Dagens surdeigsbrød

 I dag sprakk de veldig opp på toppen.

Jeg pleier å ha høy temperatur de første 5 minuttene, og deretter skru ned til 175 grader. De pleier å sprekke litt, men ikke totalrevne som i dag. Hva kan grunnen være? Tenke, tenke.

1. Kanskje var de ikke ferdig heva. (Meget sannsynlig)
2. Kanskje er de ikke så lurt med sterk varme først allikevel, fordi de uansett vil heve litt etter de første 5 minuttene? Og at de danner skorpe på de 5 minuttene? (Også meget mulig)
3. Eller var det planetenes ugunstige posisjoner? Jupiter på 63 grader i rompa på Pluto? (Meget usannsynlig)

Jeg slenger alltid inn en skvett vann når jeg setter dem inn i ovnen. Uten at jeg aner hva dette vannet skal utføre der inne. 

Tre nystekte.

Sprakk voldsomt opp.

Siden det ofte blir en bit tørt brød igjen som ikke blir spist, tok jeg små former i dag. Jeg har bare to små former og måtte bruke en ildfast form til det tredje brødet. Deigmengden passer til to store former. Det siste brødet ble dermed av den flate typen. Det sprakk nesten ikke. Kanskje formene rett og slett er for små?

Uansett; jeg ønsker meg en liten brødform til. Siden det er Mannen som er den store brødharen her i huset, så er det kanskje han som får kjøpe.

Pimp up your surdeigsstarter

Surdeigsstarteren har mista futten, så hva gjør en enkel kvinne fra landet? Jo, hun setter den i en blomstrende gressplen og venter på naturens krefter skal berike den med bakterier av det rette slaget.

Jeg syns den bobla og syda mer etter en dag ute. Nå har Mannen satt ny brøddeig på den, og vi får snart se om den hever bedre.

Postpost 30. juni:

Det funka! Surdeigsstarteren våkna til liv og hevet brødene slik den skal. Nå var jo ikke dette akkurat en vitenskapelig dobbel blindtest, men det funka som jeg håpa. Juhuu!

Ingefærdrikk som bruser - slik gjør du det

Hjemmelaga ingefærbrus

Ingefærdrikken er så god at den må du prøve. Den er veldig enkel å lage og tar knapt noe tid i det hele tatt. Du trenger ingefærrot, sukker og sitron eller lime.
Det er en gjæra drikk som jeg anser som helsedrikk som er naturlig probiotisk, iallfall når alt sukkeret er omdanna til organiske syrer og drikken blir syrlig og frisk med nydelig ingefærsmak.
Først lager du starteren:
3 ss revet/finhakka ingefær. Jeg velger økologisk og lar skallet være på.
3 ss sukker.
3 dl vann
Bruk et syltetøyglass eller lignende, men ikke noe av metall. Plast går fint. Ikke skru lokket hardt på. Legg det løst på eller sett et kaffefilter opp-ned på toppen, eller annet som gjør at det blir luft til starteren. Jeg måtte finne kreativ løsning for å ikke få altfor mange sukkermaur oppi...
La den stå et døgn før du mater den med en ss revet/finhakka ingefær og en ss sukker. Gjenta en gang i døgnet til starteren begynner å skumme og bruse, da har vi skapt liv og den er klar til bruk. Det tar noen dager. (Det blir nok starter til langt større mengder enn oppskriften. Hold liv i den og lag i flere omganger.) Sikkert avhengig av temperatur og annet. Muligens planetenes posisjoner - hva vet jeg.

Nå er du klar til å lage selve drikken:
Kok opp 4,5 dl vann med revet ingefær (3-5 cm av en rot avhengig av hvor sterk du vil ha den) og 3/4 dl (økologisk) sukker og 1 ts himalaya-/havsalt.
La det hele småkoke i 5 minutter, til alt sukkeret er oppløst og det begynner å lukte ingefær.
Ta av platen og tilsett 7,5 dl vann. Dette burde kjøle det ned, men la det ellers stå til det er nedkjølt.Tilsett en 3/4 dl lime/sitron og en halv kopp starter.
Hell over i en stort tett Norgesglass etc. , rør godt og skru på lokket.
La det stå på benken i 2-3 dager til det bruser. Når den er ferdig skal den lukte mildt gjæret/syrnet, og den skal bruse! Sil av og hell over på flasker og sett herligheten i kjøleskap hvor den vil ha lang holdbarhet. Den skal "piffe" når du åpner den og bør "luftes" regelmessig for at trykket ikke skal bli for stort. Men det er viktig at korken er på. Jeg har testa ut med løs kork og da blir den flat. (Noen siler av rusket før de kjøler ned, andre gjør det ved servering - bruk helst osteklede eller kaffefilter - unngå metallsil.) Ha alltid rene redskaper og flasker/glass. Vi ønsker å være sikre på at uvedkommende bakterier ikke lusker seg inn i drikken vår. Mugg har forresten svært vanskelige levevilkår her siden det dannes organiske syrer.
Dette er levende kulturer så her må man prøve seg litt frem, bruke nesa og smaksløkene. Tiden og smaken avhenger av temperatur, sukkertypen osv. Jeg liker at den ikke er søt, men sprudlende og frisk. Det er nesten så jeg foretrekker å drikke ingefærbrus i steden for vin. Det blir danna noe alkohol under prosessen, men ikke mer enn i kefir. Jeg har drukket ganske mye ingefærdrikk og er ikke blitt det fnugg beruset. Ingefærdrikken er en drikk som jeg liker å nippe til, smådrikke, ikke en tørstedrikk. Er man tørst, drikker man vann.Det har slått meg at dette er forløperen eller originalen til det vi i dag kaller 'brus'. Men i moderne brus blir det tilsatt kullsyre, her dannes det som en naturlig prosess.
Hva skal vi kalle 'barnet'? Ingefærbrus, ingefærøl, ingefærdrikk, ingefærsoda?
Nydelig er den iallfall. Kast deg ut i det og lag familiens kommende yndlingskosedrikk!

x

Fermentering

Jeg lagde yoghurt og kefir sist sommer, og var veldig fornøyd med det. Kefir var enklest å lage. Den sto på benken og godgjorde seg i et døgn. Yoghurt var mer omstendelig siden den skulle holdes varm en natt.

Etter perioden med fermentering av melk kjøpte jeg kombucha-moder og vannkefirkorn fra Hjemmeriet.dk. Kombucha er en merkelig sak. Smaker godt og sterkt. Jeg har to porsjoner á to liter på gang nå. Jeg smakte på dem i stad, og den ene var mye søtere enn den andre. Da tenker jeg at den ene moderen jeg har er svakere enn den andre. Muligens. Eller noe helt annet. Jeg lar gjerne kombuchaen stå og syrne en måneds tid.

Skummelt grums ligger i bunnen. Det er kulturen.

Fermentering er bakterier (og sopp, leser jeg også noen steder) som omdanner sukker til organisk syre. Omtrent som at vin blir til eddik.

Vannkefir går raskere å lage. Nå husker jeg ikke helt, for korna mine døde for en liten stund siden, men et par døgn, trur jeg. Vannkefir blir boblete og er friskt og deilig. Jeg savner vannkefirkorna. De døde fordi jeg tok en pause fra produksjonen og lot dem stå i kjøleskapet, sikkert uten nok mat. Akkja.

Vannkefir med rosiner og sitron. Syrlig og godt.

For å bøte på savnet har jeg laget ingefærøl - eller ingefærbrus er nok mer riktig. Jeg lagde min egen starter med revet ingefærrot, sukker og vann. Etter et par dager på kjøkkenbenken var den klar til å lage brus av. Det blir kjempegodt!

Se det bruser i glasset!

Jeg har prøvd meg på kefir igjen - den av melk. Men ikke med kultur fra Hjemmeriet denne gang. Jeg har får tilsendt kefirkorn for melk av privatperson. Den står på benken, og jeg har lukta på den, og det lukter ikke helt friskt. Den skal få stå til i morra, så skal jeg ta en avgjørelse.

I tillegg har jeg kjøpt flere kulturer fra Hjemmeriet som jeg skal teste smått om senn. Det ser ut til jeg har fått fullstendig dilla på fermentering! Det har forsåvidt Mannen også. Han brygger øl.

Mannen tapper.

Nå må ølen hvile en uke eller to.

Surdeigsbrød - jeg prøvde meg igjen

Enda en gang prøvde jeg å lage min egen surdeigsstarter, men det gikk ikke bedre denne gangen. Derimot var jeg raskere til å kjøpe en ferdig fra nærbakeren. En annen ting jeg var flinkere til var å få med meg Mannen på baking. Det er tross alt han som er den store brødspiseren her i huset og dette ble rett og slett et samarbeidsprosjekt.

Her står brødene til esing på badet. Det blir for kjølig på kjøkkenbenken til slike sarte surdeigsbrød, så de fikk kose seg på badet. De fikk ese enda litt til før jeg satte dem i ovnen.

Ferdig stekte og tulla inn i linhåndkle mens de får kjøle seg. De smakte helt fortreffelig! Jeg frøs ned ett, og det funker helt fint. Det har gått noen dager og det nærmer seg tid for å prøve en ny runde. Resten av starteren jeg kjøpte står i kjøleskapet. Det er på tide med gjenopplivingsforsøk.

Jeg følger oppskrift og råd fra Gry Hammer - norges melkesyregjæringsdronning. Prøv du også!

Lage både kefir og yoghurt sjøl

Skål!

Jeg har avansert - og er selvsagt inspirert av godeste Gry Hammer. Dama må være norgesmester i utforskertrang når det gjelder mat. Det er hennes blogg som har inspirert meg til å lage yoghurt og kefir, og til å prøve meg på surdeigsbrød.

Fra å bruke butikk-yoghurt til startkultur og vanlig helmelk, så har jeg avansert til neste nivå. Jeg har handla kultur på Hjemmeriet. Jeg valgte den som heter 'yoghurt' og den som heter 'kefir', det var flere å velge i mellom. Dessuten fant jeg både setermelk fra Tine og helmelk fra Rørosmeieriet i den nest nærmeste Meny-butikken. Disse melketypene må smakes! Setermelka er så myk og deilig, og det fås kun nå på sommeren. De var utsolgte på Meny her om dagen, så jeg måtte komme tilbake dagen etter. Det er rift om de gode produktene!

Jeg kjøpte to poser av hver, men kulturene kan brukes videre fra det ferdige hjemmelaga produktet.

Nå har jeg testa ut både yoghurt og kefir, og må si sluttproduktene er fabelaktige.

Her har jeg satt en liter melk til kefir-syrning. Den skal stå et døgn på kjøkkenbenken og godgjøre seg, og deretter minst 12 timer i kjøleskap. Mannen og jeg smakte på den i morges - og nå er det visst snart tomt.. Må handle mer melk og sette mer til syrning!

Ekte kefir skal være ujamn i konstistensen. Litt klumper og litt tynt, akkurat som denne ble, med en frisk og herlig smak. Gamlepus syns også det smakte fortreffelig, han slikka helt ren den skjea han fikk.

Yoghurt-kulturen fra Hjemmeriet ga langt syrligere yoghurt og den ble noe mindre lang i konsistensen. Nydelig den også!

Lage yoghurt sjøl

Jeg hørte meg sjøl mumle at det eneste jeg hadde lyst til i sommer var å lage yoghurt. Ikke at jeg skulle bruke absolutt hele sommeren på yogurtproduksjon, men at jeg skulle lage yoghurt for aller første gang. Som mumlet, så gjort!

Jeg gjorde det!

Jeg skulle gjerne ha kjøpt økologisk melk direkte fra bonden og skaffet en superkoloni med riktige bakterier, men jeg utførte det på den vulgære måten. Jeg gikk til innkjøp av 2 liter h-melk, kremfløte og gresk yoghurt fra Synnøve Finden.

Det finnes mange oppskrifter på åssen lage yoghurt, og de er ganske like. Jeg varma opp nesten all melka med 1 dl fløte til 42 grader, tok litt av den varme melka og blanda med 2-3-4 ss yoghurt og helte det tilbake til den varme melka. Deretter fordelte jeg det hele i 2 norgesglass, skrudde på lokka og satte det i kjølebag. For nå skal glassa holdes ved omlag 42 grader i 6 - 12 timer. Jeg smakte på yoghurten etter 8 timer og syns den hadde syrna, men lot den stå flere timer for at den skulle syrne mer.

Men tilbake til kjølebaggen, den var selvsagt ikke kjølig. Jeg hadde et håndkle oppi, to sitteunderlag og satte den på badegolvet med ekstra guff på varmekablene. Da jeg sjekka etter 8 timer innbilte jeg meg at det var litt lav temperatur oppi der. Jeg løste det ved å fylle to varmeflasker med varmt vann og dytte dem oppi der også. Engstlig som jeg var for at det skulle bli for kaldt og bare bli kjip, sur melkemasse.

Etter endte 12 timer satte jeg glassa i kjøleskapet og lot dem stå der noen timer. Da jeg åpna for å forsyne meg av vidunderet var yoghurten (!) blitt ganske fast i formen, uten at den ligner konsistensen på den greske jeg henta bakterier fra. Er ikke det rart? Den blir mer flytende og litt lang eller trådete, når jeg rører litt i den. Litt mystisk. Men den smaker godt og jeg spiser den hver dag, og det gjør utrolig godt for sarte fordøyelsen min. Jeg spiser den med litt stevia og noen ganger frosne bær, da blir den litt iskremaktig.

Jeg er så glad for at jeg laga yoghurt og forsto at det er ganske enkelt enkelt å gjøre. Jeg har stor tru på å få i seg de rette bakteriene er sunt og avgjørende for god fordøyelse og helse, så dette har jeg lyst til å fortsette med. Det er ikke noe problem å kjøpe yoghurt, men det er nå moro å lage ting, da.

Jeg har lagt vin!

Jeg kjøpte en startpakke på Europris og satte i gang. Jeg valgte hvitvin og visste ikke hva jeg gikk til. Trudde vel egentlig det var et flytende konsentrat oppi, men her var det tørka frukt og bær! Det var betryggende.

Her er råstoffet.

Jeg kokte mangfoldige liter vann og lagde sukkerlake og hadde etterhvert oppi både sitronsyre og gjær. Avkjøling til 30 og 25 grader var det som tok lengst tid.

Det begynte å gjære veldig raskt og står fortsatt på badet. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før gjæringa roer seg, men venter spent.

Blupp, blupp, blupp! Ny lyd ankommet på badet.

Surdeigsbrød - endelig :))))))))))

Etter mye strev, venting og lengting, så ble det endelig brød.

Det er Mannen jeg lager brød til, og han er jaggu borte denne helga! :'( Det er ganske frekt, syns jeg. For det er ikke sånn at jeg kunne kontrollere akkurat når jeg skulle bake. Nei, slik er det ikke. Iallfall ikke første gangen.

Det er ikke hvem som helst sin oppskrift, og ikke minst framgangsmåte, jeg har brukt. Gry har forklart i detalj i bloggen sin. Jeg har fulgt dette så slavisk jeg er i stand til. Og se så vidunderlige de ble:

Akkurat ut av ovnen.

Jeg hadde smørt formene godt og de var utrolig lette å få ut av formene.

Bakeren måtte prøvesmake.

Surdeigsbrød smaker annerledes enn vanlige brød, men det er utrolig lett å bli glad i smaken. Jeg bare MÅTTE spise 2-3-4 skiver, enda jeg knapt spiser brød.

Jeg har ikke glømt å klappe meg sjøl på skuldra og fortalt meg hvor flink og utholdende jeg er. Brødharen er som nevnt ikke tilstede for å verken å spise brød eller skryte av meg. Og hva gjør ikke den perfekte hustru en lørdagskveld alene hjemme..

Mitt kunstverk.

Kasta inn håndklet - og skaffet meg et nytt

Det viste seg at jeg gikk lei. Etter nærmere to uker glømte jeg de sære surdeigsstarterne som aldri ville starte.

Så i dag skaffet jeg meg en ny. Den kjøpte jeg hos Havbakeriet og det viser seg at den er sabla potent!

Slik så den ut da jeg tok den opp av ryggsekken. Da hadde den vokst siden jeg putta den oppi.

Etter et par timer på benken :)

Nå skal jeg gå i gang med baking - sette fordeig. ENDELIG!
Må bare lese noen oppskrifter først, så jeg vet hva jeg skal gjøre.

Nytt surt forsøk

De to surdeigsstarterne som ikke vil starte fikk for fem minutter siden selskap av en helt ny. Den nye fant jeg oppskriften til hos Martin. Han har surdeigsskole i sommer.  Siden det er søndag bruker jeg det jeg har: Sammalt spelt og sammalt rug - ingen av dem økologiske, dessverre.

Nykommer med svart lokk.

Den til venstre er den eldste som lukter litt surt og litt søtt. I norgesglasset lukter det fortsatt honning. De ble mata to ganger i går og foreløpig én gang i dag.

Mannen skal bake brød i dag, sier han - med GJÆR!!!!

Sur på surdeigen :(

Fortsatt har det ikke skjedd noe. Ingen bobling i surdeigstarterne mine.

Jeg skal spesifisere hva jeg har gjort:

Gunnebo-starteren ble med meg hjem en torsdags kveld. Den sto i bildøra hele veien og vi hadde det kjøligere i bilen enn det hete sommerværet på utsida. Det hersker uenighet i heimen om starteren ble stående på benken over natta eller om den sto i kjøleskapet. Iallfall sto den i kjøleskapet til søndag kveld, da vi kom hjem fra enda en liten tur.

Det var da jeg satte den på benken og begynte å observere, lukte og etterhvert mate. Det luktet surt og edikk og jeg matet den i henhold at den var for sur (litt salt, mer vann enn mel) og jeg helte av den syrlige væska på toppen.

Etter noen dager luktet den ikke så surt lenger. Og det var på den tida jeg satte i gang en starter på grovt rugmel, hvor jeg brukte et par skjeer av den opprinnelige starteren.

Rugstarteren lukter for tida honning, og vetemel-starteren lukter ganske nøytralt. Jeg bruker konvensjonelt dyrka mel, for det var det som var i skapet. (Kan ikke skjønne åssen Mannen kan finne på å kjøpe noe annet enn økologisk.) Vetemelet er sikta.

Feilsøking:

Feilen ligger kanskje hos meltypen? Jeg vet ikke hva slags mel starteren er satt på, men sikkert noe økologisk.

Temperaturen på benken har vært ca 24 hele tida. Jeg har termometer liggende ved siden av.

Kanskje jeg har matet for uregelmessig? Noen ganger to ganger daglig og andre dager ikke. 

Kanskje de er for lite sure nå?

Jeg regner med at starteren tydelig skal boble før jeg har håp om å få hevelse på brødet? Bilder fra andre blogger viser en voldsom bobling når de er klare.

Jeg kan ikke tru at den starteren jeg fikk, i utgangspuktet var lite potent. De bruker den hele tida i kaféen på Gunnebo. Men jeg kan jo ha drept den. Jeg vet faktisk ikke om de er døde eller ikke nå.

Hva gjør jeg videre?

Jeg aner knapt hva neste steg er. Er de for lite sure, så får jeg mate dem i henhold til dét.

De mangler kanskje gjær-delen? Produserer bare syre? Kan man da tilsette bittelitt vanlig gjær oppi starterene?

Vet du noe, så svar meg gjerne. Mannen sulter foran brødboksen.

Surdeig - første forsøk

På Gunnebo kjøpte jeg en klatt av deres surdeig for å lage surdeigsbrød til Mannen. Han er en uhelbredelig brødhare.

Surdeigen måtte stå et par dager i kjøleskap før jeg kunne begynne med den.

Jeg har lest så øye har blitt stort og vått om hvordan mate surdeigsstarter for å holde liv i den og få den til å boble av livsglede, men har ikke akkurat lykkes ennå. Ingen bobling er observert. Jeg har etablert en avlegger også. Av grov rug. Rug skal visstnok være lettere å få til. Hovedstarteren mater jeg med vetemjøl.

Gunnebo-starter til venstre, rug-avlegger til høyre.

Det har gått hhv. 7 og 3 dager. De lukter bra for tida, men det er ikke akkurat liv her. Baking fortsatt ikke nær forestående. Men jeg SKAL bake surdeigsbrød! SKAL!!!!