Dokkestua

Jeg husker jeg ønska meg så inderlig en dokkestue. Dokkestuer er altfor dyre, sa foreldrene mine. Eller kaller vi det dokkehus? Uansett, en eller annen utfordra faren min til å bygge en til meg, og den utfordringa tok han. Han har aldri vært noen stor snekker, men jeg ble så utrolig glad for den fine dokkestua! Det var nesten som han trylla den fram til meg. Min far - trollmannen.

Den øverste delen i to etasjer var det første han laga. Et par år senere snekra han kjelleren. Den ble visst aldri tapetsert eller malt. Tapet og forheng på badet er rester jeg kan huske fra barndommens bolig.

Det var en drøm som ble oppfylt. Jeg syntes mitt hus var minst like fint som kjøpe-variantene. Dessuten ble etterhvert det viktige å være kreativ og lage alt av møbler og pynt som skulle inn i dokkestua. Huset har stått på kottet til foreldra mine siden 70-talet. Det var så morsomt å se det igjen. Tilfeldigvis kom barndomsvenninna mi på besøk så vi kunne innrede det igjen. Vi ble salig imponerte over alle små detaljer som vi kreerte i barndommen. En av søstrene mine lagde ting til meg, blant annet peisen som står i kjelleren. Den er laga av fyrstikkesker. I min barndom var upcycling og redesign helt avgjørende, selv om vi ikke kjente slike begreper. Kunsten å lage ting av doruller og fyrstikkesker ble virkelig satt pris på. Nå blir det rakka ned på, som om vi levde i armod og fornedrelse, vi som ikke er vokst opp med verken internett eller elektroniske spill. Som den ekte halvgamle dama jeg er, så mener jeg de unge i dag har mista noe viktig. (Alle generasjoner tenker visst sånn.)

Soverommet. Alle møbler er laget av små barnehender; søster, venninne og meg. Tapeten fantes på et rom i besteforeldrene sitt hus.

Kjelleren. Legg merke til skrivemaskinen av lego til venstre og den selvvevde plastik-rya på golvet. De lilla små stolene er laget av trådsneller. Trådsneller av tre.

Peisstua. Peisen er i rød mursten-stil, men altså av fyrstikkesker. Her er bok og kake på bordet, og julepynt på veggene. Det røde på veggen til høyre er laget av filt og er til å ha julekort oppi, til venstre ses julemotiv med rosa stearinlys. Legg også merke til akvariet på golvet.

Jeg trudde jeg skulle kikke på det for så å kaste det, men det hadde jeg ikke hjerte til. Jeg satt det ned i kjelleren. Det får stå der til en annen dag.

Bittesmå syprosjekter - del 2

Enda flere plagg har gjenoppstått fra de døde i dag.

Den blå korterma t-trøya var langerma tidligere i dag. Jeg har brukt den så mye at det var hull på albuene.

Forøvrig har jeg fiksa den grønne linbuksa, en ruske-genser (Mannens), et skjørt (som var litt trangt), en bolero-greie, en collegejakke og en annen jakke og en hvit piké-skjorte (Mannens).

I tillegg til å føle meg husmoderlig, fikk jeg et snev av følelsen av å være kreativ. Det kan ha vært pga den som ble korterma.

Den sterkeste husmor-følelsen kom nok da jeg strøk ei skjorte som Mannen skal ha på seg i morra. Fytterakkern så flink jeg har vært i dag!

Bittesmå syprosjekter gir stor glede

Jeg har en diger bunke med klær som for tida ikke er i bruk. Bunken med klær som som har mista en knapp, revnet i en søm, fått et lite hull og andre små skavanker. Nå er jeg i gang!

Det begynte med at en venn lurte på om jeg kunne legge opp gardiner for ham. Deretter har jeg fortsatt med små-sying fra bunken.



To skjorter som hadde hull. Er nå lappet og klare for ny innsats i Mannens liv. Jeg har til og med strøket skjortene!

På strykebrettet (bildet under) ligger en bukse, som jeg akkurat nå har blitt ferdig med å sette inn ny glidelås. Det ligger også en grønn bukse, grønt skjørt og en liten jakke på strykebrettet som trenger noen få cm lange sømmer. Det skal fikses straks.

Hvis jeg skal gjøre alvor av å forbruke mindre er det helt avgjørende å kunne reparere ting, og for meg som har symaskin er det lett å reparere klær.

Jeg føler meg miljøvennlig, økonomisk smart og håndarbeids-flink i dag. Juhuu!

Godt nytt år, alle!

Jeg lever fortsatt!

Jeg gjorde ferdig lappeteppet i høst!

Etter en slitsom høst hvor jeg har pendla, studert og bekymra meg masse for studiene, har jeg gjennomført juleferien med stil: Jeg har gjort minst mulig og kjørt minst mulig bil og latt datamaskinen hvile en god del. Jeg har faktisk ikke vært på facebook siden circa julaften.

Endelig har jeg samvittighet og ro på meg til å lese blogger igjen, men det er tilbake på skolen fra i morra. Verdagen er ubønnhørlig tilbake.

231 lapper

Her kan du se når jeg starta. Et drøyt år tok det. Noe jeg syns er akkurat passe. Jeg er fryktelig fornøyd med resultatet, og fant en lett og pen måte å sy det sammen på. Å komme meg gjennom et så stort håndarbeidsprosjekt har økt håndarbeidsselvtilliten min. I mitt overmot ga jeg bort lovnad om å strikke genser til Mannen i julegave. Jeg liker å ha et håndarbeid under forelesninger jeg ikke trenger å notere på og på pendlerferja.

Charlie som trur alle pledd jeg lager er til ham, fant lappeteppet raskt.

Men dette pleddet skal ikke være kattepledd, det skal fraktes til koia i løpet av vinteren.

Pjoning - et eldgamelt håndverk

Jeg skulle legge ut bilde av disse pulsvarmerne når de ble ferdige, og de ble ferdige i går. Men de ble for små til meg, så jeg bestemte meg for å gi dem vekk. De ble rett og slett ikke med meg hjem til fotografering i går.

Pjona pulsvarmere - nesten ferdige

Pjoning gjøres med heklenål og er veldig enkelt. Det er en variant av fastmasker. Jeg syns det var vanskelig å beregne størrelse. Pjoninga 'krymper' mer underveis enn hekling.

Vikingene pjonet, i tillegg til å nålebinde. En stor forkjell mellom teknikkene er at ved nålebinding må du rive av en lengde av garnet og tre på en stor nål, som ved brodering. Ved pjoning brukes hele nøstet som man gjør ved hekling og strikking.

Bestemorrutehekleteppe - oppstart

Jeg liker å ha små håndarbeidsprosjekter på gang, så nå har jeg startet med bestemorruter.

Jeg kan huske at bestemora mi hadde et lappeteppe som var strikka. Det lå på divanen i spisestua og var deilig å tulle rundt seg på kalde dager. Etter det jeg husker var det blått og lilla og noen andre farger, og en svart  strikket kant rundt, kanskje også mellom rutene. Å forsøksvis kopiere dét får bli et prosjekt en annen gang. 

De seks første rutene.

Jeg er sterkt inspirert av Mariannes kreative univers. Jeg syns hennes teppe er veldig lekkert. Tida får vise åssen mitt blir. 

På tide å feste tråder iallfall..

Nålebindinng

Når jeg ikke lager mat - eller spiser den, så nålebinder jeg. Det er selvsagt ikke helt sant. Jeg driver med så mangt, men jeg har nylig lært meg den eldgamle kunsten å nålebinde.

Det finnes flere filmer på Youtube som viser teknikken. Ta en kikk her. Vikingkvinnene lagde plagg av nålebinding, men nålebinding er kjent også andre steder i verden.

Endelig har Mannen fått seg et par pulsvanter i mørkebrunt melert Vamsegarn. Nå holder jeg på med et par til meg selv også. Deretter planlegger jeg luer. Moro :)