Å spinne - spinner - spant - har spunnet

 Slik ser det ut når jeg spinner.

Jeg bruker stry, de grove fiberne.

Her kan du se så mye rester det er fra linstenglene.

Mye av disse restene havner i fanget. Smart å ha et lite håndkle der.

Snella er full - 

- og da vikler jeg tråden rundt et hespetre.

Viktig å knyte tråder på fire steder før man tar av, også tvinner det seg slik i et hespe.

Surdeigsbrød - jeg prøvde meg igjen

Enda en gang prøvde jeg å lage min egen surdeigsstarter, men det gikk ikke bedre denne gangen. Derimot var jeg raskere til å kjøpe en ferdig fra nærbakeren. En annen ting jeg var flinkere til var å få med meg Mannen på baking. Det er tross alt han som er den store brødspiseren her i huset og dette ble rett og slett et samarbeidsprosjekt.

Her står brødene til esing på badet. Det blir for kjølig på kjøkkenbenken til slike sarte surdeigsbrød, så de fikk kose seg på badet. De fikk ese enda litt til før jeg satte dem i ovnen.

Ferdig stekte og tulla inn i linhåndkle mens de får kjøle seg. De smakte helt fortreffelig! Jeg frøs ned ett, og det funker helt fint. Det har gått noen dager og det nærmer seg tid for å prøve en ny runde. Resten av starteren jeg kjøpte står i kjøleskapet. Det er på tide med gjenopplivingsforsøk.

Jeg følger oppskrift og råd fra Gry Hammer - norges melkesyregjæringsdronning. Prøv du også!

Skap - rydd deg!

Ikke at jeg legger merke til det daglig, men kanskje det påvirker meg allikevel - alt dette rotet.

Nå skal jeg rydde de to hyllene hvor jeg har vinterklær av typen anorakk og gamasjer og ullklær (øverst) og treningstøy til pilates og tennis eller hva jeg måtte finne på (nederst).

Klær ramler ut når jeg leter etter noe og/eller jeg finner ikke det jeg leter etter. Sånt er ikke sunt for verken kropp, sjel eller nattesøvnen. Det er jeg nesten helt sikker på.

Å fytterakkern.

Nærstudie av rot.

Med 'Forbrukerinspektørene' som underholdning fra datamaskinen gikk rydding som en lek. Det gikk så lekende lett at jeg tok de to neste kurvene også, med hhv. undertøy og sokker.

Jeg kasta noen få ting: To enslige sokker, et par ubrukelige truser og en gammal treningstrøye av grusom kvalitet. Resten av tøyet jeg fjernet ble lagra på kottet. Det iskalde, overfylte kottet som formodentlig skal til pers til våren.

To hyller og to skuffer med skikkelig orden, og med atskillelig mindre innhold. Etterhvert kan sikkert flere ting fjernlagres, kastes eller gis bort. Tidligere hadde jeg et godt system på sommer- og vinterklær, men det har sklidd ut.

Jeg har latt meg inspirere av Prosjekt333 hvor garderoben skal skiftes hver 3. måned. Målet i Prosjekt333 er å ha kun 33 deler aktive om gangen, altså for hver 3-måneders-periode. 33 deler unntatt undertøy og sportsklær, men med smykker. Jeg teller ikke antall plagg, men idéen med å begrense antall klær er fryktelig god.

De to neste skuffene i skapet er hhv. tjukke og tynne strømpebukser, og de ligger for det meste der. Jeg bruker visst lite stømpebukser for tida. På andre siden av skapet har jeg en skuff full av singletter, der er det absolutt på tide å ta en skikkelig oppryddings. Jeg har knapt brukt noen i disse vintermånedene, så de kunne ha vært rydda vekk.

Jeg gleder meg allerede til neste rydderaptus. Måtte den komme snart!


Postpost:
Neste rydderaptus lot ikke vente på seg! Både singletter og langerma t-trøyer fikk ordnede forhold. Jeg la faktisk 50 topper ut på fjernlager!

Så mye hadde jeg...

så mye fjerna jeg...

så mye ble igjen!

Min første hespe

Dette er min aller, aller første linhespe. Jeg har spunnet mine første metre med lin. Det var jammen ikke lett. Ikke spør om det er vanskeligere enn å spinne med ull, for det har jeg aldri gjort.

Jeg har brukt de korte, grove fibrene som kalles 'stry' som inneholder en del rusk fra strået. Du kan se det når du kikker godt etter på bildet. Garnet er ujamt, noen store klumper og noe helt tynt. Jeg satser på å bli så god at jeg klarer å spinne jevnt - om en stund.

Av stry kan man veve strie til striskjorta. I riktig gamle dager brukte man den grove striskjorta som var ubehagelig å ha på seg, iallfall til den er brukt en stund. Husbonden lot gjerne drengen 'gå den inn' før han sjøl tok den i bruk.


Jeg skal spinne mer og etter hvert også langlin, de lange finere fibrene. Drømmen er å veve et håndkle med min egen lin, så da jeg jammen lære meg å veve også!

Pus poserer med linhespe.

Januar 2015 plutselig forbi

Keramikkpus i soloppgang

Januar gikk usedvanlig fort i år. Kanskje fordi det ikke har vært så kaldt og noe særlig snø, og at jeg ikke har skullet ut tidlig hver morra.

Jeg hadde jo planer om en 2015-utfordring, og valget har falt på å være mer ute og gå mer - altså la meg inspirere av Friluftslivets år. Jeg har gått fram og tilbake til biblioteket, bare én gang riktignok, og det tok nesten en time hver vei. Det er dessverre med livet som innsats, for det virker som mange bilister er interessert i å feie meg av veien. Jeg ønsker atskillelig lavere fartsgrenser overalt der man går og sykler, uansett om det er sykkel- og gangsti. Hvis det er meninga vi skal gå mer (og det er det - se Nasjonal gåstrategi her), så må det ikke bare være tryggere å gå, men også hyggeligere.

De morsomme tinga fra i fjor har jeg tenkt til å fortsette med: Lin (dyrking - spinning), gjæring og syrning av diverse matvarer, lage gammeldags mat og holde på mitt nye forenkla kroppspleie-opplegg (sjampo er overflødig etc.).

Jeg har et håp om plukking av sopp og bær dette året. Sist høst var det ikke tid eller energi til å komme ut på en eneste sopptur. Dumt. Familien Sukkerspinn har i januar blitt flinkere til å benytte seg av andelsgården, og satser på å holde vedlike trenden hele året.

Rotet i kott og skap ligger ikke trygt. Noe er gjort og jeg vil fortsette. Nå går det snart ikke an å komme seg inn i det store kottet. Åssen ble det sånn? Syns ikke det er så lenge siden vi tok en sjau der.

Gamle pusen - Mattis Knurre - lever ikke lenger. Han ble 16 år og 3 mnd, og vi hadde vært sammen nesten hver dag i 16 år. Han lå aller helst rett ved meg som på bildet. Gammern hadde en stor svulst i magen og hadde nok en del vondt siste delen av livet, men han var mye glad også, og hoppa alltid opp i sofaen til meg og krevde kos.

Økofrik-oppsummering

Jeg har gjort en del endringer i livet det siste året som kan gå under økofrik-merkelappen, og jeg har så lyst til å hvile litt på laurbærene.

• Jeg kjøpte meg varmkompostbinge til tross for at det er innsamling av våtorganisk avfall i kommunen. Da jeg skjønte at det ble kjørt i trailere til Sverige for sentralkompostering, ble jeg så skuffa og vred at jeg altså ordna meg sjøl.

Kompostbinge med utsikt.

•  Jeg har slutta med sjampo. Ingen mer plastflaske, ingen mer flytende, skummende stoff som jeg gnikker inn i håret. Ingen penger går med til dette overflødige produktet. Føler meg frigjort fra et produkt jeg var overbevist om at jeg måtte ha. Etter snart et år uten viser det seg at håret oppfører seg helt normalt.

•  Angående såpe har jeg også endra praksis. Jeg har gått over til såpestykker. Det finnes mange på markedet og jeg har hittil blitt mest fornøyd med de håndlaga. Mannen liker flytende såpe og jeg kjøper Weleda, som jeg oppfatter som et miljøtrygt alternativ.

• Til hudpleie bruker jeg kremer fra Weleda, men bruker mest smult tilsatt eterisk olje, kokosolje eller andre vegetabilske oljer. Jeg syns smult trekker seg best inn i huden, og bruker også det som base for min hjemmelagde deodorant.

 I sommer lagde jeg både yoghurt og kefir, i høst testa jeg ut melkesyregjæring av grønnsaker. Det første ble mer vellykka enn det siste, men jeg har ikke tenkt til å gi meg. Det viser seg at jeg reagerer på enkelte karbohydrater, og har unngått FODMAP noen måneder og funnet ut at det fungerer for meg. Jeg håper allikevel at jeg kan tåle egensyrna melkeprodukter senere.

I løpet av året har jeg begynt å renske ut av klesskapa mine. Jeg har mange klær og blir bare forvirra når jeg skal finne noe å ha på meg. Jeg har rydda vekk massevis av klær og tester ut åssen jeg liker å bare ha et lite utvalg. Det har fungert fint de 2-3 månedene jeg har hatt det sånn. Jeg føler meg faktisk letta, eller friere eller noe sånt. Kanskje jeg til og med føler meg smart! Med færre klær tilgjengelig trener jeg meg på å leve med færre ting, noe som absolutt er økofrikete.

Noe annet? Jo, jeg er andelsbonde. Henter økologiske egg, grønnsaker, kjøtt fra gården. Dessverre ble det for lite henting i høst fordi vi var opptatte, slitne og knapt hjemme.

Men i 2015!

Apropos 'Økofrik 2015'

Jeg fant en film i går om et par med liten datter som levde skikkelig økofrik i ett år. De bor i en leilighet i New York, og legger om livet totalt i tida prosjektet varer. Jeg er nesegrust imponert, men har ingen planer om å kopiere dem.

'No impact man' heter filmen og du finner den her.

Det finnes selvsagt en blogg også - her.

Uten slike 'spydspisser' som dette paret vil vi ikke utvikle oss. Noen må lete fram nye innfallsvinkler og teste ut nye tanker og idéer. Det er dessuten liten tvil om at vi er nødt til å endre livsstil i retning av mindre 'fotavtrykk'. Jeg visste ikke at folk i storby kunne ha noen valgmuligheter i så måte, men filmen viser hva de fikk til. Og det er ikke lite!

Ikke minst viser filmen at vi må tenke annerledes når byer skal utvikles. I filmen benytta de seg av lokalt produsert mat, men det er det ikke flusst av i New York. Tradisjonen med parsellhager må gjenopplives og tas hensyn til når byer fortettes. I filmen er det gåing og sykling som er hovedframkomstmidlene. Det tilrettelegges stadig mer for myke trafikanter i Norge, men det er fortsatt først og fremst bilen som får mest areal og mest omtanke. Vi kjører fryktelig mye bil, samtidig som Norges befolkning stadig blir tjukkere og lider i hopetal av muskel- og skjelettsjukdommer. Her må det være en åpenbar sammenheng.

Jeg ble spesielt imponert den ufattelig lille mengden søppel de produserte i filmen. Sjøl syns jeg søppelbøttene blir fulle på et blunk. Særlig den med plast. Vi sorterer plast i egne plastsekker her i kommunen. Gud bedre så mye plastemballasje som kommer inn i hjemmet mitt. Sekkene blir veldig fort fulle. Å leve ett år uten å produsere plastavfall må være en stor utfordring. Det blir jo ikke mindre plastavfall av at jeg legger det igjen i butikken, så da måtte jeg i tilfelle hele tida velge matvarer og annet uten emballasje. Kan det gå an?

Oppfordinga til deg er enkel: Se filmen!

Økofrik 2015

Jeg føler meg tøff i trynet og har begynt å fabulere om en 2015-utfordring, og tenker at jeg skal bli et hakk mer miljøvennlig enn det jeg er. I skrivende stund vurderer jeg det, inga avgjersle er teken.

For hva kan 'et hakk mer miljøvennlig' innebære? Skal jeg pusle med det på egenhånd eller skal jeg prøve å dra med meg noen? Jeg har ikke en gang begynt å tenke om jeg skal lage et reglement, men jeg må iallfall ha ting klarere for meg før jeg eventuelt setter i gang.

Jeg sorterer allerede søpla mi (det gjør vel alle) og jeg har elbil. Etter halvannet år med studier har jeg kjøpt minimalt, og så lenge jeg ikke har jobb kommer jeg heller ikke til å bruke nevneverdige mengder penger. Stop shop-prosjekt er dermed ikke så aktuelt.

Aldri sur?

Øyeblikkets hotteste idé er å ta Friluftslivets år 2015 på alvor. Er det noe jeg trenger så er det mer bevegelse og frisk luft.

Eller jeg kunne ha som mål å allerede starte med julegaver 2015, slik at jeg ferdig tidlig på høsten og kan slappe av hele desember?

Jeg kunne også ha bestemt meg for å ikke produsere søppel i ett år, men vet nesten ikke åssen jeg skulle gripe det an. Det er så godt som umulig å kjøpe dagligvarer uten en masse emballasje, og jeg kjenner at den kampen blir for stor for meg. Jeg kunne veie eller måle søpla, med tanke på å produsere mindre. Det er ingen dum idé.

Jeg skal tenke på saken - og sove på den.

Vintersuppe

Godt nytt år, alle!

I dag har jeg laget kjøttsuppe av den gammeldagse typen. Kjøttet kjøpte jeg i butikken, men alle grønnsakene kommer fra andelsgården Virgenes som er der jeg er andelsbonde.

Det er utrolig enkelt å lage. Jeg kjøpte en drøy kilo storfekjøtt av type ... ja, nå husker jeg visst ikke helt om det var høyrygg eller bog, men det er et større kjøttstykke. Jeg grep tak i fårikålkjelen og fylte med vann slik at det rakk akkurat over kjøttstykket. Det fikk koke med en kvast salvie, salt og pepper i halvannen times tid.

Mens det kokte, skar Mannen opp alle de deilig grønnsakene; vitkål, rødkål, kalrabi, gulrot og pasternakk. Det kan være smart å ta opp kjøttstykket og skjære det i passende biter, og la grønnsakene koke alene i 10 minutter. Tilbake i gryta med kjøttet og et par never oppskjært purre, og la det hele koke i 5 minutter til.

Da er rett og slett maten klar og er du kald når du begynner å spise, så kan jeg love deg at varmen vil spre seg i kropp og sjel og vare lenge.

Gryta henna mor. Legg merke til håndlaga smakeskje til høyre.

Suppa fikk et rosa skjær av rødkålen. Kanskje et argument for å få små kresne barn til å spise?

Ord for dagen

Avbryter meg sjøl med dette spørsmålet - ofte.

Stikker innom min egen blogg, selvom jeg ikke kan bruke et øyeblikk på annet enn oppgaven.To dager til levering av oppgave som jeg føler at jeg ikke har grep om. Puh!

Jeg må lære meg avgrensing, og da er dette lille ordspråket nyttig. Det henger på tavla mi. Svarer jeg egentlig på oppgaven? Jeg har valgt problemstillinga sjøl, så jeg kan ikke skylde på noen andre. Jeg vil lissom gripe om alt på én gang! Når jeg tenker meg om, er det sånn for meg på andre områder også. Forenkling trengs også her. Simple living - kun det relevante!

To dager - og bare relevant skriving, lesing og tenking! JA!

Katteblogging

Gamlepusen (16) i rollen som Kongen på haugen. Se det overlegne blikket!

Legg merke til melking med venstre forlabb. Han gjør ikke forskjell på myke menneskelår og hard porselen, men dette må vel anses som luft-melking?

Vestlandsturen

Jeg har vært på studietur i ville vest. En veldig flott måte å være turist på.

Undredal

Jeg fant et område med små yndige, gamle bygninger tett i tett. Utrolig sjarmerende. Mange av bygningene var ikke lenger i bruk, og de så ut som de hadde stått der et par hundre år. Pittoresk!

Blåklokkevikua - still going strong

En ekstra stor blåklokke vokste langs en gammal veg. Det så ut som den vanlige 'blåklokke', men selve klokka var bredere, hadde flere takker. Den sto alene og brydde seg ikke om at det snart er oktober.

På Skjerdal traff jeg den hyggligste, søteste og flinkeste bonden av dem alle.

Anne Karin lager geitost på setra om sommeren, og jeg fikk kjøpt både hvit og brun variant. Ostene er av prima kvalitet og har fått flere utmerkelser.

Jeg fikk være med på melking av geiter for aller første gang i mitt liv. Det var overraskende koselig. Jeg kila dem visst litt til å begynne med, men så gikk det lettere å sette på melkemaskinene.

Skjerdal - info her.

En - to - tre - snu seg vekk!

Gadd ikke å smile til fotografen.

Bonden var det slettes ikke vanskelig å ta bilde av, som du ser over her. Men de nusselige killingene var klin umulige. Her kan du se de to beste bildene. Jeg er absolutt flinkest til å ta bilder av ting som står i ro.

Eplene på Sogn jord- og hagebruksskole, derimot, hadde pyntet seg med morgendugg og lå helt rolig mens jeg knipset løs.

Hva jeg er takknemlig for i dag

'Hva er du takknemlig for i dag?', står det malt på en sten i sentrum som jeg så i stad. Jeg vil trekke fram to ting, den ene er kaffe og den andre er sko.

Jeg glømte espressokanna mi hjemme, jeg tar den nemlig med fram og tilbake, og det måtte jo skje en dag at jeg glømte den her eller der. Det ble der. Optimistisk vandrer jeg i Ås sentrum på jakt etter en erstatter, for det å våkne opp på morran uten lett tilgjengelig kaffe vil brutalt fjerne evna mi til å føle takknemlighet - iallfall til abstinensen har gitt seg.

Det var atskillig mer vrient å finne en espressokanne eller presskanne her enn jeg hadde forestilt meg. Siste håp var 'Gjenbruk', men de hadde heller ikke. Deretter begynte jeg å se etter kaffekjeler, som de heller ikke hadde. Mystisk, syns jeg.

I hylla for kobber-nips fant jeg den. Vakre kobberbelagte kaffekjelen, og inviterte den sporenstreks med meg hjem. Jeg ble så glad at jeg ikke husket å lete etter en boks til å ha kaffe i.

Hybelstemning i nærbilde

Jeg kjøpte et par hekla grytekluter i ull på brukt'n også. Veldig nyttige når det isolerende stoffet mangler på hanken.

Til høyre ser du feministkoppen min. Den har fulgt meg i omlag 20 år. Nydelig å drikke kaffe av.




Takknemlighet nr 2 er sko på salg!

Under jakta på presskanne passerte jeg stedets skobutikk. Splitte mine bramseil, der står flere par Danske andeføtter - TIL HALV PRIS! Jeg ramla selvsagt utpå (har jo akkurat fått studielån) og kjøpte de vidunderligste, feminine sko som passer perfekt til mine hobbitføtter (les: hallux valgus) for femhundre i stedenfor tusen blanke norske kroner.

De brune kjøpte jeg i våres og de svarte i går.

Jeg har jo lyst til å leve mer minimalistisk, og syns at å kjøpe de aller beste kvalitetssko til halv pris er langt innafor. Nå gjelder det bare å stelle dem så de varer lenge.

Dusj og fjesbok

Jeg trudde verken at jeg skulle la meg lure av et timeglass i dusjen eller facebook, men så har skjedd.

Jeg har kjøpt et timeglass til å ha i dusjen slik at jeg lettere ikke dusjer strømregninga så innmari stor. For jeg er flink til å dusje lenge. Ofte tar jeg en guttedusj, den raske typen, vettu. Men jeg har jo ikke tatt tida på meg sjøl, og det er dermed ikke sikkert den virkelig er så kort som jeg innbiller meg.

Med denne nye u-elektroniske dingsen avslører jeg dusjevanene mine. Timeglasset tar fem minutter, og jeg trur dessverre at selv guttedusjene mine har tatt lenger tid enn dét. Nå derimot, tar guttedusjene to minutter og de lange fem minutter. Dette må jo vises på strømregninga!

Jeg kjøpte den HER

I dag skulle jeg absolutt ha tak i noen jeg ikke hadde telefonnummeret til, men som jeg hadde på facebook. Så da åpna jeg liksågodt facebook-kontoen min igjen. Deretter brukte jeg en del tid på å halvere antall venner der inne. Jeg renska skikkelig opp, og har bare lagt til et fåtall på chat'en. Jeg 'av-liker' mange sider også. Jeg satser på at det er en god løsning - at jeg kommer til å like det.

Hvis ikke får jeg ta meg fem minutter og en dusj - og ikke mer enn fem minutter!

Russiskinspirert rødbetesuppe

På andelsgården min høstet jeg økologiske rødbeter, løk, potet og knutekål, og tenkte at dette kan det bli rødbetesuppe av. Dessverre klarte jeg ikke å finne superoppskrifta mi, så jeg måtte ta det på gefühlen. Gefühlen er noenlunde i form i dag.

Rødbeten ble raspa først, så den syns ikke på bildet.

Av den veldig hyggelig russiske gymlæreren jeg snakka med i fjor, lærte jeg at det beste var å grovraspe alle grønnsaken til rødbetesuppe. Jeg brukte Kenwood'n min på den aller groveste rasp (som ikke ser ut som rasp) og sendte gjennom maskinen: 4 rødbeter, 2 løk, halv knutekål, kvart sellerirot, 3 gulrot, 3 poteter. Jeg tok fram den store fårikål-gryta, smelta smør i den og hadde oppi grønnsakene pluss to fedd finsnitta vitløk. Det var én pakke storfekraft igjen i fryseboksen, og den fikk være med opp i gryta sammen med litt vann. Jeg kunne godt ha tatt  mer vann. Suppa ble mer som en gryterett, men det liker jeg.

Langt bak i gefühlen et sted så mintes jeg at jeg pleide å ha opp i noe surt, enten edikk eller sitron. Jeg skvetta i litt eplecidereddik og prøvesmakte. Dessuten krydra jeg med karve, pepper og salt.

Det er servert!

Alle rotgrønnsakene skaper søtsmak når de blir kokt, så det er vikig å smake seg fram til en passende balanse mellom surt, søtt og salt. Vi spiste det med rømme og enda mer karve. Verdens beste høstmat!

Lin - røting og kapeller

Siden sist har linen blitt høsta, tørka og frøkapslene har blitt sortert ut, og deretter har linen blitt lagt utover gresset, som vises på bildene her. Røting eller røyting kalles prosessen, og er en liten forråtnelsesprosess. Sopp fra bakken tar tak linen og gjør det lettere å ta ut fibrene.

Linen skal røtes på begge sider og blir snudd ved hjelp av et kosteskaft. Noen dager til og den kan settes i kapeller for å tørke og dermed stoppe røtingsprosessen.

Her settes lina opp i kapeller. De krøllete røttene griper tak i gresset slik at kapellene blir stående. Iallfall til det kommer skikkelig vind.

Vi vrir dem rundt med hånda på toppen og knyter en snor rundt.

Lin i kapeller.