Enda en gang prøvde jeg å lage min egen surdeigsstarter, men det gikk ikke bedre denne gangen. Derimot var jeg raskere til å kjøpe en ferdig fra nærbakeren. En annen ting jeg var flinkere til var å få med meg Mannen på baking. Det er tross alt han som er den store brødspiseren her i huset og dette ble rett og slett et samarbeidsprosjekt.
Her står brødene til esing på badet. Det blir for kjølig på kjøkkenbenken til slike sarte surdeigsbrød, så de fikk kose seg på badet. De fikk ese enda litt til før jeg satte dem i ovnen.
Ferdig stekte og tulla inn i linhåndkle mens de får kjøle seg. De smakte helt fortreffelig! Jeg frøs ned ett, og det funker helt fint. Det har gått noen dager og det nærmer seg tid for å prøve en ny runde. Resten av starteren jeg kjøpte står i kjøleskapet. Det er på tide med gjenopplivingsforsøk.
Jeg følger oppskrift og råd fra Gry Hammer - norges melkesyregjæringsdronning. Prøv du også!
Jeg er så fornøyd med den jeg bruker, hva er fordelen med surdeig?
SvarSlettHeisann Anja!
SlettDet sies av kyndige personer at surdeigen bryter delvis ned både karbohydrater og protein i melet slik at brødet blir lettere å fordøye. Jeg merker det på min mage, jeg har nok en sånn IBS-mage. Jeg spiser noen skiver når det er nybakt.
Vanlig gjær utfører ikke samme jobben på kornet, og jeg tenker at det kan være noe av problemet med at halve Norge har blitt glutenintolerante. Kanskje det er måten vi tilbereder kornet som er problemet?
Vi kan tenke det samme om melk. Det var først etter pasteurisering av vi begynte å drikke usyrna melk i store kvanta, og at vi dermed fikk i oss masse laktose. Nå er laktoseintoleranse utbredt.
Det forskes stadig mer på menneskers tarmflora og jeg trur vi kan få veldig interessant informasjon om mat og tarmhelse i årene som kommer.
Hva tenker du?