Grønne hensikter - No impact woman

Jeg kikker stadig innom bloggen 'Grønne hensikter' og lar meg inspirere og imponere.
Bloggforfatteren tar for seg ikke mindre enn 180 nye miljøvennlige vaner hun innarbeider i løpet av 2015. Jeg lurer på om det står i bloggen hennes at det kanskje ikke blir fullt så mange, men det er uansett et fantastisk tiltak. Hun minner meg om No impact man, en film om en imponerende innsats i å leve miljøvennlig i New York.

I dag har jeg lyst til å gå gjennom tiltakslista i Grønne hensikter for å sammenligne med meg og mine tiltak. Planen var at jeg skulle ta meg et ekstra godt tak i nakkeskinnet i år, men jeg har ikke gjort noe systematisk. Derimot trur jeg at jeg allerede har lagt meg til noen gode vaner fra tidligere, og jeg har fortsatt i år. Kjempelurt å ha en gjennomtenkt tiltaksliste å sammenligne seg med. 

Da setter jeg i gang:

Første tema er mat, og her er det selvsagt mye man kan gjøre.

Jeg er fokusert på å ikke la mat mugne i kjøleskapet, men spise den i tide. Minimalt med mat som kastes her, og da går det i tilfelle i varmkomposten. Allikevel, det er helt sikker rom for å bli bedre. Jeg fant noen rotfrukter her om dagen jeg hadde fullstendig glømt.. Heldigvis er jeg veldig glad i middagsrester til formiddagsmat.

Å unngå mat som har reist med fly må jeg bli bedre på. Jeg har unngått ferske blåbær fra andre siden av jordkloden i hele vinter, men har kjøpt avokado og helt sikkert mye annet. Økologisk frukt og grønt fra fjerne strøk er helt sikker også kommet med fly. Da er det bedre å spise konvensjonelt dyrka som ikke har reist så langt, tenker jeg. Jeg tenker at hvert land eller region må skaffe seg nok mat sjøl og ikke være avhengig av andre land langt borte. Fortsetter vi å øke i folkemengde, hvilket er forventa, så trenger nok alle land den maten de produserer sjøl. Vi kan iallfall ikke belage oss på at de vil selge til oss om 20 år. Ikke bør vi være sikre på at vi er rike nok til å kjøpe heller.

Jeg etterstreber å tine mat i kjøleskapet, mest for matvarenes skyld, men det er et helt greit energi-prinsipp også. Det blir allikevel en del tining på benken. Trur ikke jeg kommer til å bli veldig streng på dette punktet.

Å spise mer belgfrukter går tarmen min til fullstendig streik mot. Det blir det rett og slett ikke noe av. 

Produkter med palmeolje trur jeg at jeg så godt som aldri får i meg. Det må i tilfelle være noe på restaurant/kafé eller hjemme hos noen. Jeg spiser ikke kjeks, tacoskjell og generelt lite ferdigmat. Men det finnes sikkert et sted jeg ikke har tenkt på. Jeg får sjekke grundigere for å være sikker.

Reduksjon av kjøttforbruket burde vi kunne klare, særlig med tanke på at det har fordoblet seg siden 50-talet. Fjørfe-spising har tatt seg veldig opp. Jeg kan huske vi pleide å spise grilla kylling hos mormor hver 17. mai i barndommen. Det var før det tok av med bisarre produksjonsmetoder. De smakte annerledes. Mye bedre, rett og slett.
Kyllingforbruket mitt har stupt de siste åra, og jeg velger veldig ofte økologisk eller vilt. Dessuten blir jeg stadig flinkere til å bruke større deler av dyret. Koker kraft og spiser lever. Jeg øver meg på å ha mindre kjøtt i en suppe/gryte og alltid ha i ferdigkokt kraft. Hvis det er noen fete slumser, så spiser jeg dem. De metter mer enn rent kjøtt.

Smart å dele opp grønnsaker som skal kokes i mindre biter. Jeg bruker som oftest lite vann og en damprist. Det går fortere enn å legge dem i en kjele vann.

Ferdigmat er det lite av i hverdagen min. Litt av og til når vi er totalt utslitte og kjempesultne, men stort sett har vi en plan for dagens middag eller vi ha noe hjemme som er lett å lage. Det er flerfoldige år siden jeg begynte å leve et Toro-fritt liv. Men altså, av og til. (Det smaker som oftest drit.)

Jeg dyrker strengt tatt ikke i vinduskarmen, men vi kjøper krydderplanter og har de der. 

Det blir en del frossenfisk, men forbruket av oppdrettsfisk har stupt de siste åra. Vi velger makrell, torsk, sei. Fisk som det står på pakka at er fanga vill og av bærekraftige bestander.

Jeg spiser lite iskrem. Måtte dog ha en softis her om dagen. Det er lite koselig å spise av plastbeger og plastskje, så jeg valgte kjeks. (Den var det kanskje palmeolje i?)

Jeg spiser ikke så mye ugress som jeg tenker at jeg vil. Men i år plukka jeg masse brennenesle, tørka det og har det på glass til senere bruk. Det ble selvsagt neslesuppe på plukkedagen. Jeg kan absolutt utvide ugressrepertoaret mitt. 

Vi baker brød i heimen. Surdeigsbrød. Dessverre funka det ikke ved seneste brødbakst. Bakteriene må ha dødd og til slutt lukta det guffent av deigen (etter å ha prøvd gjenoppliving). Mannen spiser mye brød, så kommer nok i gang igjen. 

Jeg vet ikke om mulighet for salg av fisk direkte fra fiskeskøyte her i byen. Derimot er det en fiskebutikk som selger fersk fisk, og her kan man vinne noen av miljøslagene: enkel emballasje, ikke brukt strøm til nedfrysing, kanskje ikke veldig langreist. Det beste er selvsagt å fiske sjøl, det har det foreløpig blitt lite av.

Kanskje jeg gjør noe annet som ikke er nevnt her?

Jeg har andel på andelsgård og en hage med diverse nyttevekster. Jeg fryser ned grønnsaker/frukt/bær/sopp i sesong for å bruke det siden. Det mener jeg er en fin måte å nytte ressursene på, men det krever selvsagt en fryseboks og strøm. Og jeg har nesten alltid med handlenett, så jeg slipper å kjøpe bæreposer.

Fortsetter på neste punkt på tiltakslista om ikke så lenge. Det er sunt for meg å tenke over hva jeg gjør som er bra og hva som ikke er det.