Gulrøtter fra egen hage

Vi har en liten kjøkkenhage - og der koser gulrøttene seg :) Sammen med pasternakk og havrerot, grønnkål og rosenkål, noen maisplanter, og reddiker som vi allerede har spist opp.

Mannen liker kokte gulrøtter, jeg spiser dem rå eller lettstekte i panna - gjerne med smør på. Raspa, rå er kanskje den varianten jeg liker best. 

Det er deilig med hjemmeavla og selvlaget. En ekstra dimensjon blir lagt til maten.

Bestemorrutehekleteppe - oppstart

Jeg liker å ha små håndarbeidsprosjekter på gang, så nå har jeg startet med bestemorruter.

Jeg kan huske at bestemora mi hadde et lappeteppe som var strikka. Det lå på divanen i spisestua og var deilig å tulle rundt seg på kalde dager. Etter det jeg husker var det blått og lilla og noen andre farger, og en svart  strikket kant rundt, kanskje også mellom rutene. Å forsøksvis kopiere dét får bli et prosjekt en annen gang. 

De seks første rutene.

Jeg er sterkt inspirert av Mariannes kreative univers. Jeg syns hennes teppe er veldig lekkert. Tida får vise åssen mitt blir. 

På tide å feste tråder iallfall..

Jegermesteren

Mannen tok jegerprøven i våres, men hadde inntil heromdagen ikke vært på jakt. Det er kun en times tid mellom disse to bildene.

Før første jakt. Utstyret er helt i orden.

Her i Vestfold har grågås blitt en plage for bøndene, dermed er det flere steder lov til å jakte på dem.

Mannen gikk jordelangs og så flere gjess, og som du ser på neste bilde inviterte han en av dem med hjem på middag..

Etter første jakt. Kun ett skudd avfyrt.

Vi var begge to opprømte, ingen av oss hadde verken sett eller tatt på en død gås før, og Mannen hadde til og med drept den! Veldig rar følelse. Den vakre fuglen med den silkeglatte fjærdrakta hadde sluttet å være fugl og blitt forvandlet til mat. Iallfall potensiell mat. For hva i alle sine dager skulle vi gjøre nå? Åssen skreller man en gås?

Redningen ble Mannens kollega som var så vennlig å komme og vise oss. Ho hadde gjort dette siden tidlig i barndommen og kan det som trengs. Jeg hadde lyst til å beholde skinnet på, men gås er visst veldig vrient å nappe, så det har jeg utsatt til en annen gang. Det var mer enn nok å lære resten - og faktisk veldig interessant.

Jeg ser ikke helt for meg at jeg tar jegerprøven (mulig jeg er skuddredd..), men jeg regner med å få muligheten til å 'skrelle' gås flere ganger. Nå ligger gåsa i fryseboksen. Jeg må lese meg opp på tilbereding. Også trenger vi en større fryseboks, for Mannen har fått blod på tann.

Bursdagskake til Mannen

Hurra for Mannen!

- og da fikk han noe så enkelt som mandelbunn med piska krem og jordbær.

Mandelbunn:

5 stk eggehviter
1 dl Sukrin
250 gr malte mandler

Pisk egghviter og sukrin stivt, rør forsiktig i de malte mandlene. Jeg stekte den en halvtimes tid på ca 160 grader.

Jeg hadde litt stevia i kremen og piska den.

Kaka ble god, men kanskje litt tørr. Vanlig sukker har en fuktighetsskapende egenskap som verken sukrin eller stevia har. Lavkarbo-kaker får annen konsistens enn de laget av hvetemel og sukker. Hvetemel har blitt utvikla gjennom mange år for å få bedre bakeegenskaper. Jeg har ikke lyst til at f.eks. mandler skal gjennom en lignende prosess. Jeg har mest lyst til at vi skal venne oss til hvordan ordentlig mat skal smake. Sukrin kan knapt klassifiseres som 'ordentlig mat', men kan gi en mulighet til å lage 'kopi-mat'. 

Kopi-mat er en falitterklæring. Jeg husker jeg reagerte på vegetarianere som hyllet soya-bacon, eller hva det heter på norsk. SE HER! Jeg oppfatta det som underlig. Det samme gjelder oss nå, som skal ha ting som ligner på hvetemel og sukker, men som ikke er det. 

Falitterklæring?

Løpetur før frokost i mitt nye løpeskjørt

Jeg har latt meg beskjørte!

På Løpeskjørt sin nettside kjøpte jeg dette skjørtet. Du ser hvor feminint og lekkert det flagrer når jeg løper? Det er rabatt der for tida, så jeg kjøpte til redusert pris. Løp og kjøp! 

Skjørtet har en kortbukse under så ikke lårene gnisser (det ville iallfall mine lår ha gjort) og splitter i sidene for fri og grasiøs bevegelse.

På formiddagen, men fortsatt før frokost.

Tøye og bøye.

For én gangs skyld klarte jeg å komme meg ut før frokost. Jeg har jo tenkt på det i åresvis, men kreative sjeler er stinne av gode unnskyldninger.

Mannen satte i gang med lørdagens egg & bacon-frokost, da jeg plutselig fikk lyst til å ta en runde i Hundremeterskogen. Runden er omtrent 3 km lang og jeg hadde samme tempo hele tida og brukte rundt 20 minutter. 9 km i timen? Høres det riktig ut?

Maten var akkurat ferdig da jeg kom ut av dusjen. (Han drøya frokosten enda så sulten han var.) Veldig heldig løpejente jeg er.

Lage majones

Jeg hadde noen eggeplommer til overs og ville lage majones. Siden jeg aldri hadde gjort det før, så lette jeg på vårt elskede Internett og fant en film som viser åssen man gjør det på den enkle måten - med stavmikser!

SE FILM HER!

Den ferdige majonesen - og blomstene fra orkidéen som jeg brakk heromdagen.

Hva gjorde jeg så feil denne gangen, mon tro? Ja, for det er jo stadig noe. Joda, jeg brukte rapsolje, som det er mer omega 3 i, i steden for solsikkeolje som bare er omega 6. Og hva ble så resultatet? En majones med en besk ettersmak. Ikke bruk raps - nei, nei.

Prosessen med å lage majonesen var lekende lett. Faktisk like lett som på filmen. Og vi spiste den til middag. Jeg hev oppi opphakket paprika og løk, og spiste kjøttkaker til. Funka fint, det.

Neste gang skal jeg prøve solsikkeolje eller kanskje en mild olivenolje. Hva er den beste olja? Ingen grunn til å kjøpe majones lenger iallfall. Dette krever at du har egg, olje og stavmikser - og det har du sikkert ofte. Prøv, da vel!

Her sitter Gammern med smekka på og klar for mat. Han fikk litt rå kjøttdeig rett etter bildet ble tatt. Matmor sto ikke i mot det bedende blikket hans.

Framfotløpesko

Jeg har kjøpt meg nye sko! Framfotløpesko. I går var jeg en liten tur ute med dem. Det er ikke umulig vi tar en tur i dag også, men foreløpig regner det for mye til at Newton og jeg har lyst.

Newton i profil.

En gang for eh..7? eller 5? år siden løp jeg et par ganger i uka. Det ble mellom 5 og 10 km hver gang. Det førte overhodet ikke til vektnedgang, noe jeg hadde forventet. Derimot fikk jeg så bra kondisjon som jeg antakelig aldri hadde hatt før. Kondisen økte fram til vinteren, og på vårparten ble det bare tyngre og tyngre. Jeg begynte å lure på om løping rett og slett ikke var noe for meg.

 

Newton i fugleperspektiv.

I en motbakke oppi skauen skjedde det: To medløpere tok meg i hver sin arm mens vi løp, for å dra meg raskere opp bakken. Plutselig fikk jeg ikke puste. Jeg prøvde så godt jeg kunne å trekke inn livgivende luft, men jeg lagde bare hese, rallende pese-lyder. Midt i denne forsøksvise inhaleringen, ble jeg så glad! Dette er astma og ikke en slags genetisk begrensing i løpemulighet. (Jaja, mulig det astmatiske beror på genetikk.)

Understellet.

Jeg fikk ikke tak i den riktige astmamedisinen, som for meg er ventoline, før det hadde gått en stund. Så dessverre smuldra hele løpingen opp. 

Newton griper dagen.

Jeg ønsker ikke å løpe langt lenger, men fort. Siden jeg har noen kilo ekstra, ikke er så høy, har korte ben og har blitt godt voksen, så mener jeg ikke veldig fort - bare fortere. Særlig i motbakkene. Bruke mindre tid på å lage like god kondis, tenker jeg.

Foreløpig lunter jeg avgårde, men med Newton on my feet satser jeg på at vi speeder opp i løpet av sommeren.

Løpeteknikken? Ja, det blir å lande på den framste halvdelen av foten. Ikke mer hokuspokus enn dét. Jeg husker jeg syns det var vanskelig å finne en god måte å løpe i motbakker på med de 'høyhæla' joggeskoa jeg brukte før i tida, det er det ikke med Newton.

Det er visst viktig å venne seg rolig til det nye løpesettet, men siden jeg har hvilt i mange år, må jeg uansett venne meg til løping. Det er forresten forsiktig småjogging jeg bedriver. Trur jeg skal unngå de store skadene ;)