Russiskinspirert rødbetesuppe

På andelsgården min høstet jeg økologiske rødbeter, løk, potet og knutekål, og tenkte at dette kan det bli rødbetesuppe av. Dessverre klarte jeg ikke å finne superoppskrifta mi, så jeg måtte ta det på gefühlen. Gefühlen er noenlunde i form i dag.

Rødbeten ble raspa først, så den syns ikke på bildet.

Av den veldig hyggelig russiske gymlæreren jeg snakka med i fjor, lærte jeg at det beste var å grovraspe alle grønnsaken til rødbetesuppe. Jeg brukte Kenwood'n min på den aller groveste rasp (som ikke ser ut som rasp) og sendte gjennom maskinen: 4 rødbeter, 2 løk, halv knutekål, kvart sellerirot, 3 gulrot, 3 poteter. Jeg tok fram den store fårikål-gryta, smelta smør i den og hadde oppi grønnsakene pluss to fedd finsnitta vitløk. Det var én pakke storfekraft igjen i fryseboksen, og den fikk være med opp i gryta sammen med litt vann. Jeg kunne godt ha tatt  mer vann. Suppa ble mer som en gryterett, men det liker jeg.

Langt bak i gefühlen et sted så mintes jeg at jeg pleide å ha opp i noe surt, enten edikk eller sitron. Jeg skvetta i litt eplecidereddik og prøvesmakte. Dessuten krydra jeg med karve, pepper og salt.

Det er servert!

Alle rotgrønnsakene skaper søtsmak når de blir kokt, så det er vikig å smake seg fram til en passende balanse mellom surt, søtt og salt. Vi spiste det med rømme og enda mer karve. Verdens beste høstmat!