Aske

Aske - rett fra askebøtta mi.

En lærer jeg hadde for en halv menneskealder siden, hadde vokst opp i England. Under 2. verdenskrig hadde de som her i Norge, svært få produkter. Blant annet var det manko på tannkrem. Hva brukte de isteden? Aske.

Vi ristet vantro på hodet, vi elevene. Jeg kan huske at ho også syns det var rart. Tenk å pusse hvite tenner med svart aske! En merkelig ting å gjøre. Tenkte jeg da.

Men nå vet jeg mer om aske. Aske er basisk. Ikke grusomt basisk, men litt. Kanskje omtrent som natron? (Her må gjerne en kjemiker komme med opplysende kommentarer.) Natron brukes i tannkrem. Baking soda, heter det på tannkremtubene, og da er det ekstra gode tannkremer. Det mener iallfall produsenten.

I tillegg til å være lett basisk er også aske bittesmå partikler. Hmmmm... kanskje det ikke var så dumt å pusse tenna med det allikevel? Hvis man skyller godt og vasker seg rundt munnen etterpå?

Uansett, jeg har ikke brukt aske til tannpuss, men jeg har brukt det til å vaske komfyren med! Følte meg gæærn og smart. Først tok jeg bittelitt vann på et tørkepapir og gnikka på innsida av peisdøra, som er av glass. Det ble klart som glass igjen!

Deretter gikk jeg løs på den keramiske toppen og inni stekeovnen. Jeg dryssa på aske og brukte en fukta bomullsklut. Jeg valgte den svarte kluten. Gnikke-gnikk! Jeg hadde litt dårlig tid for Mannen skulle straks lage mat, men diverse flekker forsvant raskt og effektivt.

Det eneste jeg gjør annerledes neste gang er å sile aska gjennom en sil, for det dukka opp noen småbiter av tre innimellom. Jeg tok det jo rett fra askebøtta.

Gnikk, gnikk!

Det skinner meget mer etter enn før.

 Tenk at noe som vi produserer stadig vekk her i huset, og som anses som avfall kan brukes til vasking! Føler at jeg utnytter ressursene, også så billig vaskemiddel! Hah! Smarte meg.