Burka for tv'n

Noen ganger kan jeg tydelig kjenne at livet inneholder for mange ting. Det har jeg kjent nå i vinter. Et nyttårsforsett her i huset var å se mindre tv. Jeg har hatt en lei tendens til å sette på tv'n når jeg kommer inn i stua og la den stå på - uten at det var noe jeg skulle se. Det er en gammal vane fra da jeg bodde alene. Lyd fra tv'n ga lissom litt liv til leiligheten.

En dag slang jeg en duk over tv'n.

I hele høst sto jeg opp tidlig for å se gamle episoder av Star Trek, hvilket var moro og kjempefornuftig. Men jeg har brukt for mange timer til å se på ting jeg egentlig ikke er så interessert i. Jeg har begynt å bruke nett-tv mer. Da bestemmer jeg meg for hva jeg ser, for jeg liker absolutt underholdning via skjerm.

I dag har jeg spilt en cd på morgenen med klassisk-aktig beroligende musikk. Nå har jeg slått på radioen for å høre om det er noe fornuftig på Ekko i dag.

Løsningen ble altså å henge en duk over tv for å gi meg sjøl et sekund lenger å vurdere om jeg skal slå det på. Det fungerer faktisk - lettlurt som jeg er.