Joda, det skjer da noe.

Ikke at jeg er jysla produktiv, aktiv og energisk for tida, men det skal jeg kanskje ikke være heller. Det bør holde med sånn middels produktiv, aktiv og energisk med innslag av ren latskap.

Jeg har fortsatt ikke fått meg jobb, men jobber mange helger med min ekstrajobb. I tillegg sitter jeg eksamensvakt på et par videregående skoler nå i mai.

Så hva pusler jeg med?

Jeg rydder:
Jeg har levert ganske mye på brukt'n. Kottet har blitt bittelitt mer organisert og mindre stappfullt.

Sortering av bøker.

Det meste gis bort, noe får bli.

Det komplette kaos så langt øyet kan se.

Økt grad av organisering.

Kottet har vært vanskelig å komme seg inn i de siste månedene. Jeg har flytta ting fra andre steder i huset til kottet, på min vei til en ryddigere og mer oversiktlig hverdag. Med våren har det blitt varmere på loftet og atskillelig lettere å organisere her.


Jeg liner:
(Verbet 'å line' så dagens lys akkurat nå!)

Jeg har spunnet fire hespler med stry i vinter. Kvaliteten økte underveis. Nå ligger de i bløt og skal vaskes. Lina er skikkelig skitten!

Bildet viser første skyllevann. Noen forteller om 20 uten at vannet blir helt rent! Spesialsåpe i posen til høyre. Jeg skal ha i den etter noen skyllevann.

Linsesongen er i startfasen. I følge gammel tradisjon skal lin sås når heggen blomstrer. Vi planlegger å så onsdag, men det kommer an på været.

Før såing er det smart å sjekke livskraften i frøene. I denne kartongen har jeg sådd 100 frø. 94 har spira. Da øker jeg mengde frø/m2 i forhold til det ideelle som er 150g/10m2.

Denne linsorten heter 'Henryk' og gir veldig god fiberlin.

Jeg driver med mer enn rydding og lin, så det er ikke umulig det kommer enda en oppdateringspost. 

Å spinne - spinner - spant - har spunnet

 Slik ser det ut når jeg spinner.

Jeg bruker stry, de grove fiberne.

Her kan du se så mye rester det er fra linstenglene.

Mye av disse restene havner i fanget. Smart å ha et lite håndkle der.

Snella er full - 

- og da vikler jeg tråden rundt et hespetre.

Viktig å knyte tråder på fire steder før man tar av, også tvinner det seg slik i et hespe.

Min første hespe

Dette er min aller, aller første linhespe. Jeg har spunnet mine første metre med lin. Det var jammen ikke lett. Ikke spør om det er vanskeligere enn å spinne med ull, for det har jeg aldri gjort.

Jeg har brukt de korte, grove fibrene som kalles 'stry' som inneholder en del rusk fra strået. Du kan se det når du kikker godt etter på bildet. Garnet er ujamt, noen store klumper og noe helt tynt. Jeg satser på å bli så god at jeg klarer å spinne jevnt - om en stund.

Av stry kan man veve strie til striskjorta. I riktig gamle dager brukte man den grove striskjorta som var ubehagelig å ha på seg, iallfall til den er brukt en stund. Husbonden lot gjerne drengen 'gå den inn' før han sjøl tok den i bruk.


Jeg skal spinne mer og etter hvert også langlin, de lange finere fibrene. Drømmen er å veve et håndkle med min egen lin, så da jeg jammen lære meg å veve også!

Pus poserer med linhespe.

Lin - røting og kapeller

Siden sist har linen blitt høsta, tørka og frøkapslene har blitt sortert ut, og deretter har linen blitt lagt utover gresset, som vises på bildene her. Røting eller røyting kalles prosessen, og er en liten forråtnelsesprosess. Sopp fra bakken tar tak linen og gjør det lettere å ta ut fibrene.

Linen skal røtes på begge sider og blir snudd ved hjelp av et kosteskaft. Noen dager til og den kan settes i kapeller for å tørke og dermed stoppe røtingsprosessen.

Her settes lina opp i kapeller. De krøllete røttene griper tak i gresset slik at kapellene blir stående. Iallfall til det kommer skikkelig vind.

Vi vrir dem rundt med hånda på toppen og knyter en snor rundt.

Lin i kapeller.

Linhøsting

Lin fra egen åker.

Halvparten er høsta.

Jeg høsta min bittelille linåker her hjemme i går. Den var langt mer glissen og hadde ikke vokst seg så høy som lina på kurs-linåkeren. Det kan være mange årsaker til det: Jordsmonn, næringsstatus, frø, tørke og masse mer.

Lina røskes opp av bakken. Veldig viktig å få med røttene. Lirk først, røsk deretter.

Slik skal det gjøres.

Hyssing & saks - eventuelt hansker.

Rist eller slå av jord som henger på røttene.

Fire bunker lin legges i kryss og bindes sammen.

Linhøsting krever minimalt med utstyr. Det er best å høste lin når det ikke regner.

Når lina er bunta sammen skal de henge til tørk utendørs et par uker, for eksempel på enkle hesjer.

Jeg hang mine inn i syrinbuskaset. Der fant jeg et par passende grener.

Markens grøde

Til tross for meget nedbørsfattig vår og sommer, er det flere ting som vokser og trives her hos meg.

 Flere av kvistene på det fletta piletreet skyter skudd. Noen ser halvdøde ut, men jeg tar tida til hjelp: Angstfylt og utålmodig venter jeg.

Mange skudd nede i bunnen her.

 Linåkeren fikk en trang start. Kanskje sådde jeg for få frø, kanskje vanna jeg for lite og kanskje har pus rulla seg for mye her mens plantene var små.

Usedvanlig vakre linblomster.

Moskuskattost - vite og rosa

Yrende liv i drivhuset.

Drivhuset er 98% ferdig og dermed tatt i bruk. Pussing av mur, sette i to glass, oppussing av teakdøra og et par andre ting gjenstår. Det viktigste er at det er fullt av planter. Både Mannen og jeg har sådd. Det kan bli store mengder tomater i år. Små røde og små gule. Jeg gleder meg.

Linjente in spe

Noen få cm høye linplanter - sist onsdag.

Jeg er tårevått imponert over at det går an å lage fantastisk stoff av planter. Ull er lett å forstå, men lin er nærmest et mysterium. Folk har drevet med det i tusenvis av år og det krever masse kunnskap og arbeid. Nå skal jeg gå i fotspora til forfedrene våres. Jeg planlegger å lære dyrking, bereding og spinning i løpet av året.

Frøa er sådd og de har spirt og vokst. De trenger vann når de er sådd, men er ganske nøysomme både når det gjelder vann næring.

5. mai sådde vi frø. Vi har hver vår lille åker på 15 kvadratmeter. Jorda brukes hvert år til lin, så vi gjødsel med nitrogen-lav kunstgjødsel.

Linjente poserer med sauegjerde.

For å gi linplantene støtte når de vokser, så bruker vi sauegjerde. Det rulles utover åkeren og holdes fast med trepinner. Sauegjerdet kan flyttes oppover trepinnene etter som plantene strekker seg.

Alt er klart på åkeren. Nå kan vi bare vente til frøa spirer.

Det finnes to typer linfrø. Jeg er ennå ikke sikker på om det er underarter, arter eller bare genetiske forskjeller uten at de har fått eget botanisk navn. Jeg trur det siste.

Den ene typen er spinnelin, som vi har sådd her. Den andre er oljelin, som brukes for å utvinne linolje. Lin lyder det botaniske navnet

Linum usitatissimum, iallfall spinnelin.

Impecta har 'spånadslin'. Jeg kjøpte først en pose herfra for å så i hagen, før jeg begynte på linkurs. Blir spennende å se om det er forskjell på plantene.

Litt senere: Jeg fant veldig ryddig informasjon på Naturhistorisk museum.

Kuene lovte å passe på linåkeren når vi ikke er der.