Om å ta seg vann over hodet

Sukkerspinnengelen knipset i et bekymringsfritt øyeblikk.

I våres begynte jeg å tenke på at jeg skulle skaffe meg mer utdannelse. Utdanninga jeg helst ville ha kom jeg ikke inn på, men jeg søkte på flere ting og har nå endt opp som deltidsstudent. Det er vel og bra, men 25 studiepoeng på et halvt år er nesten heltidsstudent, og i tillegg jobber jeg tre dager i uka. Samtidig fant Mannen og jeg ut at vi skulle lære italiensk. Èn kveld hver uke er vi på kurs, men skal vi lære noe må vi gjøre lekser.

Jeg kjenner stresset kommer snikende. Plutselig har jeg dette 'skulle ha lest mer'-spøkelset hengende over meg. Samtidig er det så masse annet jeg også skulle ha gjort: Jeg skulle ha sydd, trena på treningssenteret jeg betaler månedlig til, jogga, solgt noen varer, vært sosial, gått på kino, ordna i huset og hagen osv osv.

Den siste måneden har jeg lagt på meg et par kilo isteden for å gå ned tilsvarende. Lurer på om stress generelt og stress-spising spesielt er årsaken. Akkja.

Nye briller har jeg klart å skaffe meg! Øynene funket ikke helt, syns jeg. Ble sliten så altfor fort av lesing. Det hjalp med riktige briller. Jeg er litt langsynt og har et skjevt horn ;)

Men hva jeg skal bli når jeg blir stor, vet jeg fortsatt ikke. (Jeg har allerede blitt veldig stor... ) Jeg har mange muligheter, føler jeg ofte, men jeg klarer ikke å gripe én av mulighetene kraftig nok til at det blir noe ut av det. Jeg bestemmer og ombestemmer meg.  Puh!

Hvis jeg kommer meg helskinna gjennom de to eksamenene i desember, så har jeg iallfall kommet et lite stykke videre. Kanskje jeg kan få noe fornuftig ut av det.