2016 - her kommer vi!

Det holder ikke med en skarve nyttårsrakett. Bildet viser kometen McNaught som susa forbi kloden vår i 2007. Kometen oppfører seg omtrent som tida; den kommer ikke tilbake igjen.

Rett foran nesene våre står et flunkende nytt år. Nå gjelder det å gripe øyeblikkene. Øyeblikk er nemlig hva dette året kommer til å bestå av. En lang rekke øyeblikk servert som jordbær på et strå.

Sist nyttår hadde jeg noen vage idéer om hva jeg skulle foreta meg i 2015. Noe har jeg fått til, men året ble selvsagt helt annerledes enn jeg trudde. Allikevel har jeg lyst til å skissere noe, noe som jeg vil få til eller noe som jeg vil 2016 skal inneholde.

Nyttår er tid for refleksjon og ro. I løpet av noen timer skal jeg rolig vandre inn i 2016.

Et godt nytt år ønsker jeg deg! 

Selvlagd er vellagd

Hjemmeproduserte julegaver. Honning og såpe.  Økofrik-inspirert innpakning. Dette blir en god jul!

Grønne hensikters tiltaksliste - del 8

Jeg fortsetter. Ti nye punkter fra tidenes mest omfattende blogg.

80. Pakk lett
Jeg har endelig lært meg å pakke lett. Mannen og jeg var i Edinburgh i høst i 4 dager, og hadde én håndbagasje hver av typen trillekoffert. Det var til og med mye tomrom i trillekoffertene. Hadde mer enn nok plass til små ting vi kjøpte.  Litt garn, noen skotskrutete ullskjerf og annet nyttig.

81. Skriv pakkeliste
Ved større og lengre forflytninger må det være vidunderlig å forholde seg til pakkeliste.

82. Kjøp klimakvote
Jeg er også skeptisk til klimakvote-systemet, men det er bra å støtte komfyr-prosjektet i Malawi! Jeg har ikke ant hvordan man kjøper klimakvoter. Syns det burde være noe man krysser av når man kjøper flybillett.

83.Plukk bær
Ble det plukka en liter blåbær i år? Akkja. Altfor lite. Her har jeg et enormt forbedringspotensiale. Jeg pleier å kjøpe frosne tyttebær som jeg lager syltetøy av. Det er faktisk litt flaut.

84. Lag syltetøy
Litt syltetøy har jeg fiksa i år: Pære- og eplemos som bare har reist noen meter.

85. Lån en hage
En glitrende idé å låne en hage! Det er mange som har bugnende bærbusker og frukttrær, og ikke bruker det. Jeg har spurt å få epler hos noen en gang. Det fikk jeg.

86. Spis etter sesong
I dag valgte jeg frosne bringebær framfor ferske i butikken. Jeg regna med at sistnevnte hadde reist atskillelig lenger. Det er lett å spise kortreist i den norske sesongen, men hva skal vi spise på vinteren? Rosenkål, grønnkål, pastinakk og jordskokk kan være kortreist på den tida, og ferskt. Kanskje noen vinterepler? Det er lurt å fylle glass og fryseboks med mat. Jeg liker tanken på å hamstre for vinteren.

87. Bruk handlenett
Jeg har mange handlenett og lar noen ligge i bilen slik at jeg ikke glømmer. Det er slikt et nederlag å måtte innse at jeg må ha pose. Flere ganger har jeg gått med favnen full av varer ut av butikken fordi jeg på trass ikke ville ha pose.

Bildet viser en Trenger-ikke-pose sydd i retro voksduk av Guro Grønn i God som Grønn. Den ypperligste julegave.

88. Plukk sopp
Sopptur er herlig og sopp er spennende. Men har jeg vært på sopptur i år, da? Neida. Jeg har ikke ord..

89. Bondens marked
Jeg vet ikke om jeg har handla på Bondens marked, men jeg har andel på en andelsgård. Dermed har jeg tilgang på fersk vare og betaler direkte til bonden. Det føles godt.

Kvinne uten hund

Vidunderet.

Dørstokkmila er ofte diger. Særlig når jeg slapper av i sofaen, men egentlig burde vært ute på en spasertur. Jeg har lurt på om det hadde hjulpet å skaffe seg hund, men den skal ha stell resten av døgnet også, ikke bare være turkamerat.

Løsningen ble aktivitetsarmbånd. Garmin Vivofit. Bittelitt pinlig, men jeg syns også det var en smart løsning. En fallitterklæring, for jeg skulle vel egentlig klare å komme meg ut på egenhånd. Uansett, denne har funka for meg. Jeg har nemlig kommet meg ut hver dag den uka jeg har hatt den! Jeg går og går. I dag har jeg ikke gått så mye, men jeg har gått fram og tilbake til byen flere ganger de siste dagene. Føles veldig bra!

Programvaren. 

Vivofit'n teller skritt, omgjør det til km, gir meg medaljer når jeg passerer milepæler og forteller meg hvor mye jeg sover. Det siste gjelder hvis jeg husker å trykke fram 'sleep' når jeg legger meg.

Denne lille elektroniske duppeditten har fått meg opp av sofaen. Ingen tvil om det. Innimellom lurer jeg på om jeg egentlig liker å gå, men at jeg har glømt det.

Grønne hensikters tiltaksliste - del 7

Jeg fortsetter min ferd gjennom tiltakslista til Grønne hensikter. Vi burde alle plukke ut noen av tiltaka som passer oss og sette i gang og endre noen vaner.

Moskuskattost

70. Bli birøkter.
Det ble jeg faktisk i sommer. Se her. Nå gjelder det å ha mange blomster i hagen som biene liker. De er veldig glade i moskuskattost - Malva moschata, la jeg merke til i sommer. Fagerfredløs - Lysimacia punctata liker de derimot ikke.

71. Avise fryseboksen.
Dette gjør jeg for sjelden. Jeg har forresten overflod av frysebokser. Én på kjøkkenet (kombiskap) og to i kjelleren. Den ene i kjelleren var egentlig på vei ut, men så hadde vi en ulykke med den andre, så den ble satt i gang igjen. Nå skal jeg ta en skikkelig vurdering av matforrådet og rimtilstanden. Jeg liker å ha frossen mat, og det er ikke mye som går til spille. Vi trenger ekstra plass fordi Mannen er jeger og kommer hjem med store kroppsdeler fra rådyr innimellom.

72. Ta med spisesaker på jobb.
Dette er en super idé for arbeidsplasser som bruker engangsbestikk og slikt. Noen ganger lager mat i en boks som jeg spiser på jobben, og da bruker jeg den fine treskjea mi. I perioder ligger den klar i veska.

73. Velg økologisk kaffe.
Huff, ja. Ingen bedring å spore her hos meg. Har ikke skaffet kaffekvern som maler fint slik at jeg kan kjøpe hele bønner. Det eneste jeg kan si er at jeg kjøper kaffe i en liten kaffe- og tebutikk, som ikke er en del av en kjede, og at jeg har begynt å ta med kaffeboksen min så damen bak disken kan fylle rett i kaffeboksen. Ingen bruk av emballasje. Jeg får spørre om ho kan skaffe økologisk espresso neste gang.

74. Grill grønnsaker.
Jeg griller gjerne grønnsaker, men som tilbehør. Sjampinjong og løk blir veldig deilig grillet. På ettervarmen er det forresten utmerket å grille bananer med sjokoladebiter.

75. Spis deg ut av kjøleskapet før ferien.
Jeg pleier å passe på at det ikke står noe der som mugner mens jeg er på tur.

76. Ta med spork.
Jeg får ta med treskjea mi oftere. La den ligge i veska. Det er en håndspikka treskje. Blir skikkelig økofrik av å ta fram den, asså. Hippie ;)

77. Farg falma klær.
En utmerket løsning. Jeg har ikke gjort det på mange år, men en fin-fin måte å få klær til å se bra ut lenger.

78. Farg håret med henna.
Rødt hår er lite kledelig på meg, dessverre. Jeg har prøvd med avkok av rosmarin og salvie, som skulle gi mørk farge, men jeg kunne ikke se noen forskjell. Fortsatt naturell farge med gråstenk her hos meg.

79. Frys ned..
Veldig smart å fryse ned slik at maten kan brukes senere. Imponert over melkekartongen med lapperøre! Jeg frøs ned halvparten av et stort glass tomatsaus her om dagen. Dessuten er det smart å fryse ned slanter (!) med vin. Det er supert å bruke i gryterett og saus.

Grønne hensikters tiltaksliste - del 6

Jeg tar for meg enda flere av Grønne hensikters tiltak for et mer miljøvennlig liv. Kristine gir seg ikke - jeg gir meg ikke.


61. Lag kjøkkenhage.
Det har vi gjort her i heimen!
Vi har til og med gjerda den inn med kortreist hassel og eik. Nå gjenstår det å bli flinkere til å dyrke de rette vekstene (de vi liker og som vil vokse her) og foredle de vi ikke spiser direkte. Det samme gjelder for bruk av drivhus. Forholda ligger helt perfekt til rette, det gjelder å lære seg smarte måter å gjøre det på. (Vi fikk masse mangold, Kristine, men hva skal man bruke det til?)

62. Støtt ditt lokale bryggeri.
Klart jeg gjør. Vi har et supert mikrobryggeri her, men kjøper mye ikke-lokal også. Mannen brygger øl innimellom. Jeg har utfordra ham på å lage nok øl til at han ikke trenger å kjøpe annet enn fra det lokale bryggeriet, men han har ikke grepet idéen begjærlig ennå.

63. Sykle til jobben.
Jeg har kommet ut av vanen med å sykle, men nå er sykkelstien her jeg bor ferdig så jeg har egentlig ingen unnskyldning lenger. Sykkelen min er ganske ny - rød damesykkel med mange gir og smale hjul. Jeg har forresten gått flere ganger i det siste, mulig det ikke blir mye sykling før til våren igjen.

64. Dropp hårføneren.
Nei, bruker det ikke ofte. Lar nesten alltid håret henge og tørke, men noen ganger må det være tørt før jeg går ut - og da blåser jeg i det ;) Men altså; lite strømforbruk her.

65. Dropp flekkfjerningsmiddel.
Jeg har droppet det. En dråpe oppvaskmiddel eller å gnikke et såpestykke på flekken funker som bare det. I det hele tatt er jeg blitt mer oppmerksom på flekker. Før kunne det hende at plagget med flekk ble liggende bakerst i skapet og kanskje etterhvert bli kastet. Flekkfjerning er en smart aktivitet!

66. Bambustannbørste.
Joda, jeg har kjøpt bambustannbørste. Men er vi sikre på at det er bedre? Bambustannbørste bedre? Den er iallfall laget av trevirke. Jeg husker jeg brukte en tretannbørste (trur ikke det var bambus) for  30 år sida. Den hadde svinebust, og var ikke så veldig ålreit å bruke.  Jeg vil ha lokalprodusert tannbørste av bjørk eller gran!

67. Bruk bunad.
Jeg har i det minste et ønske om å skaffe meg bunad, men det står langt ned på lista. Jeg kommer ikke fra en bunadfamilie, så jeg har ingen å arve fra. Må nok kjøpe eller sy selv. Veldig miljøvennlig på alle vis med bunad.

68. Gi gjestene heller vann enn brus.
Jeg kjøper aldri brus. Dvs. jeg kan finne på å kjøpe brus på bensinstasjon etc når jeg plutselig må ha et eller annet. Hadde ikke Mannen drukket øl, ville det ikke ha vært noe å pante her i huset.

69. Ta med kaffekopp.
Jeg har ofte med kopp i veska. Spesielt når jeg skal på møter jeg vet det blir servert kaffe i engangskopper, men også når jeg kjøpe ta-med-kaffe fra kiosk eller kaffebar. Føler meg smart og innovativ når jeg gjør det. Hah!

Såpekokersken - dagen etter

Jeg lot melkekartongene med såpemassen stive over natta på badet. Nå hørtes det ut som jeg var sikker på at massen ville stivne. Det var jeg ikke. Jeg ble letta og glad da jeg skjønte at det var blitt stivt.

Jeg nærmest skrella av kartongen. Rev den i stykker. Mens jeg gjorde det tenkte jeg på andre og mer velegna former jeg kan velge neste gang. Jeg kom ikke på noen. Melkekartonger har vi jo uansett, så det er billig og smart.

Den store såpeklumpen ble skjært i skiver som var den et brød. Som det er mulig å skimte, så er det fuktigere og mykere i midten av skivene. Jeg regner med at det går seg til, for nå skal såpene modnes i noen uker.

Melkekartongen bulet ut på sidene, slik at de ferdige såpene ikke blir helt rette. Jeg syns de blir litt store. Siden de helst skal stå å modne, så er det viktig å ikke skjære dem for tynne. Det ble 17 stykker.

Jeg er veldig spent på hvordan de vil fungere når det er klare. Det dufter iallfall deilig mandarin i kjellerboden nå. Håper noe av duftstoffene blir igjen i såpene

Nederste bilder viser at jeg satte dem på høykant slik at det kommer luft til. Esken lokker jeg, for såpene vil helst ha det mørkt under modning.

Det er ikke umulig jeg gir bort ikke helt ferdig modna såper til jul. Jeg kan jo bare legge ved en bruksanvisning.
Det er så moro å lage ting sjøl!

Såpekokersken

Planen om å lage såpe ble endelig satt ut i livet i dag. Spennende å gjøre noe nytt, produsere noe nyttig. Det avhenger selvsagt av at resultatet blir vellykka. Jeg har blant annet hentet informasjon fra Grønne hensikter og facebooksida Såper og miljø.

For å sikre at jeg ikke søla til kjøkkenet mer enn nødvendig, gjorde jeg mesteparten av prosessen utendørs. 

Jeg brukte 300 g delfiafett og 950 g olivenolje, 174 g kaustik soda og 475 g vann. Dessuten tilsatte jeg omlag 10 ml mandarinolje.

Her rører jeg sammen olje og lut med stavmikseren. Det gikk fort før jeg fikk sporing, de vil si at det blir spor i massen.

Mengden såpemasse passet akkurat til to melkekartonger. Jeg pakka kartongene inn i et håndkle og parkerte dem på badet. Der skal de stå i et døgn. Da skal de ha stivna og jeg skal skjære skiver = såpestykker. Deretter skal de tørke noen uker.

Med litt flaks blir det to liter super selvlaga såpe. Jeg venter spent.

De søte honningbiene mine

Jeg er den lykkelige innehaver av en bikube. Det hele starta i sommer da jeg fikk veldig god hjelp til å fange en bisverm. Som bildet viser har jeg skaffet meg drakt med slør, hansker, børste og røkpuster. Uten all røken ville vi ha skimta bikuben i bakgrunnen.

Biestikk er vondt, så jeg er påpasselig med å bruke drakta. Jukser aldri. Når jeg står der og ordner med kuben er det godt å være trygg på utstyret. Biene kan visst lukte redsel, og da får de lyst til å stikke.

Vil de overleve vinteren her hos meg? Det er det jeg er engstelig for nå - at de ikke skal. De fikk masse sukkervann som de har samla i kuben slik at de har vinterfor. Jeg håper det er nok.

Neste sesong satser jeg på kurs for å lære mer. Det er massevis å lære om disse mystiske små skapningene og hvordan få dem til å lage masse deilig honning.

De flinke, snille biene mine ga ganske mye honning denne første sesongen. Alle sylteglassa jeg har tatt vare på kom plutselig til nytte. Jeg har 20 glass honing på hylla i kjelleren. Den oransje boksen er den gamle emballasjen som Honningsentralen brukte før i tida. Moro at jeg hadde en slik!

Dokkestua

Jeg husker jeg ønska meg så inderlig en dokkestue. Dokkestuer er altfor dyre, sa foreldrene mine. Eller kaller vi det dokkehus? Uansett, en eller annen utfordra faren min til å bygge en til meg, og den utfordringa tok han. Han har aldri vært noen stor snekker, men jeg ble så utrolig glad for den fine dokkestua! Det var nesten som han trylla den fram til meg. Min far - trollmannen.

Den øverste delen i to etasjer var det første han laga. Et par år senere snekra han kjelleren. Den ble visst aldri tapetsert eller malt. Tapet og forheng på badet er rester jeg kan huske fra barndommens bolig.

Det var en drøm som ble oppfylt. Jeg syntes mitt hus var minst like fint som kjøpe-variantene. Dessuten ble etterhvert det viktige å være kreativ og lage alt av møbler og pynt som skulle inn i dokkestua. Huset har stått på kottet til foreldra mine siden 70-talet. Det var så morsomt å se det igjen. Tilfeldigvis kom barndomsvenninna mi på besøk så vi kunne innrede det igjen. Vi ble salig imponerte over alle små detaljer som vi kreerte i barndommen. En av søstrene mine lagde ting til meg, blant annet peisen som står i kjelleren. Den er laga av fyrstikkesker. I min barndom var upcycling og redesign helt avgjørende, selv om vi ikke kjente slike begreper. Kunsten å lage ting av doruller og fyrstikkesker ble virkelig satt pris på. Nå blir det rakka ned på, som om vi levde i armod og fornedrelse, vi som ikke er vokst opp med verken internett eller elektroniske spill. Som den ekte halvgamle dama jeg er, så mener jeg de unge i dag har mista noe viktig. (Alle generasjoner tenker visst sånn.)

Soverommet. Alle møbler er laget av små barnehender; søster, venninne og meg. Tapeten fantes på et rom i besteforeldrene sitt hus.

Kjelleren. Legg merke til skrivemaskinen av lego til venstre og den selvvevde plastik-rya på golvet. De lilla små stolene er laget av trådsneller. Trådsneller av tre.

Peisstua. Peisen er i rød mursten-stil, men altså av fyrstikkesker. Her er bok og kake på bordet, og julepynt på veggene. Det røde på veggen til høyre er laget av filt og er til å ha julekort oppi, til venstre ses julemotiv med rosa stearinlys. Legg også merke til akvariet på golvet.

Jeg trudde jeg skulle kikke på det for så å kaste det, men det hadde jeg ikke hjerte til. Jeg satt det ned i kjelleren. Det får stå der til en annen dag.