Enga mi - september

Enga ble sådd i sommer slik at det ikke var meninga at alt skulle blomstre, men at det skulle spire og etablere seg med et rotsystem. Utrolig mange arter har gjort nettopp dét!

Her kan enga skimtes som et rektangel i plenen

Hekken ble også anlagt i sommer. Den består av en hel masse aronia - svartsurbær - og fire morelltrær. Jeg er sikker på at det blir kirsebærlikør til neste jul! I år ble det kun to kirsebær, hvorav fuglene spiste begge.


To uklare bilder av engstorkenebb og engsmelle. Håper å se dem klarere til neste sommer.

I tillegg til arter jeg sådde har flere vanlige arter etabert seg helt på egen hånd. De som ikke tåler slått vil etterhvert forsvinne. Jeg fikk aldri somla meg til å plante inn planter fra veikantene, men det kan jeg jo gjøre til neste år!




Å anlegge eng er ikke tidkrevende, men det går flere år før den vil ligne en ekte slåtteeng.

Tørkerullens farvel

Nix mer tørkerull.

På Grønne hensikters oppfordring har jeg testa ut livet uten tørkerull. Jeg flytta stativ med rull vekk til den andre siden av kjøkkenet sånn at jeg måtte tenke meg om før jeg brukte den.

Underlig hvor avhengig jeg har vært av tørkepapir. Til diverse tørking av søl på benk, komfyr, golv, snyting, plukke opp rester etter død mus på golvet osb, osb.

Utrolig nok gikk det helt greit å avvende seg, og nå lurer jeg på om stativet bø r bli med neste tur til brukt'n. Jeg holder på å fylle opp enda en eske med ting jeg strengt tatt ikke trenger.

I stedenfor tørkepapir bruker jeg kluter. De vanlige kjøkkenklutene mine. De har kommet seg opp fra en mørk tilværelse i skuffen til et fargerikt fellesskap i en gammal beholder på benken.

Kul bøtte med kluter.

 Nå bytter jeg kjøkkenklut langt oftere, hvilket er bra for meg.

Når det gjelder snyting har jeg dratt fram stofflommetørklærne fra dypet av skapet. Det har kommet til heder og verdighet. Jeg bruker dem også til å ha i veska for diverse bruk. I stedenfor serviett f.eks.

Stemningsbilde fra kjøkkenbenken

Dagens surdeigsbrød

 I dag sprakk de veldig opp på toppen.

Jeg pleier å ha høy temperatur de første 5 minuttene, og deretter skru ned til 175 grader. De pleier å sprekke litt, men ikke totalrevne som i dag. Hva kan grunnen være? Tenke, tenke.

1. Kanskje var de ikke ferdig heva. (Meget sannsynlig)
2. Kanskje er de ikke så lurt med sterk varme først allikevel, fordi de uansett vil heve litt etter de første 5 minuttene? Og at de danner skorpe på de 5 minuttene? (Også meget mulig)
3. Eller var det planetenes ugunstige posisjoner? Jupiter på 63 grader i rompa på Pluto? (Meget usannsynlig)

Jeg slenger alltid inn en skvett vann når jeg setter dem inn i ovnen. Uten at jeg aner hva dette vannet skal utføre der inne. 

Tre nystekte.

Sprakk voldsomt opp.

Siden det ofte blir en bit tørt brød igjen som ikke blir spist, tok jeg små former i dag. Jeg har bare to små former og måtte bruke en ildfast form til det tredje brødet. Deigmengden passer til to store former. Det siste brødet ble dermed av den flate typen. Det sprakk nesten ikke. Kanskje formene rett og slett er for små?

Uansett; jeg ønsker meg en liten brødform til. Siden det er Mannen som er den store brødharen her i huset, så er det kanskje han som får kjøpe.

KonMaris tellekanter

Noen som har sett hvordan japanske KonMari legger sammen klærne sine? HER kan du kikke for inspirasjon.

Jeg har aldri vært opptatt av tellekanter og trusebretting. Klærne mine lever sitt eget liv der inne i skapet. Som den oppvakte leser har fått med seg har jeg rydda litt i skapet mitt tidligere i år, men jeg innførte ikke tellekanter.

Men miraklenes tid er ikke forbi. Se hvor inspirert jeg ble av KonMari:

Drøssevis av strømpebukser.

Et utvalg stømpebukser får bli i skapet.

Truser og sokker i stram giv akt.

 

Singletter og langerma.

Flere kurver ble tomme!

Oppmuntrende tilrop fra Pus må ikke undervurderes.

Fryse ned kraft uten plast

Jeg har mange plastbokser til å fryse ned mat i, men finnes det noe annet som er like egna?

Først tenkte jeg på norgesglass og andre glass med lokk, men jeg må innrømme at jeg er redd for at det skal knuse. Enten i fryseboksen eller fordi jeg setter iskaldt glass med kraft fra meg på benken med et smell. Sånn kan jeg nemlig finne på å gjøre. Ikke for at jeg planlegger å gjøre sånt, men fordi det bare blir sånn. Jeg pleier å skylde på planetenes posisjoner - de har jo sterk innvirkning på oss, må vite ;)

Etter å ha fantasert om knust glass på feil sted en stund, så - EUREKA! Melkekartonger, tenkte jeg, må jo være midt i blinken!

Her ser du dem. To melkekartonger fylt nesten til randen med nykokt hønsekraft. Jeg teipa dem sammen med fryseteip og skrev på aktuell informasjon.

Veldig fornøyd med meg sjøl med dette alternativet til plastboksene. Det blir en ekstra gjenbruk av kartongene som jeg uansett kjøper, før de går til resirkulering.