Puh!

Stresset mitt er nok atskillelig større enn jeg har forstått. For tre-fire dager siden tok et eller annet virus tak i meg og sendte meg til sengs. Jeg har fortsatt feber og hoster og føler meg ganske elendig. Kroppen tok tydeligvis gladelig i mot viruset for å få meg til å skjønne at jeg skal roe meg ned. Jeg får ta det til etterretning. Det kan umulig være tilfeldig at det skjer rett etter en hektisk periode. De to-tre forrige gangene jeg har fått tilsvarende sjuke, har jeg også hatt en voldsomt masete periode i forkant.

100dagerutfordringen må legges på hylla. Jeg burde heller utfordre meg til å skape ro i kropp og sjel, få kroppen til å produsere mindre stresshormoner enn å kjøre på med flere krav.

På begge disse oversiktene finner jeg kjente symptomer. 'Astma' legger jeg spesielt merke til. Tidligere har jeg tenkt at noen får akutt astmaanfall i en akutt stressa situasjon, men nå tenker jeg at langvarig stress øker muligheten for å reagere astmatisk når vanlig forkjølelse- og influensavirus entrer kroppen. At stress reduserer immunforsvaret er godt kjent, og jeg trur jeg er råka av begge deler.

Nå skal jeg rusle inn i dusjen og vaske av meg de siste timenes febersvette - og deretter hente Mannen som har vært på studietur denne uka. Gleder meg!