Hjemmelaget deodorant

Innpakka nyinnspurte føtter

Siden midten av tenåra har jeg brukt STOP24, antiperspirant i kremform. Både under armer, på føtter og de siste åra (pga tyngdekraften) under brystene. Det er ikke noe kult å svette mye og stinke i løpet av dagen og få digre svetteringer under armene. Jeg er lærte tidlig at singlet er smartere enn t-trøye og at mønster er langt bedre enn ensfarga. Dessuten har jeg pleid å svette en del i henda og har unngått det når jeg har smurt meg.

Som jeg regner med at alle har fått med seg, så bygger antiperspiranter på aluminiumsforbindelser. Aluminium er verken er bra for miljøet eller kroppen. Dessuten er det visstnok ofte funnet disse aluminiumsforbindelsene i kreftsvulster i bryster. Guffent for meg som har smurt meg under brystene med STOP24 i mangfoldige år. Akkja.

Hos Kraftmamma fant jeg oppskrift på hjemmlaget deodorant og følte meg oppfordra til å teste ut, så nå er jeg i gang!

Jeg starta med å slutte med antiperspiranten, og har brukt kun kjøpe-deo den siste uka. Det har gått greit, men jeg må gjerne vaske meg under armene to ganger per dag viss jeg ikke skal stinke.

I går kveld rørte jeg sammen kokosolje (som jeg varmet i vannbad) og natron. Det ble litt klumpete, så jeg burde kanskje ikke ha gjort kokosolja flytende? Jeg rørte grundig og satte den på badet. I dag var den fin og fast og jeg smurte både føtter og armhuler. Nå venter jeg spent på resultatet. Stink eller ikke stink? Følg med i neste kapitel!

Puh!

Stresset mitt er nok atskillelig større enn jeg har forstått. For tre-fire dager siden tok et eller annet virus tak i meg og sendte meg til sengs. Jeg har fortsatt feber og hoster og føler meg ganske elendig. Kroppen tok tydeligvis gladelig i mot viruset for å få meg til å skjønne at jeg skal roe meg ned. Jeg får ta det til etterretning. Det kan umulig være tilfeldig at det skjer rett etter en hektisk periode. De to-tre forrige gangene jeg har fått tilsvarende sjuke, har jeg også hatt en voldsomt masete periode i forkant.

100dagerutfordringen må legges på hylla. Jeg burde heller utfordre meg til å skape ro i kropp og sjel, få kroppen til å produsere mindre stresshormoner enn å kjøre på med flere krav.

På begge disse oversiktene finner jeg kjente symptomer. 'Astma' legger jeg spesielt merke til. Tidligere har jeg tenkt at noen får akutt astmaanfall i en akutt stressa situasjon, men nå tenker jeg at langvarig stress øker muligheten for å reagere astmatisk når vanlig forkjølelse- og influensavirus entrer kroppen. At stress reduserer immunforsvaret er godt kjent, og jeg trur jeg er råka av begge deler.

Nå skal jeg rusle inn i dusjen og vaske av meg de siste timenes febersvette - og deretter hente Mannen som har vært på studietur denne uka. Gleder meg!

Rolig 17. mai

I dag har jeg nesten ikke gjort noen ting. Jeg har lest geologi, det er det eneste. Jeg har eksamen om noen dager og er nødt til å pugge inn mer før dagen opprinner. En noe annerledes nasjonaldag, tenker du kanskje, men det er mange år siden jeg dro til byen og så på tog på 17. mai. Heldigvis er det ikke noe Mannen absolutt må heller, så i dag har Mannen vært kokk fra morgen til kveld, og jeg har vært student og forøvrig lat. Det har rett og slett ikke blitt brukt en eneste kalori på 100-dagersprosjektet mitt. Innmari dumt, men jeg er rett og slett sliten. Venter på at det skal dukke opp energi, men den lar jaggu vente på seg. Jeg er fornøyd med at jeg har klart å pugge i dag.

Nå på kvelden, etter vin og mat, så tok jeg fram boka jeg lånte på biblis'en her om dagen. Det må være den første eller andre boka til Gitte Jørgensen om Simple living. Jeg trenger absolutt en simplifisering av livet, og lurer på hvor det er lurt å sette inn innsatsen.

Livet byr på så mye og det er bare å velge. Men med mange valg kan det av og til bli vrient å bestemme seg. Siden jeg er verdensmester i å ikke klare og bestemme meg, så - ja - da kan du tenke deg åssen dét går.

I mellomtida prøver jeg å bestå denne eksamen - og lese litt om simple living. Kanskje jeg blir litt klokere ;)

Pannacotta med appelsin

Flere ganger i det siste har jeg laget pannacotta i ulike varianter, sånn for forskingas del. Her kommer, ikke akkurat oppskrift, men iallfall forklaring på framgangsmåten. Det er faktisk fryktelig enkelt.

Ingrediensene

Her ser du hva min pannacotta består av: Legg først 3 stk gelatinark i kaldt vann i en bolle.

Fløte (jeg bruker 3 dl eller hele burken på 3,33 dl). Hell fløten i en kjele, dryss oppi vaniljepulver (en halv teskje?) og la det varme seg til kokepunktet mens du rører.

Rasp skallet av en appelsin og ha det oppi fløten. Press safta ut av appelsinen. Når fløten har kokt opp (pannacotta betyr kokt fløte på italiensk) tilsettes appelsinsaft og gelatinplatene. Rør til sistnevnte har løst seg opp.

Glømte jeg stevia og sukrin? Det har man oppi i passende mengder et eller annet sted underveis. Smak deg fram til hvor mye du vil ha i.

Ferdig!

Hell den flytende pannacottaen i 4 serveringsskåler og sett det kjølig, gjerne kjøleskap. Når jeg har fryktelig dårlig tid tar jeg et gelatinark ekstra og har det et kvarter i kjøleskap og ett i fryseboks. Forøvrig er det meningen at det skal gå noen timer før den stivner. Med ekstra gelatin blir konsistensen hardere. Det er som alltid best å ha god tid og forberede seg godt og alt det der. (KJEDELIG!)

Det er all grunn til å pynte pannacottaen, kanskje med skrella appelsinbåter? Den kreative som har planlagt det hele godt fikser sikkert det. Jeg vil heller forte meg å spise opp pannacottaen ;) Nammmmmmmm.......

Kraftmamma - tradisjonsmat gjør-det-selv

Vanligvis styrer jeg unna alle mamma-blogger. Jeg er ikke mor sjøl og er ikke spesielt interessert i barnegrøt og bleier.

Denne bloggen handler ikke først og fremst om grøt og bleier, men om tradisjonsmat, og idéer og oppskrifter til mer naturlige valg i hverdagen - akkurat slikt jeg liker!

Se her: Kraftmamma

I skrivende øyeblikk er det stor lanseringsfest - og de gir bort flotte gaver.

30/100 - og middagen i går og annet

Hallo, du som kikker innom!

Jeg har ikke forsvunnet, men har fordypet meg i et geologikurs jeg gjerne vil bestå. Jeg har vært på en ukes utferd for å se ulike geologiske lokaliteter i Vestfold, Telemark og Hordaland. Slitsomt. Mange timer bil og buss, og enda flere timer med gåing. Det har ikke vært vanskelig å få 'dagens trim'.

Mølen i Vestfold. Raet.

Jeg har vært i aktivitet hver dag unntatt to dager. Den siste dagen var i går. Etter lang arbeidsdag, måtte jeg sove litt før middag og det var helt umulig å bevege seg ut av sofaen. Jeg var rett og slett gjennomsliten. Prøvde å bidra med matlaging på kjøkkenet, men det ble mest tull. Jeg valgte et glass vin og sofaen - og fikk servert denne deilige maten:

Gårsdagens middag.

Mannen tilberedte maten. Det eneste jeg klarte var å mose de grønne ertene. Kjøttbiten er hvalbiff, min barndoms mat. Jeg er fostra opp på hvalkjøttgryte, fisk og pappas kjøttkaker.

Mannen briljerer!

Mannen er og blir en brødhare. Han har fått en høyrere frekvens på brødbaking i det siste og briljerer med utseendet. Har du sett så flott et brød!? En slik virtuos er jeg gift med - heldige meg. Det er mye økologisk, kortreist spelt i brødet. Jeg spiser gjerne en varm, nystekt skive med masse smør og litt honning. Det blir selvsagt både en gluten- og karbo-overdose for meg, men unner meg det en sjelden gang.

Angående  100dagersutfordringen regner jeg denne dagen som dag 30, da har jeg luket ut to som jeg ikke har klart å oppfylle. Har starta med 20 minutters joggetur før kaffe i morges. Det var sesongens første joggetur. Hvis jeg virkelig får sykle-til-jobben og joggeturer inn som en vane, så blir jeg ufattelig sprek!