Barfot i september

Hobbit-føtter med rød negllakk.

I dag gikk jeg trekilomersrunden min barbent. Smertefullt! Jeg angra litt ved et par anledninger. Jeg har ikke gjort det tidligere i sommer, selvom jeg har gått litt mer barbent i sommer enn jeg pleier. Jeg liker å gå barbent, men det kan være så tungvint og det tar så lang tid. Ikke umulig at pinglethet spiller en rolle også..

Jeg gikk ganske mye på gress, men måtte gå lange strekker på grus også. Nå flere timer senere kan jeg fortsatt kjenne det under fotsålene. Dette må da være verdens mest naturlig fotsoneterapi?!

Nærbilde av sinna grus.

For en del år siden hadde jeg stadig vondt i føttene. Så ille at jeg haltet. Kiropraktoren hjalp meg å holde plagene borte i perioder, men mente jeg ville ha nytte av fotsenger. Altså slike hele såler til å ha i skoa som er formet akkuat etter mine føtter.

Etterhvert har jeg lært mer om skjelett og muskulatur, og kan berette at fotsenger gjør foten smertefri, men overhodet ikke sterkere. Kanskje rett og slett svakere. Med fotsenger blir foten knapt utfordra, og vil dermed ikke utvikle seg og bli friskere. Derimot vil den bli avhengig av fotsenger. 

Jeg har ikke planer om å begynne å gå barbent ute nå. Til våren er et bedre tidspunkt for meg. Men jeg kan gå på tærne og gjøre fotøvelser, og gå barbent/uten sko innendørs. Før trodde jeg at det ikke var sunt å gå barbent på flate golv, det trur jeg ikke lenger. Nå trur jeg at å alltid pakke føttene inn i sko, gjør at de ikke utvikler seg og at det er usunt.

Jeg har bl.a. latt meg påvirke av denne.

 Jeg ser ikke for meg at jeg verken skal bli maraton-løper eller barbentløper, allikevel hadde jeg stor glede av å lese 'Born to run'. Jeg ble absoultt inspirert til å ta av meg skoene oftere.