De søte honningbiene mine

Jeg er den lykkelige innehaver av en bikube. Det hele starta i sommer da jeg fikk veldig god hjelp til å fange en bisverm. Som bildet viser har jeg skaffet meg drakt med slør, hansker, børste og røkpuster. Uten all røken ville vi ha skimta bikuben i bakgrunnen.

Biestikk er vondt, så jeg er påpasselig med å bruke drakta. Jukser aldri. Når jeg står der og ordner med kuben er det godt å være trygg på utstyret. Biene kan visst lukte redsel, og da får de lyst til å stikke.

Vil de overleve vinteren her hos meg? Det er det jeg er engstelig for nå - at de ikke skal. De fikk masse sukkervann som de har samla i kuben slik at de har vinterfor. Jeg håper det er nok.

Neste sesong satser jeg på kurs for å lære mer. Det er massevis å lære om disse mystiske små skapningene og hvordan få dem til å lage masse deilig honning.

De flinke, snille biene mine ga ganske mye honning denne første sesongen. Alle sylteglassa jeg har tatt vare på kom plutselig til nytte. Jeg har 20 glass honing på hylla i kjelleren. Den oransje boksen er den gamle emballasjen som Honningsentralen brukte før i tida. Moro at jeg hadde en slik!

Dagens surdeigsbrød

 I dag sprakk de veldig opp på toppen.

Jeg pleier å ha høy temperatur de første 5 minuttene, og deretter skru ned til 175 grader. De pleier å sprekke litt, men ikke totalrevne som i dag. Hva kan grunnen være? Tenke, tenke.

1. Kanskje var de ikke ferdig heva. (Meget sannsynlig)
2. Kanskje er de ikke så lurt med sterk varme først allikevel, fordi de uansett vil heve litt etter de første 5 minuttene? Og at de danner skorpe på de 5 minuttene? (Også meget mulig)
3. Eller var det planetenes ugunstige posisjoner? Jupiter på 63 grader i rompa på Pluto? (Meget usannsynlig)

Jeg slenger alltid inn en skvett vann når jeg setter dem inn i ovnen. Uten at jeg aner hva dette vannet skal utføre der inne. 

Tre nystekte.

Sprakk voldsomt opp.

Siden det ofte blir en bit tørt brød igjen som ikke blir spist, tok jeg små former i dag. Jeg har bare to små former og måtte bruke en ildfast form til det tredje brødet. Deigmengden passer til to store former. Det siste brødet ble dermed av den flate typen. Det sprakk nesten ikke. Kanskje formene rett og slett er for små?

Uansett; jeg ønsker meg en liten brødform til. Siden det er Mannen som er den store brødharen her i huset, så er det kanskje han som får kjøpe.

Fryse ned kraft uten plast

Jeg har mange plastbokser til å fryse ned mat i, men finnes det noe annet som er like egna?

Først tenkte jeg på norgesglass og andre glass med lokk, men jeg må innrømme at jeg er redd for at det skal knuse. Enten i fryseboksen eller fordi jeg setter iskaldt glass med kraft fra meg på benken med et smell. Sånn kan jeg nemlig finne på å gjøre. Ikke for at jeg planlegger å gjøre sånt, men fordi det bare blir sånn. Jeg pleier å skylde på planetenes posisjoner - de har jo sterk innvirkning på oss, må vite ;)

Etter å ha fantasert om knust glass på feil sted en stund, så - EUREKA! Melkekartonger, tenkte jeg, må jo være midt i blinken!

Her ser du dem. To melkekartonger fylt nesten til randen med nykokt hønsekraft. Jeg teipa dem sammen med fryseteip og skrev på aktuell informasjon.

Veldig fornøyd med meg sjøl med dette alternativet til plastboksene. Det blir en ekstra gjenbruk av kartongene som jeg uansett kjøper, før de går til resirkulering.

Upasteurisert melk - reprise på innlegg

Debatten om hvorvidt man skal ha lov til å kjøpe melk rett fra bonden går hett om dagen. Melk fra bonden er verken varmebehandla eller homogenisert, dvs fettpartiklene er helt naturlige.

Jeg var helt klar for å kjøpe melk før razziaen mot bonden i Holmestrand. Nå står jeg stille og lurer på hva jeg skal gjøre. Jeg tør ikke henvende meg til en bonde nå, for kanskje bonden vil bli utsatt for en razzia. Ikke umulig at Mattilsynet lurer i busken. Egentlig hadde jeg håpa min bonde (der jeg er andelsbonde) hadde skaffet oss en ku eller to, men foreløpig ser dette lite sannsynlig ut.

Her er lenka til min tur til Italia i 2011 hvor jeg til min gledelige overraskelse så hvor enkelt man kunne kjøpe upasteurisert melk.

Endelig - etter at bonden ble utsatt for razzia, tatt med på politistasjonen og forhørt om hvordan han lager yoghurt (han selger jo rå yoghurt også, må vite) så har mange engasjert seg. Bonde- og småbrukarlaget og kjendiskokker - alle vil ha mulighet for kjøp og salg direkte fra bonde til kunde lovfesta.

Og ønskene går lenger enn dét. Noen vil også la kunder kunne kjøpe rett fra en automat. Les her!

Jeg har allerede begynt å glede meg. Automaten fungerte så fint da jeg testa den i Italia. Det kommer til å bli helt supert i Norge også (ikke bare på Voss, nei!)

Ingefærdrikk som bruser - slik gjør du det

Hjemmelaga ingefærbrus

Ingefærdrikken er så god at den må du prøve. Den er veldig enkel å lage og tar knapt noe tid i det hele tatt. Du trenger ingefærrot, sukker og sitron eller lime.
Det er en gjæra drikk som jeg anser som helsedrikk som er naturlig probiotisk, iallfall når alt sukkeret er omdanna til organiske syrer og drikken blir syrlig og frisk med nydelig ingefærsmak.
Først lager du starteren:
3 ss revet/finhakka ingefær. Jeg velger økologisk og lar skallet være på.
3 ss sukker.
3 dl vann
Bruk et syltetøyglass eller lignende, men ikke noe av metall. Plast går fint. Ikke skru lokket hardt på. Legg det løst på eller sett et kaffefilter opp-ned på toppen, eller annet som gjør at det blir luft til starteren. Jeg måtte finne kreativ løsning for å ikke få altfor mange sukkermaur oppi...
La den stå et døgn før du mater den med en ss revet/finhakka ingefær og en ss sukker. Gjenta en gang i døgnet til starteren begynner å skumme og bruse, da har vi skapt liv og den er klar til bruk. Det tar noen dager. (Det blir nok starter til langt større mengder enn oppskriften. Hold liv i den og lag i flere omganger.) Sikkert avhengig av temperatur og annet. Muligens planetenes posisjoner - hva vet jeg.

Nå er du klar til å lage selve drikken:
Kok opp 4,5 dl vann med revet ingefær (3-5 cm av en rot avhengig av hvor sterk du vil ha den) og 3/4 dl (økologisk) sukker og 1 ts himalaya-/havsalt.
La det hele småkoke i 5 minutter, til alt sukkeret er oppløst og det begynner å lukte ingefær.
Ta av platen og tilsett 7,5 dl vann. Dette burde kjøle det ned, men la det ellers stå til det er nedkjølt.Tilsett en 3/4 dl lime/sitron og en halv kopp starter.
Hell over i en stort tett Norgesglass etc. , rør godt og skru på lokket.
La det stå på benken i 2-3 dager til det bruser. Når den er ferdig skal den lukte mildt gjæret/syrnet, og den skal bruse! Sil av og hell over på flasker og sett herligheten i kjøleskap hvor den vil ha lang holdbarhet. Den skal "piffe" når du åpner den og bør "luftes" regelmessig for at trykket ikke skal bli for stort. Men det er viktig at korken er på. Jeg har testa ut med løs kork og da blir den flat. (Noen siler av rusket før de kjøler ned, andre gjør det ved servering - bruk helst osteklede eller kaffefilter - unngå metallsil.) Ha alltid rene redskaper og flasker/glass. Vi ønsker å være sikre på at uvedkommende bakterier ikke lusker seg inn i drikken vår. Mugg har forresten svært vanskelige levevilkår her siden det dannes organiske syrer.
Dette er levende kulturer så her må man prøve seg litt frem, bruke nesa og smaksløkene. Tiden og smaken avhenger av temperatur, sukkertypen osv. Jeg liker at den ikke er søt, men sprudlende og frisk. Det er nesten så jeg foretrekker å drikke ingefærbrus i steden for vin. Det blir danna noe alkohol under prosessen, men ikke mer enn i kefir. Jeg har drukket ganske mye ingefærdrikk og er ikke blitt det fnugg beruset. Ingefærdrikken er en drikk som jeg liker å nippe til, smådrikke, ikke en tørstedrikk. Er man tørst, drikker man vann.Det har slått meg at dette er forløperen eller originalen til det vi i dag kaller 'brus'. Men i moderne brus blir det tilsatt kullsyre, her dannes det som en naturlig prosess.
Hva skal vi kalle 'barnet'? Ingefærbrus, ingefærøl, ingefærdrikk, ingefærsoda?
Nydelig er den iallfall. Kast deg ut i det og lag familiens kommende yndlingskosedrikk!

x

Fermentering

Jeg lagde yoghurt og kefir sist sommer, og var veldig fornøyd med det. Kefir var enklest å lage. Den sto på benken og godgjorde seg i et døgn. Yoghurt var mer omstendelig siden den skulle holdes varm en natt.

Etter perioden med fermentering av melk kjøpte jeg kombucha-moder og vannkefirkorn fra Hjemmeriet.dk. Kombucha er en merkelig sak. Smaker godt og sterkt. Jeg har to porsjoner á to liter på gang nå. Jeg smakte på dem i stad, og den ene var mye søtere enn den andre. Da tenker jeg at den ene moderen jeg har er svakere enn den andre. Muligens. Eller noe helt annet. Jeg lar gjerne kombuchaen stå og syrne en måneds tid.

Skummelt grums ligger i bunnen. Det er kulturen.

Fermentering er bakterier (og sopp, leser jeg også noen steder) som omdanner sukker til organisk syre. Omtrent som at vin blir til eddik.

Vannkefir går raskere å lage. Nå husker jeg ikke helt, for korna mine døde for en liten stund siden, men et par døgn, trur jeg. Vannkefir blir boblete og er friskt og deilig. Jeg savner vannkefirkorna. De døde fordi jeg tok en pause fra produksjonen og lot dem stå i kjøleskapet, sikkert uten nok mat. Akkja.

Vannkefir med rosiner og sitron. Syrlig og godt.

For å bøte på savnet har jeg laget ingefærøl - eller ingefærbrus er nok mer riktig. Jeg lagde min egen starter med revet ingefærrot, sukker og vann. Etter et par dager på kjøkkenbenken var den klar til å lage brus av. Det blir kjempegodt!

Se det bruser i glasset!

Jeg har prøvd meg på kefir igjen - den av melk. Men ikke med kultur fra Hjemmeriet denne gang. Jeg har får tilsendt kefirkorn for melk av privatperson. Den står på benken, og jeg har lukta på den, og det lukter ikke helt friskt. Den skal få stå til i morra, så skal jeg ta en avgjørelse.

I tillegg har jeg kjøpt flere kulturer fra Hjemmeriet som jeg skal teste smått om senn. Det ser ut til jeg har fått fullstendig dilla på fermentering! Det har forsåvidt Mannen også. Han brygger øl.

Mannen tapper.

Nå må ølen hvile en uke eller to.

Surdeigsbrød - jeg prøvde meg igjen

Enda en gang prøvde jeg å lage min egen surdeigsstarter, men det gikk ikke bedre denne gangen. Derimot var jeg raskere til å kjøpe en ferdig fra nærbakeren. En annen ting jeg var flinkere til var å få med meg Mannen på baking. Det er tross alt han som er den store brødspiseren her i huset og dette ble rett og slett et samarbeidsprosjekt.

Her står brødene til esing på badet. Det blir for kjølig på kjøkkenbenken til slike sarte surdeigsbrød, så de fikk kose seg på badet. De fikk ese enda litt til før jeg satte dem i ovnen.

Ferdig stekte og tulla inn i linhåndkle mens de får kjøle seg. De smakte helt fortreffelig! Jeg frøs ned ett, og det funker helt fint. Det har gått noen dager og det nærmer seg tid for å prøve en ny runde. Resten av starteren jeg kjøpte står i kjøleskapet. Det er på tide med gjenopplivingsforsøk.

Jeg følger oppskrift og råd fra Gry Hammer - norges melkesyregjæringsdronning. Prøv du også!

Vintersuppe

Godt nytt år, alle!

I dag har jeg laget kjøttsuppe av den gammeldagse typen. Kjøttet kjøpte jeg i butikken, men alle grønnsakene kommer fra andelsgården Virgenes som er der jeg er andelsbonde.

Det er utrolig enkelt å lage. Jeg kjøpte en drøy kilo storfekjøtt av type ... ja, nå husker jeg visst ikke helt om det var høyrygg eller bog, men det er et større kjøttstykke. Jeg grep tak i fårikålkjelen og fylte med vann slik at det rakk akkurat over kjøttstykket. Det fikk koke med en kvast salvie, salt og pepper i halvannen times tid.

Mens det kokte, skar Mannen opp alle de deilig grønnsakene; vitkål, rødkål, kalrabi, gulrot og pasternakk. Det kan være smart å ta opp kjøttstykket og skjære det i passende biter, og la grønnsakene koke alene i 10 minutter. Tilbake i gryta med kjøttet og et par never oppskjært purre, og la det hele koke i 5 minutter til.

Da er rett og slett maten klar og er du kald når du begynner å spise, så kan jeg love deg at varmen vil spre seg i kropp og sjel og vare lenge.

Gryta henna mor. Legg merke til håndlaga smakeskje til høyre.

Suppa fikk et rosa skjær av rødkålen. Kanskje et argument for å få små kresne barn til å spise?

Russiskinspirert rødbetesuppe

På andelsgården min høstet jeg økologiske rødbeter, løk, potet og knutekål, og tenkte at dette kan det bli rødbetesuppe av. Dessverre klarte jeg ikke å finne superoppskrifta mi, så jeg måtte ta det på gefühlen. Gefühlen er noenlunde i form i dag.

Rødbeten ble raspa først, så den syns ikke på bildet.

Av den veldig hyggelig russiske gymlæreren jeg snakka med i fjor, lærte jeg at det beste var å grovraspe alle grønnsaken til rødbetesuppe. Jeg brukte Kenwood'n min på den aller groveste rasp (som ikke ser ut som rasp) og sendte gjennom maskinen: 4 rødbeter, 2 løk, halv knutekål, kvart sellerirot, 3 gulrot, 3 poteter. Jeg tok fram den store fårikål-gryta, smelta smør i den og hadde oppi grønnsakene pluss to fedd finsnitta vitløk. Det var én pakke storfekraft igjen i fryseboksen, og den fikk være med opp i gryta sammen med litt vann. Jeg kunne godt ha tatt  mer vann. Suppa ble mer som en gryterett, men det liker jeg.

Langt bak i gefühlen et sted så mintes jeg at jeg pleide å ha opp i noe surt, enten edikk eller sitron. Jeg skvetta i litt eplecidereddik og prøvesmakte. Dessuten krydra jeg med karve, pepper og salt.

Det er servert!

Alle rotgrønnsakene skaper søtsmak når de blir kokt, så det er vikig å smake seg fram til en passende balanse mellom surt, søtt og salt. Vi spiste det med rømme og enda mer karve. Verdens beste høstmat!

Tid for squash-papardelle

Squashen i hagen din eller i naboens hage er klar til å høstes/naskes inn. Alternativt kan du finne den usedvanlig anvendelige grønnsaken i butikken.

Jeg ville lage express-spaghetti uten gluten, og valget falt på LenaBeatrice sin supre oppskriftbok med massevis av hverdagsmat. Ho har en salig enkel oppskrift som jeg kasta meg ut i.

Jeg høvla skiver av squashen, men unnlot å ta med den frøete kjerna og skallet. Resten ble omdannet til papardelle á la squash.

Squashen ble lempa over i en ildfast form med litt smør, og salt og pepper. Papardellen min fikk stå ca 20 minutter i 150 grader før jeg anså den som ferdig.

O'hildrande du, som det ble bra! Det smakte så godt med Mannens hjemmelagde tomtasaus til at det ble spist opp lenge før jeg tenkte på å ta bilde av det.

Squash-papardelle blir det mere av i høst!






Postpost:

Det ble reprise på middagen et par dager etter. Papardellen var jo så god.

Squash-papardelle med tomatsaus, revet ost og rucola.

Lage både kefir og yoghurt sjøl

Skål!

Jeg har avansert - og er selvsagt inspirert av godeste Gry Hammer. Dama må være norgesmester i utforskertrang når det gjelder mat. Det er hennes blogg som har inspirert meg til å lage yoghurt og kefir, og til å prøve meg på surdeigsbrød.

Fra å bruke butikk-yoghurt til startkultur og vanlig helmelk, så har jeg avansert til neste nivå. Jeg har handla kultur på Hjemmeriet. Jeg valgte den som heter 'yoghurt' og den som heter 'kefir', det var flere å velge i mellom. Dessuten fant jeg både setermelk fra Tine og helmelk fra Rørosmeieriet i den nest nærmeste Meny-butikken. Disse melketypene må smakes! Setermelka er så myk og deilig, og det fås kun nå på sommeren. De var utsolgte på Meny her om dagen, så jeg måtte komme tilbake dagen etter. Det er rift om de gode produktene!

Jeg kjøpte to poser av hver, men kulturene kan brukes videre fra det ferdige hjemmelaga produktet.

Nå har jeg testa ut både yoghurt og kefir, og må si sluttproduktene er fabelaktige.

Her har jeg satt en liter melk til kefir-syrning. Den skal stå et døgn på kjøkkenbenken og godgjøre seg, og deretter minst 12 timer i kjøleskap. Mannen og jeg smakte på den i morges - og nå er det visst snart tomt.. Må handle mer melk og sette mer til syrning!

Ekte kefir skal være ujamn i konstistensen. Litt klumper og litt tynt, akkurat som denne ble, med en frisk og herlig smak. Gamlepus syns også det smakte fortreffelig, han slikka helt ren den skjea han fikk.

Yoghurt-kulturen fra Hjemmeriet ga langt syrligere yoghurt og den ble noe mindre lang i konsistensen. Nydelig den også!

Lage yoghurt sjøl

Jeg hørte meg sjøl mumle at det eneste jeg hadde lyst til i sommer var å lage yoghurt. Ikke at jeg skulle bruke absolutt hele sommeren på yogurtproduksjon, men at jeg skulle lage yoghurt for aller første gang. Som mumlet, så gjort!

Jeg gjorde det!

Jeg skulle gjerne ha kjøpt økologisk melk direkte fra bonden og skaffet en superkoloni med riktige bakterier, men jeg utførte det på den vulgære måten. Jeg gikk til innkjøp av 2 liter h-melk, kremfløte og gresk yoghurt fra Synnøve Finden.

Det finnes mange oppskrifter på åssen lage yoghurt, og de er ganske like. Jeg varma opp nesten all melka med 1 dl fløte til 42 grader, tok litt av den varme melka og blanda med 2-3-4 ss yoghurt og helte det tilbake til den varme melka. Deretter fordelte jeg det hele i 2 norgesglass, skrudde på lokka og satte det i kjølebag. For nå skal glassa holdes ved omlag 42 grader i 6 - 12 timer. Jeg smakte på yoghurten etter 8 timer og syns den hadde syrna, men lot den stå flere timer for at den skulle syrne mer.

Men tilbake til kjølebaggen, den var selvsagt ikke kjølig. Jeg hadde et håndkle oppi, to sitteunderlag og satte den på badegolvet med ekstra guff på varmekablene. Da jeg sjekka etter 8 timer innbilte jeg meg at det var litt lav temperatur oppi der. Jeg løste det ved å fylle to varmeflasker med varmt vann og dytte dem oppi der også. Engstlig som jeg var for at det skulle bli for kaldt og bare bli kjip, sur melkemasse.

Etter endte 12 timer satte jeg glassa i kjøleskapet og lot dem stå der noen timer. Da jeg åpna for å forsyne meg av vidunderet var yoghurten (!) blitt ganske fast i formen, uten at den ligner konsistensen på den greske jeg henta bakterier fra. Er ikke det rart? Den blir mer flytende og litt lang eller trådete, når jeg rører litt i den. Litt mystisk. Men den smaker godt og jeg spiser den hver dag, og det gjør utrolig godt for sarte fordøyelsen min. Jeg spiser den med litt stevia og noen ganger frosne bær, da blir den litt iskremaktig.

Jeg er så glad for at jeg laga yoghurt og forsto at det er ganske enkelt enkelt å gjøre. Jeg har stor tru på å få i seg de rette bakteriene er sunt og avgjørende for god fordøyelse og helse, så dette har jeg lyst til å fortsette med. Det er ikke noe problem å kjøpe yoghurt, men det er nå moro å lage ting, da.

Tekake med eple og kanel

Jeg har både kokosmel og mandelmel, men glømmer å bruke det. Jeg er nemlig ikke et bakende menneske. Men i går slo jeg til så Mannen fikk te og tekake etter han kom hjem fra overtidsjobb sent på kvelden. Nå viste det seg at han foretrakk øl til tekaka, kanskje jeg skulle lage øl-kake neste gang?

Du trenger 3,5 dl ønsket mel. Jeg brukte 2 dl mandelmel og 1,5 dl kokosmel. Jeg slang oppi nesten en dl knust linfrø, fordi det hadde jeg langt inni skapet og var på tide å bruke. Denne kaka trenger du ikke maskin til. Enkel å røre sammen.

Jeg brukte en teskje bakepulver og tok for sikkerhets skyld en liten teskje natron også. Det holder sikkert med en av delene. Natron er den reneste, og er hevemiddelet i bakepulver. En teskje kanel og en teskje vaniljepulver. Et par spiseskjeer sukrin.

Et eller to epler. Riv eple på grovt rivjern. To egg. 1-2 dl melk og 1 spiseskje eplecidereddik som blandes.

Visp eggene litt. Bland alt det tørre, og ha deretter egg og eple oppi det tørre. Røre, røre. Ha oppi melk/eplecidereddik skvettvis for å kontrollere fuktigheten. Røre. På et eller annet tidspunkt slapp jeg to dråper stevia i røra.

Røra mi ble ganske tørr og jeg la den 2-3 cm tjukk i ei lita langpanne. Jeg stekte den på 200 grader i 25-30 minutter. Den heva bare litt og ble litt løs og passe saftig. Jeg dryssa forresten kanel og sukrin på toppen før jeg satte i stekeovn og skar røra/deigen opp i ruter i passende serveringsstykker.

Mannen ble overraska og fornøyd! Juhuu :))

Bacon og guacamole-sandwich

Jeg testa ut oppskriften til Rivjernet og det var en ren nytelse!

Meget vellykka.

Jeg sprøstekte baconet så godt jeg kunne. Var redd det skulle bli brent, men det gikk fint. Jeg delte strimlene i to før jeg la de i panna og da er den jammen mye lettere å få plassert baconet i panna.

Jeg bruker stavmikser når jeg lager guacamole, men siden Rivjernet anbefaler gaffel så tenkte jeg at jeg skulle stavmikse bare noen få sekunder. Guacamolen ble grovere enn jeg er vant til, og det likte jeg.

Tre skiver bacon og en stor avokado brukte jeg. En liten sjalottløk, en minitomat, bittelitt brunt sukker og en skvis med sitron. Ingen palt eller sepper. (Beklager men jeg vokste opp med min far som alltid skulle vri på ord.) Avokadoen var så stor at det ble nok til en skje med guacamole på toppen også, men jeg tok bilde før jeg klina det helt til. Spiste med skje.

Faktisk var jeg en blanding av sulten og kvalm og fant ingenting jeg hadde lyst på, men så kom jeg på denne retten og satte i gang. Både sulten og kvalmen forsvant som dugg for sola!

Innmari kjapp sjokokake

Jeg fikk grusomt lyst på sjokokake, og når slike lyster dukker opp er det ikke langt til handling. Akkurat på dette området er helt klart en handlingens kvinne.

Gjøre slik:
Sett stekeovnen på 200 grader.

100 g sjokolade 70% og 100 g smør smeltes på svak varme sammen.

Mens dette smelter visper du 3 egg - gjør det for hånd, det gjør underverker for triceps. Visp det nice og fluffy.

Jeg helte sjoko/smør oppi egga i tre porsjoner og rørte litt. Jeg er alltid redd for at eggehvita skal stivne når jeg heller noe varmt på egg. Når jeg helte i den siste skvetten rørte jeg samtidig inn 1 ss kakao og 1 ts vaniljepulver.

Så er det bare å helle røra i en form. Min ble ikke en formet kake, jeg bare klæsja røra på en bakepapir i en form. Det funka.

Vidunderet stekte i 6 minutter, kanskje sju, og det virka fortsatt som det skvulpa under skorpa, men den var akkurat passe gjennomstekt. Ikke mer enn 6 minutter hvis du vil ha den bløtere i midten!

Klar til å gnafse i seg!

Mislykka pannekakefrokost

Nydelige pannekaker....

Jeg planla amerikansk-aktige frokostpannekaker og fulgte (sånn noenlunde) en oppskrift jeg fant. Jeg hadde cottage cheese og egg som basis og satte i gang - og pannekakene satte seg fast. Først i stekepanna, deretter i plettepanna.

Makan te' klin!

Den siste delen av røra la jeg på bakepapir i stekeovnen. Det ble bedre.

 

 Slikt sysselsetter en enkel sjel seg med på kvinnedagen. Akkja.

(Hvis noen har en velprøvd oppskrift til meg, så blir jeg glad.)

Kraftfull lesepause

Helsemagasinet deisa ned i postkassa og denne utgaven tar for seg innmat. Jeg koser meg med hjemmelaga kraft til lesinga.

Jeg har lagt vin!

Jeg kjøpte en startpakke på Europris og satte i gang. Jeg valgte hvitvin og visste ikke hva jeg gikk til. Trudde vel egentlig det var et flytende konsentrat oppi, men her var det tørka frukt og bær! Det var betryggende.

Her er råstoffet.

Jeg kokte mangfoldige liter vann og lagde sukkerlake og hadde etterhvert oppi både sitronsyre og gjær. Avkjøling til 30 og 25 grader var det som tok lengst tid.

Det begynte å gjære veldig raskt og står fortsatt på badet. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før gjæringa roer seg, men venter spent.

Blupp, blupp, blupp! Ny lyd ankommet på badet.

Hva bruker man gråpærer til?

Etter at naboen har gitt meg gråpærer fra det gamle treet i hagen demmes i flere omganger den siste uka, begynte jeg å lure på hva jeg skal bruke dem til. De er ypperlige naturell som tilbehør til ost, og jeg har laget ganske lavkarbo smuldrepai med pærer et par ganger. Det har jeg gjort slik:

Noen havregryn, mest solsikkefrø, noen sesamfrø stekes i en panne med smør. Søtes med steviapulver eller annet ønsket søtingsmiddel. Legg det i ildfast form. Fyll på med pærer i biter, kanel og hakka mandler. La det steke i god og varm ovn en stund, kanskje 15 minutter eller sånn. Bruk tida på å piske fløte med bittelitt steviapulver. Servér når det er varmt.

I dag var matauk-ånden over meg og jeg lagde pære- og eplemos. Jeg hadde 850 g ferdig renska pære og 350 g tilsvarende eple. Jeg hadde ca 1,5 dl vann i en kjele og la oppi eplebitene først. Når de hadde kokt i 5 eller ti minutter, så hadde jeg oppi pærebitene. Dessuten hev jeg oppi resten av den hele kanel jeg fant i skapet. Koke, koke - kanskje i ti minutter til. Jeg liker at eplemosen ikke er fullstendig mosa, så jeg brukte en rotmoser litt, men ikke for mye. Til slutt dryssa jeg litt steviapulver oppi og lot Mannen smake. Han smilte og sa mmmmm = godkjent.

Nå står det til avkjøling i gryta og jeg skal fryse det ned i porsjoner. Kommer til å bli fint å ha til vinteren.

Solbærlikør

Vi har en liten busk med solbær. Den ble planta i fjor og bar ikke nevneverdige mengder bær før i år. Det ble en drøy halvliter.

Hva annet enn likør bruker man en halv liter solbær til!?

Jeg helte rett og slett mesteparten av bæra i den store flaska og fylte 60% brennevin over til det dekket bæra. Den står der og godgjør seg. Det er meninga det skal helles sukkerlake over på et senere tidspunkt.

I den lille flaska gjorde jeg det samme, men hadde i tillegg noen blader stevia oppi. Jeg aner ikke åssen det vil smake, men tiden vil vise. Denne blir selvsagt altfor sterk viss jeg ikke har sukkerlake oppi, så jeg tar muligens en god del brandy i.

Hadde egentlig tenkt til å ha vaniljestang i begge, men hadde ingen for hånden. Vi får se senere. Jeg har laget mye likør før i tida. Da hadde jeg bær, sukker, brennevin og evt krydder i og lot det stå til jul. Silte fra og nippet meg gjennom jula. Nå prøver jeg andre metoder.

Postpost per 7. januar 2014:
Solbærlikøren med stevia ble kort og bitter i ettersmaken. Neste gang tar jeg bare to blader oppi og tar dem opp etter atskillelig kortere tid. Uten sukker som gjør likøren tjukk, ble dette mer som dram. Solbær avgir ikke mye saft (i forhold til plommer f.eks), så jeg skulle ha brukt 35-40% sprit i stedenfor 60%. Dette ble altfor sterkt. Selv etter at jeg tynna den ut med brandy. Skal ta den opp til videre vurdering.

Hva med vodka eller brandy ekstra smaksatt med solbær, vaniljestang og et par blader stevia? Noe å tenke på til neste gang.