Stilrent liv

Min favorittbok.

Jane Cumberbatch sin bok Stilrent kom på norsk i 1997, og jeg har hatt boka siden dét. Den har hele tida vært favoritt-kose-hvile-boka mi. Bildene har gitt meg ro og jeg har kjent en lengsel etter det enkle og grunnleggende. Et liv uten dill-dall, plast og massevis av ting som egentlig er unødvendige.

Iallfall siden tenåra har jeg følt at jeg har for mye å gjøre, at det hele tiden ligger bunke på bunke med oppgaver som venter på meg. Hovedgrunnen er selvsagt at jeg har innbilt meg at jeg snart ville få energi og tid og lyst til å utføre oppgavene. Det har hopa seg opp med uleste bøker, matoppskrifter, halvferdig håndarbeid, klær som ligger og venter på at jeg skal sy i en knapp osv, osv.

Jeg driver med konsekvent overvurdering eller snarere feilvurdering av hva jeg egentlig kan få utført. Hva jeg egentlig vil og kan. Jeg har rett og slett glømt å prioritere. Eller har jeg aldri lært meg å prioritere?

Jeg er nødt til å sette i gang med en atskillelig hardere prioritering. Jeg har kommet i gang på noen områder, men det er uendelig langt fram. Jeg gleder meg til den dagen det ikke ligger tusen uløste oppgaver foran meg, som tar energien min før jeg har starta på oppgavene.

Jeg var en tur innom arbeidsrommet mitt for et øyeblikk sida. Døra har vært lukket og rommet ubrukt i et par måneder. Hyller, bord og skap skrek mot meg. Rommet er overfylt av oppgaver jeg skulle ha gjort. Jeg var rask med å komme meg ut av trommet og lokke døra igjen - som om dét hjalp.

Nå holder jeg på å fylle et par esker som skal til bruktbutikken. Jeg ser for meg at jeg kommer til å fylle mange esker denne høsten, og at jeg til slutt kan leve et stilrent liv!