Kvinne uten hund

Vidunderet.

Dørstokkmila er ofte diger. Særlig når jeg slapper av i sofaen, men egentlig burde vært ute på en spasertur. Jeg har lurt på om det hadde hjulpet å skaffe seg hund, men den skal ha stell resten av døgnet også, ikke bare være turkamerat.

Løsningen ble aktivitetsarmbånd. Garmin Vivofit. Bittelitt pinlig, men jeg syns også det var en smart løsning. En fallitterklæring, for jeg skulle vel egentlig klare å komme meg ut på egenhånd. Uansett, denne har funka for meg. Jeg har nemlig kommet meg ut hver dag den uka jeg har hatt den! Jeg går og går. I dag har jeg ikke gått så mye, men jeg har gått fram og tilbake til byen flere ganger de siste dagene. Føles veldig bra!

Programvaren. 

Vivofit'n teller skritt, omgjør det til km, gir meg medaljer når jeg passerer milepæler og forteller meg hvor mye jeg sover. Det siste gjelder hvis jeg husker å trykke fram 'sleep' når jeg legger meg.

Denne lille elektroniske duppeditten har fått meg opp av sofaen. Ingen tvil om det. Innimellom lurer jeg på om jeg egentlig liker å gå, men at jeg har glømt det.