Har slått opp med Facebook

 

Jeg har deaktivert facebooksida mi. 

Jeg har hengt inne på facebook siden sommeren 2007 og hatt mye glede av det. Facebook har endra seg litt etterhvert og det meste av det har jeg likt. Jeg har likt spesielt godt at mange sære små firmaer og interesseorganisasjoner har etablert facebookside, slik at jeg har kunnet følge med. Jeg har også pleid å like at det har vært mulig å komme i kontakt med fjerne slekninger jeg aldri har møtt og mennesker jeg kjente i gamledager.

Mange har etterhvert begrensa hvem som skal kunne lese deres oppdateringer, vilket selvsagt er nyttig og fint, men det har også ført til økt antall av dem jeg aldri får lest oppdateringene til. Og det er litt synd, med tanke på at det er et sosialt medium. Det har i grunnen vært helt greit for meg å skumme gjennom intetsigende statuser fra folk, men jeg liker best stauser hvor folk mener noe.

Økninga i reklame har jeg overhodet ikke likt. Én ting er reklame i seg sjøl, men noe helt annet og direkte grusomt er spam-reklame. Jeg har ikke tall på den gangene jeg har gitt tilbakemelding om jeg ikke ville se mer av dette bæret som man skulle bli slank av og som dukka opp under de underligste navn og adresser, og som stjal andres nettadresser. Jeg aner ikke om Facebook har klart å rydde opp i dette ennå, men det var iallfall noe som fikk blodtrykket mitt til å stige.

Rett før jul så slutta jeg å logge meg inn. Jeg glømte det, eller unngikk det mer bevisst i en måned. Da logga jeg meg inn igjen og fant ut at jeg brukte mange timer der inne, og det aldeles ikke ga meg noe som helst. Så gikk det en måned igjen. Jeg logga meg inn og deaktiverte kontoen. Facebook vil selvsagt at jeg svarer godt når jeg slår opp med dem, men jeg trykte på 'slapp av, jeg kommer snart tilbake'. Det var et raskt og effektivt svar som ikke ga oppfølgingsspørsmål.

Har jeg savna fjesboka? Nei.

Jeg føler at jeg har frigitt tid, eller iallfall energi. De siste gangene jeg logga meg inn så har jeg lissom hørt lyden fra hele verdens befolkning på én gang. Masete, stesseframkallende. Jeg er ikke i stand til å holde kontakt, om enn bare litt, med så veldig mange mennesker samtidig. Jeg trur hjernen min rett og slett er skapt sånn.

Å slå opp med facebook er et naturlig ledd i en påkrevd avstessing, og det var noe som kom av seg sjøl. Jeg slutta å logge meg inn helt uten å tenke meg noget større om.

For ordens skyld: Jeg er heller ikke på Google+, Twitter (oppretta konto der tidlig, men syns det var ille masete), Instagram eller noe av det andre. Jeg leser andres blogger og skriver min egen, og har et par venninner på Skype.

Mulig alderen innhenter meg eller at jeg er bakstreversk, men jeg skal ikke leve evig - og hva velger jeg å bruke den utdelte tida mi på?

Hilsen Siri Sokrates. Jeg skal skifte navn nå ;)