Kaffekjerringa har fått hikke

Helt vanlig svart te, servert på engelsk måte.

Jeg har vært ei vaskeekte kaffekjerring i et par tiår. Jeg husker jeg kom innom favorittkaffebaren rett ved jobben, for å skaffe meg dagens første kaffe. 'En dobbel desperado, takk', ba jeg den avskyelig våkne dama bak disken om. Sjøl hadde jeg hovent ansikt med sovestriper i, og var knapt i stand til å verken se eller snakke. All energi var brukt til å få på seg klærne og komme seg til jobben. Den observante leser med kaffeerfaring skjønner at det var en dobbel espresso jeg ville ha. Det skjønte den pene, smarte dama bak disken også.

Hvis jeg hadde tid tok jeg to doble espresso - med sukker. Våkna jeg ikke av dette burde jeg gå hjem og legge meg igjen. Kan ikke huske jeg trengte å gå hjem igjen. Heldigvis.

På hjemmebane har jeg i enda flere år brukt min kjære kanne fra Bialetti til å lage meg deilig kaffe. Siden jeg har avsukret meg, gikk jeg over til fløte i kaffen. Aller helst kremfløte.

Men noe har skjedd i det siste. Det har velta seg i magen av kvalme når jeg satt meg ned med kaffen! Matfløte var redningen. Da funka det - en stund. Nå funker ikke det lenger heller. Melk er prøvd. Greit nok, men kaffen smaker ikke godt lenger. Jeg gikk over til presskanne, det er også lett å lage når jeg er på skolen. Det smaker helt greit, men ikke alltid tidlig på morran.

Så en morra skjedde det; jeg lagde meg te! Helt vanlig svart te med stevia og melk. Hele dagen gikk uten at jeg drakk kaffe. Mystisk, syns jeg sjøl.

Slik har det fortsatt. Jeg ble tilbudt en cappucino i går som jeg drakk, men ellers har jeg knapt drukket kaffe denne uka. Dette var altså ikke planlagt. Det var smaksorganet og magen som sa noe til meg. Jeg aner ikke hvor dette bærer hen, men jeg skal snart til Italia og hadde tenkt til å kjøpe et par lekre kanner fra Bialetti, og dessuten drikke espresso. Hmmmm.....