Upasteurisert melk - reprise på innlegg

Debatten om hvorvidt man skal ha lov til å kjøpe melk rett fra bonden går hett om dagen. Melk fra bonden er verken varmebehandla eller homogenisert, dvs fettpartiklene er helt naturlige.

Jeg var helt klar for å kjøpe melk før razziaen mot bonden i Holmestrand. Nå står jeg stille og lurer på hva jeg skal gjøre. Jeg tør ikke henvende meg til en bonde nå, for kanskje bonden vil bli utsatt for en razzia. Ikke umulig at Mattilsynet lurer i busken. Egentlig hadde jeg håpa min bonde (der jeg er andelsbonde) hadde skaffet oss en ku eller to, men foreløpig ser dette lite sannsynlig ut.

Her er lenka til min tur til Italia i 2011 hvor jeg til min gledelige overraskelse så hvor enkelt man kunne kjøpe upasteurisert melk.

Endelig - etter at bonden ble utsatt for razzia, tatt med på politistasjonen og forhørt om hvordan han lager yoghurt (han selger jo rå yoghurt også, må vite) så har mange engasjert seg. Bonde- og småbrukarlaget og kjendiskokker - alle vil ha mulighet for kjøp og salg direkte fra bonde til kunde lovfesta.

Og ønskene går lenger enn dét. Noen vil også la kunder kunne kjøpe rett fra en automat. Les her!

Jeg har allerede begynt å glede meg. Automaten fungerte så fint da jeg testa den i Italia. Det kommer til å bli helt supert i Norge også (ikke bare på Voss, nei!)

Ingefærdrikk som bruser - slik gjør du det

Hjemmelaga ingefærbrus

Ingefærdrikken er så god at den må du prøve. Den er veldig enkel å lage og tar knapt noe tid i det hele tatt. Du trenger ingefærrot, sukker og sitron eller lime.
Det er en gjæra drikk som jeg anser som helsedrikk som er naturlig probiotisk, iallfall når alt sukkeret er omdanna til organiske syrer og drikken blir syrlig og frisk med nydelig ingefærsmak.
Først lager du starteren:
3 ss revet/finhakka ingefær. Jeg velger økologisk og lar skallet være på.
3 ss sukker.
3 dl vann
Bruk et syltetøyglass eller lignende, men ikke noe av metall. Plast går fint. Ikke skru lokket hardt på. Legg det løst på eller sett et kaffefilter opp-ned på toppen, eller annet som gjør at det blir luft til starteren. Jeg måtte finne kreativ løsning for å ikke få altfor mange sukkermaur oppi...
La den stå et døgn før du mater den med en ss revet/finhakka ingefær og en ss sukker. Gjenta en gang i døgnet til starteren begynner å skumme og bruse, da har vi skapt liv og den er klar til bruk. Det tar noen dager. (Det blir nok starter til langt større mengder enn oppskriften. Hold liv i den og lag i flere omganger.) Sikkert avhengig av temperatur og annet. Muligens planetenes posisjoner - hva vet jeg.

Nå er du klar til å lage selve drikken:
Kok opp 4,5 dl vann med revet ingefær (3-5 cm av en rot avhengig av hvor sterk du vil ha den) og 3/4 dl (økologisk) sukker og 1 ts himalaya-/havsalt.
La det hele småkoke i 5 minutter, til alt sukkeret er oppløst og det begynner å lukte ingefær.
Ta av platen og tilsett 7,5 dl vann. Dette burde kjøle det ned, men la det ellers stå til det er nedkjølt.Tilsett en 3/4 dl lime/sitron og en halv kopp starter.
Hell over i en stort tett Norgesglass etc. , rør godt og skru på lokket.
La det stå på benken i 2-3 dager til det bruser. Når den er ferdig skal den lukte mildt gjæret/syrnet, og den skal bruse! Sil av og hell over på flasker og sett herligheten i kjøleskap hvor den vil ha lang holdbarhet. Den skal "piffe" når du åpner den og bør "luftes" regelmessig for at trykket ikke skal bli for stort. Men det er viktig at korken er på. Jeg har testa ut med løs kork og da blir den flat. (Noen siler av rusket før de kjøler ned, andre gjør det ved servering - bruk helst osteklede eller kaffefilter - unngå metallsil.) Ha alltid rene redskaper og flasker/glass. Vi ønsker å være sikre på at uvedkommende bakterier ikke lusker seg inn i drikken vår. Mugg har forresten svært vanskelige levevilkår her siden det dannes organiske syrer.
Dette er levende kulturer så her må man prøve seg litt frem, bruke nesa og smaksløkene. Tiden og smaken avhenger av temperatur, sukkertypen osv. Jeg liker at den ikke er søt, men sprudlende og frisk. Det er nesten så jeg foretrekker å drikke ingefærbrus i steden for vin. Det blir danna noe alkohol under prosessen, men ikke mer enn i kefir. Jeg har drukket ganske mye ingefærdrikk og er ikke blitt det fnugg beruset. Ingefærdrikken er en drikk som jeg liker å nippe til, smådrikke, ikke en tørstedrikk. Er man tørst, drikker man vann.Det har slått meg at dette er forløperen eller originalen til det vi i dag kaller 'brus'. Men i moderne brus blir det tilsatt kullsyre, her dannes det som en naturlig prosess.
Hva skal vi kalle 'barnet'? Ingefærbrus, ingefærøl, ingefærdrikk, ingefærsoda?
Nydelig er den iallfall. Kast deg ut i det og lag familiens kommende yndlingskosedrikk!

x

Emballasje + kildesortering = mareritt

Jeg kildesorterer så godt jeg kan. Dessverre har kildesorteringssystemet flere sider som gjør det hele komplisert og ufullstendig. Min husholdning består av to opplyste økofriker, som rett som det er bommer på hva slags avfall som skal sorteres hvor.

Her finner du en sorteringsgaid. Den er fin og oversiktlig, men består av så mye informasjon at det lett kan glippe. Dessuten er ikke all emballasje og avfall så lett å forstå hva er laget av, og dermed står jeg der med et eller annet i hånda og lurer på i hvilken fraksjon det skal sorteres.

Et par eksempler fra hverdagen:

Delfiafett:  Kjennes litt som metallfolie, eller det det papir? Eller kanskje plast? Eller alle tre tingene samtidig? Det står ingenting om resirkulering eller sortering.




Posen til kokosmasse føles som plast, og er plast. Tydelig merket som plastavfall til gjenvinning.




Siden jeg hardnakka påstår at både Mannen og jeg er oppegående mennesker, så lurer jeg på åssen det går med sorteringa hos dem som ikke er så bevisste og interesserte. Er søppelsorteringssystemet vårt for komplisert? Eller er det søpla vår som er for komplisert?

Hvor rent skal avfallet være? Vi er blitt opplærte til å skylle drikkekartonger, og det er ganske lett. Men hva med majonesposene, kaviartubene og annen emballasje hvor det nærmest krever en umenneskelig innsats for å fjerne alle matrester? Skal det gå i restavfall, da?

Da jeg forsto at det organiske avfallet som jeg la i søppeldunken blir sendt til Sverige, så skaffet jeg meg varmkompostbinge sporenstreks. Nå kjenner jeg på fortvilelsen over at jeg i for liten grad kan styre mengden emballasje som kommer inn i huset. Jeg var forresten en av dem  som rev av plasten på grønnsaker i butikkene for 20-25 år sida, og lot det bli liggende. Det var flere av oss, men aksjonen hadde tydeligvis ingen virkning. Nå er det mer plast enn noensinne i grønnsaksavdelingen.

Pakk det for all del inn i plast!

En del av matvarene jeg kjøper er faktisk uten emballasje, men jeg har selvsagt forbedringspotensiale. Men det er ikke hovedproblemet. Plast - fra vogge til grav - altså fra vi pumper opp olje av jordskorpa til vi strør brukte plastposer i havet og til det ender opp med at dyr dør av at de har spist plast osv. osv, er og blir et problem for klimaet og levende organismer, og dermed oss selv. Vi driter i eget rede.

Hvorfor er det ikke pålagt fra sentrale myndigheter at all emballasje skal kunne gjenvinnes og at den er merka? Det må nødvendigvis føre til ekstra mye restavfall og en god del forvirring og feilsortering. Grønt punkt og Emballasjeforeningen arbeider for mer miljø- og ressursvennlig emballasje, men jeg kan ikke se at de lykkes. Min opplevelse er at jeg drasser med meg mer og mer emballasje hjem fra butikken. Jeg produserer vanvittige mengder avfall - og jeg blir sinna av det!

Derimot blir jeg hoppende glad når jeg leser artikler om butikker hvor konseptet er 'ingen emballasje'. Butikk i Berlin og butikk i Oslo som går foran som spydspisser.

Oppfordring til leserne mine: Ta med kopp!
Legg et lite syltetøyglass med lokk i veska og/ eller en liten reisekopp. Slik kan du drikke både kaffe og vann der du ferdes uten å bruke engangsprodukter!

Fermentering

Jeg lagde yoghurt og kefir sist sommer, og var veldig fornøyd med det. Kefir var enklest å lage. Den sto på benken og godgjorde seg i et døgn. Yoghurt var mer omstendelig siden den skulle holdes varm en natt.

Etter perioden med fermentering av melk kjøpte jeg kombucha-moder og vannkefirkorn fra Hjemmeriet.dk. Kombucha er en merkelig sak. Smaker godt og sterkt. Jeg har to porsjoner á to liter på gang nå. Jeg smakte på dem i stad, og den ene var mye søtere enn den andre. Da tenker jeg at den ene moderen jeg har er svakere enn den andre. Muligens. Eller noe helt annet. Jeg lar gjerne kombuchaen stå og syrne en måneds tid.

Skummelt grums ligger i bunnen. Det er kulturen.

Fermentering er bakterier (og sopp, leser jeg også noen steder) som omdanner sukker til organisk syre. Omtrent som at vin blir til eddik.

Vannkefir går raskere å lage. Nå husker jeg ikke helt, for korna mine døde for en liten stund siden, men et par døgn, trur jeg. Vannkefir blir boblete og er friskt og deilig. Jeg savner vannkefirkorna. De døde fordi jeg tok en pause fra produksjonen og lot dem stå i kjøleskapet, sikkert uten nok mat. Akkja.

Vannkefir med rosiner og sitron. Syrlig og godt.

For å bøte på savnet har jeg laget ingefærøl - eller ingefærbrus er nok mer riktig. Jeg lagde min egen starter med revet ingefærrot, sukker og vann. Etter et par dager på kjøkkenbenken var den klar til å lage brus av. Det blir kjempegodt!

Se det bruser i glasset!

Jeg har prøvd meg på kefir igjen - den av melk. Men ikke med kultur fra Hjemmeriet denne gang. Jeg har får tilsendt kefirkorn for melk av privatperson. Den står på benken, og jeg har lukta på den, og det lukter ikke helt friskt. Den skal få stå til i morra, så skal jeg ta en avgjørelse.

I tillegg har jeg kjøpt flere kulturer fra Hjemmeriet som jeg skal teste smått om senn. Det ser ut til jeg har fått fullstendig dilla på fermentering! Det har forsåvidt Mannen også. Han brygger øl.

Mannen tapper.

Nå må ølen hvile en uke eller to.

Joda, det skjer da noe.

Ikke at jeg er jysla produktiv, aktiv og energisk for tida, men det skal jeg kanskje ikke være heller. Det bør holde med sånn middels produktiv, aktiv og energisk med innslag av ren latskap.

Jeg har fortsatt ikke fått meg jobb, men jobber mange helger med min ekstrajobb. I tillegg sitter jeg eksamensvakt på et par videregående skoler nå i mai.

Så hva pusler jeg med?

Jeg rydder:
Jeg har levert ganske mye på brukt'n. Kottet har blitt bittelitt mer organisert og mindre stappfullt.

Sortering av bøker.

Det meste gis bort, noe får bli.

Det komplette kaos så langt øyet kan se.

Økt grad av organisering.

Kottet har vært vanskelig å komme seg inn i de siste månedene. Jeg har flytta ting fra andre steder i huset til kottet, på min vei til en ryddigere og mer oversiktlig hverdag. Med våren har det blitt varmere på loftet og atskillelig lettere å organisere her.


Jeg liner:
(Verbet 'å line' så dagens lys akkurat nå!)

Jeg har spunnet fire hespler med stry i vinter. Kvaliteten økte underveis. Nå ligger de i bløt og skal vaskes. Lina er skikkelig skitten!

Bildet viser første skyllevann. Noen forteller om 20 uten at vannet blir helt rent! Spesialsåpe i posen til høyre. Jeg skal ha i den etter noen skyllevann.

Linsesongen er i startfasen. I følge gammel tradisjon skal lin sås når heggen blomstrer. Vi planlegger å så onsdag, men det kommer an på været.

Før såing er det smart å sjekke livskraften i frøene. I denne kartongen har jeg sådd 100 frø. 94 har spira. Da øker jeg mengde frø/m2 i forhold til det ideelle som er 150g/10m2.

Denne linsorten heter 'Henryk' og gir veldig god fiberlin.

Jeg driver med mer enn rydding og lin, så det er ikke umulig det kommer enda en oppdateringspost. 

Hasselgjerde og dugnadskarusell

Vi har starta en dugnadskarusell. Vi er fire husholdninger som stadig har større prosjekter på gang som vi gjerne skulle hatt hjelp til. Derfor bestemte vi oss for å starte en dugnadskarusell så vi kan hjelpe hverandre.

Første møte var mat & prat, hvor vi bestemte hva dugnadene kan inneholde og ikke inneholde. Vasking og rydding passet ikke inn for oss, mens reparasjoner på hus og hagearbeid faller innenfor temaet. Vi fastsatte fire datoer, én for hver husstand og i dag var første møte. Vi var førstemann ut og valgte reising av hasselgjerde rundt grønnsakshagen. Se hva vi fikk gjort!

Spikking av ekestokker. I forgrunnen ligger en masse hasselkvister.

Ekestokkene settes med en meters avstand og bankes ned med en gummi-slegge.

 Her er vi godt i gang.

 Så langt som dette kom vi i dag. To av tre vegger ble bygd ferdig. Det var morsomt og ingen av oss hadde erfaring med akkurat dette før. Tre stolte byggere vifter med hver sin hasselkvist.

Sett utenfra.

Flotte skiferheller ble lagt dit porten til grønnsakshagen skal være. Rett der kompostbingen er, så jeg kan kaste organisk avfall uten å bli våt på mine nakne føtter.

Å spinne - spinner - spant - har spunnet

 Slik ser det ut når jeg spinner.

Jeg bruker stry, de grove fiberne.

Her kan du se så mye rester det er fra linstenglene.

Mye av disse restene havner i fanget. Smart å ha et lite håndkle der.

Snella er full - 

- og da vikler jeg tråden rundt et hespetre.

Viktig å knyte tråder på fire steder før man tar av, også tvinner det seg slik i et hespe.

Surdeigsbrød - jeg prøvde meg igjen

Enda en gang prøvde jeg å lage min egen surdeigsstarter, men det gikk ikke bedre denne gangen. Derimot var jeg raskere til å kjøpe en ferdig fra nærbakeren. En annen ting jeg var flinkere til var å få med meg Mannen på baking. Det er tross alt han som er den store brødspiseren her i huset og dette ble rett og slett et samarbeidsprosjekt.

Her står brødene til esing på badet. Det blir for kjølig på kjøkkenbenken til slike sarte surdeigsbrød, så de fikk kose seg på badet. De fikk ese enda litt til før jeg satte dem i ovnen.

Ferdig stekte og tulla inn i linhåndkle mens de får kjøle seg. De smakte helt fortreffelig! Jeg frøs ned ett, og det funker helt fint. Det har gått noen dager og det nærmer seg tid for å prøve en ny runde. Resten av starteren jeg kjøpte står i kjøleskapet. Det er på tide med gjenopplivingsforsøk.

Jeg følger oppskrift og råd fra Gry Hammer - norges melkesyregjæringsdronning. Prøv du også!

Skap - rydd deg!

Ikke at jeg legger merke til det daglig, men kanskje det påvirker meg allikevel - alt dette rotet.

Nå skal jeg rydde de to hyllene hvor jeg har vinterklær av typen anorakk og gamasjer og ullklær (øverst) og treningstøy til pilates og tennis eller hva jeg måtte finne på (nederst).

Klær ramler ut når jeg leter etter noe og/eller jeg finner ikke det jeg leter etter. Sånt er ikke sunt for verken kropp, sjel eller nattesøvnen. Det er jeg nesten helt sikker på.

Å fytterakkern.

Nærstudie av rot.

Med 'Forbrukerinspektørene' som underholdning fra datamaskinen gikk rydding som en lek. Det gikk så lekende lett at jeg tok de to neste kurvene også, med hhv. undertøy og sokker.

Jeg kasta noen få ting: To enslige sokker, et par ubrukelige truser og en gammal treningstrøye av grusom kvalitet. Resten av tøyet jeg fjernet ble lagra på kottet. Det iskalde, overfylte kottet som formodentlig skal til pers til våren.

To hyller og to skuffer med skikkelig orden, og med atskillelig mindre innhold. Etterhvert kan sikkert flere ting fjernlagres, kastes eller gis bort. Tidligere hadde jeg et godt system på sommer- og vinterklær, men det har sklidd ut.

Jeg har latt meg inspirere av Prosjekt333 hvor garderoben skal skiftes hver 3. måned. Målet i Prosjekt333 er å ha kun 33 deler aktive om gangen, altså for hver 3-måneders-periode. 33 deler unntatt undertøy og sportsklær, men med smykker. Jeg teller ikke antall plagg, men idéen med å begrense antall klær er fryktelig god.

De to neste skuffene i skapet er hhv. tjukke og tynne strømpebukser, og de ligger for det meste der. Jeg bruker visst lite stømpebukser for tida. På andre siden av skapet har jeg en skuff full av singletter, der er det absolutt på tide å ta en skikkelig oppryddings. Jeg har knapt brukt noen i disse vintermånedene, så de kunne ha vært rydda vekk.

Jeg gleder meg allerede til neste rydderaptus. Måtte den komme snart!


Postpost:
Neste rydderaptus lot ikke vente på seg! Både singletter og langerma t-trøyer fikk ordnede forhold. Jeg la faktisk 50 topper ut på fjernlager!

Så mye hadde jeg...

så mye fjerna jeg...

så mye ble igjen!

Min første hespe

Dette er min aller, aller første linhespe. Jeg har spunnet mine første metre med lin. Det var jammen ikke lett. Ikke spør om det er vanskeligere enn å spinne med ull, for det har jeg aldri gjort.

Jeg har brukt de korte, grove fibrene som kalles 'stry' som inneholder en del rusk fra strået. Du kan se det når du kikker godt etter på bildet. Garnet er ujamt, noen store klumper og noe helt tynt. Jeg satser på å bli så god at jeg klarer å spinne jevnt - om en stund.

Av stry kan man veve strie til striskjorta. I riktig gamle dager brukte man den grove striskjorta som var ubehagelig å ha på seg, iallfall til den er brukt en stund. Husbonden lot gjerne drengen 'gå den inn' før han sjøl tok den i bruk.


Jeg skal spinne mer og etter hvert også langlin, de lange finere fibrene. Drømmen er å veve et håndkle med min egen lin, så da jeg jammen lære meg å veve også!

Pus poserer med linhespe.

Januar 2015 plutselig forbi

Keramikkpus i soloppgang

Januar gikk usedvanlig fort i år. Kanskje fordi det ikke har vært så kaldt og noe særlig snø, og at jeg ikke har skullet ut tidlig hver morra.

Jeg hadde jo planer om en 2015-utfordring, og valget har falt på å være mer ute og gå mer - altså la meg inspirere av Friluftslivets år. Jeg har gått fram og tilbake til biblioteket, bare én gang riktignok, og det tok nesten en time hver vei. Det er dessverre med livet som innsats, for det virker som mange bilister er interessert i å feie meg av veien. Jeg ønsker atskillelig lavere fartsgrenser overalt der man går og sykler, uansett om det er sykkel- og gangsti. Hvis det er meninga vi skal gå mer (og det er det - se Nasjonal gåstrategi her), så må det ikke bare være tryggere å gå, men også hyggeligere.

De morsomme tinga fra i fjor har jeg tenkt til å fortsette med: Lin (dyrking - spinning), gjæring og syrning av diverse matvarer, lage gammeldags mat og holde på mitt nye forenkla kroppspleie-opplegg (sjampo er overflødig etc.).

Jeg har et håp om plukking av sopp og bær dette året. Sist høst var det ikke tid eller energi til å komme ut på en eneste sopptur. Dumt. Familien Sukkerspinn har i januar blitt flinkere til å benytte seg av andelsgården, og satser på å holde vedlike trenden hele året.

Rotet i kott og skap ligger ikke trygt. Noe er gjort og jeg vil fortsette. Nå går det snart ikke an å komme seg inn i det store kottet. Åssen ble det sånn? Syns ikke det er så lenge siden vi tok en sjau der.

Gamle pusen - Mattis Knurre - lever ikke lenger. Han ble 16 år og 3 mnd, og vi hadde vært sammen nesten hver dag i 16 år. Han lå aller helst rett ved meg som på bildet. Gammern hadde en stor svulst i magen og hadde nok en del vondt siste delen av livet, men han var mye glad også, og hoppa alltid opp i sofaen til meg og krevde kos.

Økofrik-oppsummering

Jeg har gjort en del endringer i livet det siste året som kan gå under økofrik-merkelappen, og jeg har så lyst til å hvile litt på laurbærene.

• Jeg kjøpte meg varmkompostbinge til tross for at det er innsamling av våtorganisk avfall i kommunen. Da jeg skjønte at det ble kjørt i trailere til Sverige for sentralkompostering, ble jeg så skuffa og vred at jeg altså ordna meg sjøl.

Kompostbinge med utsikt.

•  Jeg har slutta med sjampo. Ingen mer plastflaske, ingen mer flytende, skummende stoff som jeg gnikker inn i håret. Ingen penger går med til dette overflødige produktet. Føler meg frigjort fra et produkt jeg var overbevist om at jeg måtte ha. Etter snart et år uten viser det seg at håret oppfører seg helt normalt.

•  Angående såpe har jeg også endra praksis. Jeg har gått over til såpestykker. Det finnes mange på markedet og jeg har hittil blitt mest fornøyd med de håndlaga. Mannen liker flytende såpe og jeg kjøper Weleda, som jeg oppfatter som et miljøtrygt alternativ.

• Til hudpleie bruker jeg kremer fra Weleda, men bruker mest smult tilsatt eterisk olje, kokosolje eller andre vegetabilske oljer. Jeg syns smult trekker seg best inn i huden, og bruker også det som base for min hjemmelagde deodorant.

 I sommer lagde jeg både yoghurt og kefir, i høst testa jeg ut melkesyregjæring av grønnsaker. Det første ble mer vellykka enn det siste, men jeg har ikke tenkt til å gi meg. Det viser seg at jeg reagerer på enkelte karbohydrater, og har unngått FODMAP noen måneder og funnet ut at det fungerer for meg. Jeg håper allikevel at jeg kan tåle egensyrna melkeprodukter senere.

I løpet av året har jeg begynt å renske ut av klesskapa mine. Jeg har mange klær og blir bare forvirra når jeg skal finne noe å ha på meg. Jeg har rydda vekk massevis av klær og tester ut åssen jeg liker å bare ha et lite utvalg. Det har fungert fint de 2-3 månedene jeg har hatt det sånn. Jeg føler meg faktisk letta, eller friere eller noe sånt. Kanskje jeg til og med føler meg smart! Med færre klær tilgjengelig trener jeg meg på å leve med færre ting, noe som absolutt er økofrikete.

Noe annet? Jo, jeg er andelsbonde. Henter økologiske egg, grønnsaker, kjøtt fra gården. Dessverre ble det for lite henting i høst fordi vi var opptatte, slitne og knapt hjemme.

Men i 2015!

Apropos 'Økofrik 2015'

Jeg fant en film i går om et par med liten datter som levde skikkelig økofrik i ett år. De bor i en leilighet i New York, og legger om livet totalt i tida prosjektet varer. Jeg er nesegrust imponert, men har ingen planer om å kopiere dem.

'No impact man' heter filmen og du finner den her.

Det finnes selvsagt en blogg også - her.

Uten slike 'spydspisser' som dette paret vil vi ikke utvikle oss. Noen må lete fram nye innfallsvinkler og teste ut nye tanker og idéer. Det er dessuten liten tvil om at vi er nødt til å endre livsstil i retning av mindre 'fotavtrykk'. Jeg visste ikke at folk i storby kunne ha noen valgmuligheter i så måte, men filmen viser hva de fikk til. Og det er ikke lite!

Ikke minst viser filmen at vi må tenke annerledes når byer skal utvikles. I filmen benytta de seg av lokalt produsert mat, men det er det ikke flusst av i New York. Tradisjonen med parsellhager må gjenopplives og tas hensyn til når byer fortettes. I filmen er det gåing og sykling som er hovedframkomstmidlene. Det tilrettelegges stadig mer for myke trafikanter i Norge, men det er fortsatt først og fremst bilen som får mest areal og mest omtanke. Vi kjører fryktelig mye bil, samtidig som Norges befolkning stadig blir tjukkere og lider i hopetal av muskel- og skjelettsjukdommer. Her må det være en åpenbar sammenheng.

Jeg ble spesielt imponert den ufattelig lille mengden søppel de produserte i filmen. Sjøl syns jeg søppelbøttene blir fulle på et blunk. Særlig den med plast. Vi sorterer plast i egne plastsekker her i kommunen. Gud bedre så mye plastemballasje som kommer inn i hjemmet mitt. Sekkene blir veldig fort fulle. Å leve ett år uten å produsere plastavfall må være en stor utfordring. Det blir jo ikke mindre plastavfall av at jeg legger det igjen i butikken, så da måtte jeg i tilfelle hele tida velge matvarer og annet uten emballasje. Kan det gå an?

Oppfordinga til deg er enkel: Se filmen!

Økofrik 2015

Jeg føler meg tøff i trynet og har begynt å fabulere om en 2015-utfordring, og tenker at jeg skal bli et hakk mer miljøvennlig enn det jeg er. I skrivende stund vurderer jeg det, inga avgjersle er teken.

For hva kan 'et hakk mer miljøvennlig' innebære? Skal jeg pusle med det på egenhånd eller skal jeg prøve å dra med meg noen? Jeg har ikke en gang begynt å tenke om jeg skal lage et reglement, men jeg må iallfall ha ting klarere for meg før jeg eventuelt setter i gang.

Jeg sorterer allerede søpla mi (det gjør vel alle) og jeg har elbil. Etter halvannet år med studier har jeg kjøpt minimalt, og så lenge jeg ikke har jobb kommer jeg heller ikke til å bruke nevneverdige mengder penger. Stop shop-prosjekt er dermed ikke så aktuelt.

Aldri sur?

Øyeblikkets hotteste idé er å ta Friluftslivets år 2015 på alvor. Er det noe jeg trenger så er det mer bevegelse og frisk luft.

Eller jeg kunne ha som mål å allerede starte med julegaver 2015, slik at jeg ferdig tidlig på høsten og kan slappe av hele desember?

Jeg kunne også ha bestemt meg for å ikke produsere søppel i ett år, men vet nesten ikke åssen jeg skulle gripe det an. Det er så godt som umulig å kjøpe dagligvarer uten en masse emballasje, og jeg kjenner at den kampen blir for stor for meg. Jeg kunne veie eller måle søpla, med tanke på å produsere mindre. Det er ingen dum idé.

Jeg skal tenke på saken - og sove på den.

Vintersuppe

Godt nytt år, alle!

I dag har jeg laget kjøttsuppe av den gammeldagse typen. Kjøttet kjøpte jeg i butikken, men alle grønnsakene kommer fra andelsgården Virgenes som er der jeg er andelsbonde.

Det er utrolig enkelt å lage. Jeg kjøpte en drøy kilo storfekjøtt av type ... ja, nå husker jeg visst ikke helt om det var høyrygg eller bog, men det er et større kjøttstykke. Jeg grep tak i fårikålkjelen og fylte med vann slik at det rakk akkurat over kjøttstykket. Det fikk koke med en kvast salvie, salt og pepper i halvannen times tid.

Mens det kokte, skar Mannen opp alle de deilig grønnsakene; vitkål, rødkål, kalrabi, gulrot og pasternakk. Det kan være smart å ta opp kjøttstykket og skjære det i passende biter, og la grønnsakene koke alene i 10 minutter. Tilbake i gryta med kjøttet og et par never oppskjært purre, og la det hele koke i 5 minutter til.

Da er rett og slett maten klar og er du kald når du begynner å spise, så kan jeg love deg at varmen vil spre seg i kropp og sjel og vare lenge.

Gryta henna mor. Legg merke til håndlaga smakeskje til høyre.

Suppa fikk et rosa skjær av rødkålen. Kanskje et argument for å få små kresne barn til å spise?