet fiskeoljetilskudd lenger. Vi blir jo anbefalt å ta et slikt tilskudd, men hva skal jeg velge?

Tar du tran eller omega 3-kapsler?

Feil fløte

Av og til, når man sender andre ut på oppdrag, og det er søndag slik at man havner på bensinstasjonen, så kan man komme hjem med noen helt utrolige produkter som man ikke visste at ekstisterte.

Mannen skulle kjøpe vanlig fløte, men det hadde de ikke, så han kjøpe 'lett dessertfløte'. Ok, tenkte jeg. Uten å lese på boksen helte jeg en skvett i kaffen min. Bildet viser resultatet: Kaffe med og uten Tines lett dessertfløte.

Jeg helte selvsagt ut guffa i vasken, både kaffen med den klumpete fløten og resten av boksen med fløte. Tine klager over at de ikke har nok fett til å lage smør av. Hvis de hadde sluttet å sløse bort fettet på slike totalt ubrukelig og unaturlige produkter, så hadde de iallfall kunnet produsere mer smør.

Hva dette produktet inneholder kan man lese på Tines nettsider her: http://www.tine.no/produkter/flote/158323.cms?tine-lett-dessertflote

Kraft gir krefter

Med jevne mellomrom koker jeg kraft av såkalt kraftben som jeg finner i frysedisken i butikken. Jeg ser alltid etter de med mest marg. De selges i poser på en kilo, trur jeg. Jeg pleier å tine dem før jeg koker dem i vann. Lenge - veldig lenge. Mange timer, faktisk. Noen ganger får jeg ikke kokt mer enn et par timer før jeg må ut av huset. Da fortsetter jeg når jeg kommer hjem eller dagen etter. Det blir sikkert fem timer koking tilsammen.
Bena skal kokes rene for kjøtt og marg, først da er de klare.

Noen ganger har jeg oppi sellerirot, perillerot og annet som gir smak, men oftest lager jeg kun kraft av bena. Den blir lettere å lage hva som helst av, syns jeg.

Hvis det blir mye vann/kraft, så lar jeg den koke inn litt etter at jeg har tatt opp bena. Rett og slett for at krafta da tar mindre plass i fryseboksen. Før jeg heller det over i porsjonsbegre og putter de i fryseboksen, så bruker jeg stavmikseren for å jevne det hele. Da er selvsagt krafta avkjølet, men ikke veldig kald. Når krafta blir kald stivner fettet i et lag på toppen.

Krafta kan tas direkte ut av fryseboksen og hives oppi suppe eller du kan lage saus av den.

Visst er det vakkert med kornåkre

Jeg nyter absolutt synet av kornåkre, men kornprodukter er ikke lenger en del av kostholdet mitt.

Hver gang jeg finner ny forskning angående korn, så handler det om hvordan kroppen vår knapt kan nyttegjøre seg av næringsstoffene og at det attpåtil skaper massevis av helseproblemer - på kort og lang sikt - for veldig mange av oss, kanskje alle. Selv om mange bedyrer at de ikke kan leve uten sitt daglige brød, og nekter hårdnakka for muligheten for at nettopp brødet kan være en av hovedårsakene til deres skrantende helse.

Har du ikke lest dette innlegget på bloggen til Pål Jåbekk, så les det nå!

http://paljabekk.blogspot.com/2011/10/veien-til-god-helse-korn.html