Grønne hensikters tiltaksliste - del 6

Jeg tar for meg enda flere av Grønne hensikters tiltak for et mer miljøvennlig liv. Kristine gir seg ikke - jeg gir meg ikke.


61. Lag kjøkkenhage.
Det har vi gjort her i heimen!
Vi har til og med gjerda den inn med kortreist hassel og eik. Nå gjenstår det å bli flinkere til å dyrke de rette vekstene (de vi liker og som vil vokse her) og foredle de vi ikke spiser direkte. Det samme gjelder for bruk av drivhus. Forholda ligger helt perfekt til rette, det gjelder å lære seg smarte måter å gjøre det på. (Vi fikk masse mangold, Kristine, men hva skal man bruke det til?)

62. Støtt ditt lokale bryggeri.
Klart jeg gjør. Vi har et supert mikrobryggeri her, men kjøper mye ikke-lokal også. Mannen brygger øl innimellom. Jeg har utfordra ham på å lage nok øl til at han ikke trenger å kjøpe annet enn fra det lokale bryggeriet, men han har ikke grepet idéen begjærlig ennå.

63. Sykle til jobben.
Jeg har kommet ut av vanen med å sykle, men nå er sykkelstien her jeg bor ferdig så jeg har egentlig ingen unnskyldning lenger. Sykkelen min er ganske ny - rød damesykkel med mange gir og smale hjul. Jeg har forresten gått flere ganger i det siste, mulig det ikke blir mye sykling før til våren igjen.

64. Dropp hårføneren.
Nei, bruker det ikke ofte. Lar nesten alltid håret henge og tørke, men noen ganger må det være tørt før jeg går ut - og da blåser jeg i det ;) Men altså; lite strømforbruk her.

65. Dropp flekkfjerningsmiddel.
Jeg har droppet det. En dråpe oppvaskmiddel eller å gnikke et såpestykke på flekken funker som bare det. I det hele tatt er jeg blitt mer oppmerksom på flekker. Før kunne det hende at plagget med flekk ble liggende bakerst i skapet og kanskje etterhvert bli kastet. Flekkfjerning er en smart aktivitet!

66. Bambustannbørste.
Joda, jeg har kjøpt bambustannbørste. Men er vi sikre på at det er bedre? Bambustannbørste bedre? Den er iallfall laget av trevirke. Jeg husker jeg brukte en tretannbørste (trur ikke det var bambus) for  30 år sida. Den hadde svinebust, og var ikke så veldig ålreit å bruke.  Jeg vil ha lokalprodusert tannbørste av bjørk eller gran!

67. Bruk bunad.
Jeg har i det minste et ønske om å skaffe meg bunad, men det står langt ned på lista. Jeg kommer ikke fra en bunadfamilie, så jeg har ingen å arve fra. Må nok kjøpe eller sy selv. Veldig miljøvennlig på alle vis med bunad.

68. Gi gjestene heller vann enn brus.
Jeg kjøper aldri brus. Dvs. jeg kan finne på å kjøpe brus på bensinstasjon etc når jeg plutselig må ha et eller annet. Hadde ikke Mannen drukket øl, ville det ikke ha vært noe å pante her i huset.

69. Ta med kaffekopp.
Jeg har ofte med kopp i veska. Spesielt når jeg skal på møter jeg vet det blir servert kaffe i engangskopper, men også når jeg kjøpe ta-med-kaffe fra kiosk eller kaffebar. Føler meg smart og innovativ når jeg gjør det. Hah!

Såpekokersken - dagen etter

Jeg lot melkekartongene med såpemassen stive over natta på badet. Nå hørtes det ut som jeg var sikker på at massen ville stivne. Det var jeg ikke. Jeg ble letta og glad da jeg skjønte at det var blitt stivt.

Jeg nærmest skrella av kartongen. Rev den i stykker. Mens jeg gjorde det tenkte jeg på andre og mer velegna former jeg kan velge neste gang. Jeg kom ikke på noen. Melkekartonger har vi jo uansett, så det er billig og smart.

Den store såpeklumpen ble skjært i skiver som var den et brød. Som det er mulig å skimte, så er det fuktigere og mykere i midten av skivene. Jeg regner med at det går seg til, for nå skal såpene modnes i noen uker.

Melkekartongen bulet ut på sidene, slik at de ferdige såpene ikke blir helt rette. Jeg syns de blir litt store. Siden de helst skal stå å modne, så er det viktig å ikke skjære dem for tynne. Det ble 17 stykker.

Jeg er veldig spent på hvordan de vil fungere når det er klare. Det dufter iallfall deilig mandarin i kjellerboden nå. Håper noe av duftstoffene blir igjen i såpene

Nederste bilder viser at jeg satte dem på høykant slik at det kommer luft til. Esken lokker jeg, for såpene vil helst ha det mørkt under modning.

Det er ikke umulig jeg gir bort ikke helt ferdig modna såper til jul. Jeg kan jo bare legge ved en bruksanvisning.
Det er så moro å lage ting sjøl!

Såpekokersken

Planen om å lage såpe ble endelig satt ut i livet i dag. Spennende å gjøre noe nytt, produsere noe nyttig. Det avhenger selvsagt av at resultatet blir vellykka. Jeg har blant annet hentet informasjon fra Grønne hensikter og facebooksida Såper og miljø.

For å sikre at jeg ikke søla til kjøkkenet mer enn nødvendig, gjorde jeg mesteparten av prosessen utendørs. 

Jeg brukte 300 g delfiafett og 950 g olivenolje, 174 g kaustik soda og 475 g vann. Dessuten tilsatte jeg omlag 10 ml mandarinolje.

Her rører jeg sammen olje og lut med stavmikseren. Det gikk fort før jeg fikk sporing, de vil si at det blir spor i massen.

Mengden såpemasse passet akkurat til to melkekartonger. Jeg pakka kartongene inn i et håndkle og parkerte dem på badet. Der skal de stå i et døgn. Da skal de ha stivna og jeg skal skjære skiver = såpestykker. Deretter skal de tørke noen uker.

Med litt flaks blir det to liter super selvlaga såpe. Jeg venter spent.

De søte honningbiene mine

Jeg er den lykkelige innehaver av en bikube. Det hele starta i sommer da jeg fikk veldig god hjelp til å fange en bisverm. Som bildet viser har jeg skaffet meg drakt med slør, hansker, børste og røkpuster. Uten all røken ville vi ha skimta bikuben i bakgrunnen.

Biestikk er vondt, så jeg er påpasselig med å bruke drakta. Jukser aldri. Når jeg står der og ordner med kuben er det godt å være trygg på utstyret. Biene kan visst lukte redsel, og da får de lyst til å stikke.

Vil de overleve vinteren her hos meg? Det er det jeg er engstelig for nå - at de ikke skal. De fikk masse sukkervann som de har samla i kuben slik at de har vinterfor. Jeg håper det er nok.

Neste sesong satser jeg på kurs for å lære mer. Det er massevis å lære om disse mystiske små skapningene og hvordan få dem til å lage masse deilig honning.

De flinke, snille biene mine ga ganske mye honning denne første sesongen. Alle sylteglassa jeg har tatt vare på kom plutselig til nytte. Jeg har 20 glass honing på hylla i kjelleren. Den oransje boksen er den gamle emballasjen som Honningsentralen brukte før i tida. Moro at jeg hadde en slik!

Dokkestua

Jeg husker jeg ønska meg så inderlig en dokkestue. Dokkestuer er altfor dyre, sa foreldrene mine. Eller kaller vi det dokkehus? Uansett, en eller annen utfordra faren min til å bygge en til meg, og den utfordringa tok han. Han har aldri vært noen stor snekker, men jeg ble så utrolig glad for den fine dokkestua! Det var nesten som han trylla den fram til meg. Min far - trollmannen.

Den øverste delen i to etasjer var det første han laga. Et par år senere snekra han kjelleren. Den ble visst aldri tapetsert eller malt. Tapet og forheng på badet er rester jeg kan huske fra barndommens bolig.

Det var en drøm som ble oppfylt. Jeg syntes mitt hus var minst like fint som kjøpe-variantene. Dessuten ble etterhvert det viktige å være kreativ og lage alt av møbler og pynt som skulle inn i dokkestua. Huset har stått på kottet til foreldra mine siden 70-talet. Det var så morsomt å se det igjen. Tilfeldigvis kom barndomsvenninna mi på besøk så vi kunne innrede det igjen. Vi ble salig imponerte over alle små detaljer som vi kreerte i barndommen. En av søstrene mine lagde ting til meg, blant annet peisen som står i kjelleren. Den er laga av fyrstikkesker. I min barndom var upcycling og redesign helt avgjørende, selv om vi ikke kjente slike begreper. Kunsten å lage ting av doruller og fyrstikkesker ble virkelig satt pris på. Nå blir det rakka ned på, som om vi levde i armod og fornedrelse, vi som ikke er vokst opp med verken internett eller elektroniske spill. Som den ekte halvgamle dama jeg er, så mener jeg de unge i dag har mista noe viktig. (Alle generasjoner tenker visst sånn.)

Soverommet. Alle møbler er laget av små barnehender; søster, venninne og meg. Tapeten fantes på et rom i besteforeldrene sitt hus.

Kjelleren. Legg merke til skrivemaskinen av lego til venstre og den selvvevde plastik-rya på golvet. De lilla små stolene er laget av trådsneller. Trådsneller av tre.

Peisstua. Peisen er i rød mursten-stil, men altså av fyrstikkesker. Her er bok og kake på bordet, og julepynt på veggene. Det røde på veggen til høyre er laget av filt og er til å ha julekort oppi, til venstre ses julemotiv med rosa stearinlys. Legg også merke til akvariet på golvet.

Jeg trudde jeg skulle kikke på det for så å kaste det, men det hadde jeg ikke hjerte til. Jeg satt det ned i kjelleren. Det får stå der til en annen dag.

Bittesmå syprosjekter - del 2

Enda flere plagg har gjenoppstått fra de døde i dag.

Den blå korterma t-trøya var langerma tidligere i dag. Jeg har brukt den så mye at det var hull på albuene.

Forøvrig har jeg fiksa den grønne linbuksa, en ruske-genser (Mannens), et skjørt (som var litt trangt), en bolero-greie, en collegejakke og en annen jakke og en hvit piké-skjorte (Mannens).

I tillegg til å føle meg husmoderlig, fikk jeg et snev av følelsen av å være kreativ. Det kan ha vært pga den som ble korterma.

Den sterkeste husmor-følelsen kom nok da jeg strøk ei skjorte som Mannen skal ha på seg i morra. Fytterakkern så flink jeg har vært i dag!

Bittesmå syprosjekter gir stor glede

Jeg har en diger bunke med klær som for tida ikke er i bruk. Bunken med klær som som har mista en knapp, revnet i en søm, fått et lite hull og andre små skavanker. Nå er jeg i gang!

Det begynte med at en venn lurte på om jeg kunne legge opp gardiner for ham. Deretter har jeg fortsatt med små-sying fra bunken.



To skjorter som hadde hull. Er nå lappet og klare for ny innsats i Mannens liv. Jeg har til og med strøket skjortene!

På strykebrettet (bildet under) ligger en bukse, som jeg akkurat nå har blitt ferdig med å sette inn ny glidelås. Det ligger også en grønn bukse, grønt skjørt og en liten jakke på strykebrettet som trenger noen få cm lange sømmer. Det skal fikses straks.

Hvis jeg skal gjøre alvor av å forbruke mindre er det helt avgjørende å kunne reparere ting, og for meg som har symaskin er det lett å reparere klær.

Jeg føler meg miljøvennlig, økonomisk smart og håndarbeids-flink i dag. Juhuu!

Hodet over vannet

Etter en lang jeg-er-så-grusomt-sliten-periode, så har jeg endelig fått hodet over vannet. Jeg har våkna og fått tilbake mye av energien min. Jeg lurte på om jeg hadde pådratt meg en skummel sjukdom, siden jeg ikke kunne hvile meg tilbake til normalen. Det er pendling, borteboing og studier som har knekt meg, og jeg er tydeligvis av typen som ikke gir meg før jeg ligger nede.

I de siste åra har kostholdet mitt vært ganske dårlig. Noe bra og noe dårlig, men jeg har spist altfor mye av ting jeg ikke fordøyer så godt og som plager blodsukkeret, og som igjen trigger det dårlige humøret osv, osv. (Det er her min onde tvilling Iris dukker opp.)

Jeg dro en tur til legen som tok meg på alvor og tappet meg for masse blod. Heldigvis var blodet mitt i veldig god form, så jeg tenkte at da er det opptil meg sjøl å gjøre en innsats for mitt velbefinnende.

Jeg grep tak i kostholdet og starta på en ny reise til LCHF-land. Der hadde jeg jo hatt det så bra tidligere! Etter et par uker med litt fomling i starten så kjente jeg at hjernetåka letta. Plutselig kunne jeg snakke uten å stoppe og febrilsk lete etter ordene, jeg orka å gjøre ting og jaggu sitter jeg ikke her og skriver på bloggen min også.

Hva slags drivstoff jeg gir kroppen min er helt avgjørende for at jeg skal føle meg som et normalt menneske. Jeg kan velge å spise på meg hjernetåke, total slapphet, elendig humør, eller jeg kan velge annen mat og kjenne at hode, humør og kropp spiller på lag og er klar for innsats.

Min inspirasjonskilde.

For å sette meg inn i LCHF igjen oppsøkte jeg Kostdoktorn, Dr. Andreas Eenfeldt. På nettsiden finnes massevis av filmer og intervjuer som har gitt meg det jeg har trengt av informasjon og inspirasjon til å gripe tak i meg sjøl.

Nå ser jeg lysere på framtida (det var virkelig mørkt) og griper tak i oppgaver på en gladere og mer energisk måte. Jeg måtte ustyrtelig langt ned for å starte prosessen med å karre meg opp. Det har bare gått en måned, og jeg trur oppturen skal fortsett en stund til.

Enga mi - september

Enga ble sådd i sommer slik at det ikke var meninga at alt skulle blomstre, men at det skulle spire og etablere seg med et rotsystem. Utrolig mange arter har gjort nettopp dét!

Her kan enga skimtes som et rektangel i plenen

Hekken ble også anlagt i sommer. Den består av en hel masse aronia - svartsurbær - og fire morelltrær. Jeg er sikker på at det blir kirsebærlikør til neste jul! I år ble det kun to kirsebær, hvorav fuglene spiste begge.


To uklare bilder av engstorkenebb og engsmelle. Håper å se dem klarere til neste sommer.

I tillegg til arter jeg sådde har flere vanlige arter etabert seg helt på egen hånd. De som ikke tåler slått vil etterhvert forsvinne. Jeg fikk aldri somla meg til å plante inn planter fra veikantene, men det kan jeg jo gjøre til neste år!




Å anlegge eng er ikke tidkrevende, men det går flere år før den vil ligne en ekte slåtteeng.

Tørkerullens farvel

Nix mer tørkerull.

På Grønne hensikters oppfordring har jeg testa ut livet uten tørkerull. Jeg flytta stativ med rull vekk til den andre siden av kjøkkenet sånn at jeg måtte tenke meg om før jeg brukte den.

Underlig hvor avhengig jeg har vært av tørkepapir. Til diverse tørking av søl på benk, komfyr, golv, snyting, plukke opp rester etter død mus på golvet osb, osb.

Utrolig nok gikk det helt greit å avvende seg, og nå lurer jeg på om stativet bø r bli med neste tur til brukt'n. Jeg holder på å fylle opp enda en eske med ting jeg strengt tatt ikke trenger.

I stedenfor tørkepapir bruker jeg kluter. De vanlige kjøkkenklutene mine. De har kommet seg opp fra en mørk tilværelse i skuffen til et fargerikt fellesskap i en gammal beholder på benken.

Kul bøtte med kluter.

 Nå bytter jeg kjøkkenklut langt oftere, hvilket er bra for meg.

Når det gjelder snyting har jeg dratt fram stofflommetørklærne fra dypet av skapet. Det har kommet til heder og verdighet. Jeg bruker dem også til å ha i veska for diverse bruk. I stedenfor serviett f.eks.

Stemningsbilde fra kjøkkenbenken

Dagens surdeigsbrød

 I dag sprakk de veldig opp på toppen.

Jeg pleier å ha høy temperatur de første 5 minuttene, og deretter skru ned til 175 grader. De pleier å sprekke litt, men ikke totalrevne som i dag. Hva kan grunnen være? Tenke, tenke.

1. Kanskje var de ikke ferdig heva. (Meget sannsynlig)
2. Kanskje er de ikke så lurt med sterk varme først allikevel, fordi de uansett vil heve litt etter de første 5 minuttene? Og at de danner skorpe på de 5 minuttene? (Også meget mulig)
3. Eller var det planetenes ugunstige posisjoner? Jupiter på 63 grader i rompa på Pluto? (Meget usannsynlig)

Jeg slenger alltid inn en skvett vann når jeg setter dem inn i ovnen. Uten at jeg aner hva dette vannet skal utføre der inne. 

Tre nystekte.

Sprakk voldsomt opp.

Siden det ofte blir en bit tørt brød igjen som ikke blir spist, tok jeg små former i dag. Jeg har bare to små former og måtte bruke en ildfast form til det tredje brødet. Deigmengden passer til to store former. Det siste brødet ble dermed av den flate typen. Det sprakk nesten ikke. Kanskje formene rett og slett er for små?

Uansett; jeg ønsker meg en liten brødform til. Siden det er Mannen som er den store brødharen her i huset, så er det kanskje han som får kjøpe.

KonMaris tellekanter

Noen som har sett hvordan japanske KonMari legger sammen klærne sine? HER kan du kikke for inspirasjon.

Jeg har aldri vært opptatt av tellekanter og trusebretting. Klærne mine lever sitt eget liv der inne i skapet. Som den oppvakte leser har fått med seg har jeg rydda litt i skapet mitt tidligere i år, men jeg innførte ikke tellekanter.

Men miraklenes tid er ikke forbi. Se hvor inspirert jeg ble av KonMari:

Drøssevis av strømpebukser.

Et utvalg stømpebukser får bli i skapet.

Truser og sokker i stram giv akt.

 

Singletter og langerma.

Flere kurver ble tomme!

Oppmuntrende tilrop fra Pus må ikke undervurderes.

Fryse ned kraft uten plast

Jeg har mange plastbokser til å fryse ned mat i, men finnes det noe annet som er like egna?

Først tenkte jeg på norgesglass og andre glass med lokk, men jeg må innrømme at jeg er redd for at det skal knuse. Enten i fryseboksen eller fordi jeg setter iskaldt glass med kraft fra meg på benken med et smell. Sånn kan jeg nemlig finne på å gjøre. Ikke for at jeg planlegger å gjøre sånt, men fordi det bare blir sånn. Jeg pleier å skylde på planetenes posisjoner - de har jo sterk innvirkning på oss, må vite ;)

Etter å ha fantasert om knust glass på feil sted en stund, så - EUREKA! Melkekartonger, tenkte jeg, må jo være midt i blinken!

Her ser du dem. To melkekartonger fylt nesten til randen med nykokt hønsekraft. Jeg teipa dem sammen med fryseteip og skrev på aktuell informasjon.

Veldig fornøyd med meg sjøl med dette alternativet til plastboksene. Det blir en ekstra gjenbruk av kartongene som jeg uansett kjøper, før de går til resirkulering.

Stilrent liv

Min favorittbok.

Jane Cumberbatch sin bok Stilrent kom på norsk i 1997, og jeg har hatt boka siden dét. Den har hele tida vært favoritt-kose-hvile-boka mi. Bildene har gitt meg ro og jeg har kjent en lengsel etter det enkle og grunnleggende. Et liv uten dill-dall, plast og massevis av ting som egentlig er unødvendige.

Iallfall siden tenåra har jeg følt at jeg har for mye å gjøre, at det hele tiden ligger bunke på bunke med oppgaver som venter på meg. Hovedgrunnen er selvsagt at jeg har innbilt meg at jeg snart ville få energi og tid og lyst til å utføre oppgavene. Det har hopa seg opp med uleste bøker, matoppskrifter, halvferdig håndarbeid, klær som ligger og venter på at jeg skal sy i en knapp osv, osv.

Jeg driver med konsekvent overvurdering eller snarere feilvurdering av hva jeg egentlig kan få utført. Hva jeg egentlig vil og kan. Jeg har rett og slett glømt å prioritere. Eller har jeg aldri lært meg å prioritere?

Jeg er nødt til å sette i gang med en atskillelig hardere prioritering. Jeg har kommet i gang på noen områder, men det er uendelig langt fram. Jeg gleder meg til den dagen det ikke ligger tusen uløste oppgaver foran meg, som tar energien min før jeg har starta på oppgavene.

Jeg var en tur innom arbeidsrommet mitt for et øyeblikk sida. Døra har vært lukket og rommet ubrukt i et par måneder. Hyller, bord og skap skrek mot meg. Rommet er overfylt av oppgaver jeg skulle ha gjort. Jeg var rask med å komme meg ut av trommet og lokke døra igjen - som om dét hjalp.

Nå holder jeg på å fylle et par esker som skal til bruktbutikken. Jeg ser for meg at jeg kommer til å fylle mange esker denne høsten, og at jeg til slutt kan leve et stilrent liv!

Enga mi

Jeg har anlagt eng i hagen!

Dagens outfit.

Gresset er fjerna (med gravemaskin) og vi har fylt på med sand og gått over med jordfreser. Det er tung lere og stener av diverse strørrelser her. Ikke veldig fin jord, altså. Men jeg håper den er utmerket til eng.

Jordfreser måtte til.

Jeg har sådd med frø fra Midt-norsk blomsterengfrø. Jeg valgt en blanding med mye gress og noe urter. Plenen er full av tunrapp, raigress og kveke, som jeg aldeles ikke ønsker meg. Nå håper jeg det kommer smyle, sauesvingel og annet fint.

Disse frøa brukte jeg.

I tillegg til blomstene i frøblandinga har jeg strødd utover frø fra storengkall og hjertegress som jeg har funnet i en annen nyslått eng. Dessuten har jeg satt små karveplanter der i dag. Om noen dager får jeg også tid til å hente prestekrage, rødknapp og kanskje blåklokke og tiriltunge fra veikantene her jeg bor. Da henter jeg plantene og planter dem i enga.

Gleder meg allerede til neste sommer :)

Pimp up your surdeigsstarter

Surdeigsstarteren har mista futten, så hva gjør en enkel kvinne fra landet? Jo, hun setter den i en blomstrende gressplen og venter på naturens krefter skal berike den med bakterier av det rette slaget.

Jeg syns den bobla og syda mer etter en dag ute. Nå har Mannen satt ny brøddeig på den, og vi får snart se om den hever bedre.

Postpost 30. juni:

Det funka! Surdeigsstarteren våkna til liv og hevet brødene slik den skal. Nå var jo ikke dette akkurat en vitenskapelig dobbel blindtest, men det funka som jeg håpa. Juhuu!

Grønne hensikters tiltaksliste - del 5

Grønne hensikters tiltaksliste er noe i nærheten av uuttømmelig. Jeg har delt det opp i fem deler, og det strømmer jo på med nye punkter hele tida.

Nå handler det om hjem og litt annet.

Dropp tørkerull. Droppe tørkerullen? Hæ?? Den er jeg fullstendig avhengig av! Hmmm... men det er jo et engangsprodukt, hvilket jeg ikke er så glad i. Jeg har noen fine strikka kluter i gilde farger som jeg bruker som klut på kjøkkenet. Men, men.. Nå skal jeg begynne å følge med på hva jeg bruker tørkepapir til, og finne ut om jeg liksågodt kunne ha brukt klut. Det vil føre til at jeg vasker mer, men selv ti kluter vil ikke utgjøre så mye i en vaskemaskin. Dette er litt av en utfordring.

Bruke oppvaskmaskin gjør jeg, og fyller den ganske godt opp som oftest. Men jeg skjønner ikke åssen det skal være mulig å bruke 103 liter vann på en håndoppvask som i den tyske studien. Den norske sier 30 liter, hvilket jeg heller ikke kan skjønne at er nødvendig. Uten propp og full guff på vannet i hele tida? Jeg begynner med propp og litt vann og såpe. Etterhvert som jeg skyller, jeg lar altså vannet renne opp i kummen, så fylles den opp. Jeg kan ikke se for meg at blir mye mer enn ti liter. Til en ganske liten oppvask. Veldig greit å ha skyllevann i egen balje også, sånn som vi gjør på hytta.

Fast såpe begynte jeg å bruke for noen år sida. Mannen vil ha flytende dusjsåpe, så jeg kjøper Weleda til han. Det er ikke lenge til jeg lager min egen såpe for nå har jeg alle ingredienser og har rigget til et par melkekartonger til former. Snart, snart. Jeg liker ikke alle de underlige tilsetningsstoffene. De finnes i faste såper også, så jeg velger aller helst produkter fra et lite lokalt såpekokeri.

Slipe kjøkkenknivene har jeg hittil vært dårlig på. Mannen gravde fram en slipedings her om dagen, så jeg trur han er i gang. Mulig vi burde skaffe oss en bedre slipedings, og vi burde absolutt rydde vekk et par kniver. Problemet er at Mannen og jeg ikke er helt enige om hvilke kniver som er de beste.

Oppladbare batterier er smart. Jeg har brukt det i mange år, av typen AA og AAA. Allikevel finner engangsbatterier veien inn i heimen. Mulig at oppladbatteriene har blitt litt dårlige og at jeg trenger å investere i nye. Dette må jeg ta en kikk på., men 

Siden sist høst har jeg blitt enda mer kritisk til hva som går i skittentøyskurven. Det holder ikke at det ikke lukter nyvaska, det må være slik at det er for møkkete eller svett til å bruke. Jeg vasker mye sjeldnere.

Jeg har brukt såpestykke til hår ganske lenge. Nå vasker jeg det med såpe omtrent en gang per måned, og skyller med eddik-vann. Jeg nyter å ikke produsere en masse plastikkflaske-søppel. Ingen sjampoflaske, ingen balsamflasker og alt annet man kan finne på å ta med seg av plast i dusjen.

Det finnes ingen teflonpanner og -gryter i mitt liv. Jeg har aldri eid det. Alltid støpejern og stål. Det har jeg lært av foreldrene mine. De var utrolig skeptiske til teflonpanner da de kom på markedet - og med rette.

Det var da voldsomt til karbon-forbruk på snittblomster, da! Jeg har prøvd å kjøpe fair-trade, når det er mulig, og har trudd at det var veldig fint. Jeg har ikke ofte snittblomster, selvom jeg liker det veldig godt. Nå i sesong skal jeg jammen plukke ville og tamme og ha i vase. Det er så fint!

Flekkfjerningmiddel á la rosa pulver og rosa spray har jeg slutta med. Det går fint med en skvett oppvaskmiddel på en flekk som ikke går vekk i vanlig vask. Noen ganger tar jeg på flytende klesvaskmiddel, og jeg er ikke fremmed for å prøve grønnsåpe eller fast såpe.

Temaene tørkerull, lage egen såpe og oppladbare batterier er noe jeg må jobbe med. Tørkerull-avvenning kan bli en kamp.

Grønne hensikters tiltaksliste - del 4

Jeg fortsetter gjennomgangen av den eminente tiltakslista til Grønne hensikter. Mange av punktene er velkjente for meg, mens andre er nye og gir meg noe ekstra å jobbe med.

I dag tar jeg for meg temaet søppel. Søppel er både spennende og et stort irritasjonspunkt. Jeg kan knapt fatte at jeg drasser så mye inn i huset som senere fylles i avfallsbøttene mine. Her jeg bor har vi fraksjonene papir, plast, organisk avfall, glass + metall og restavfall.

Irritasjonen min går ut på at nå har mange av oss vært usedvanlig flinke til å sortere søppel i en årrekke. Myndighetene gjør det enklere for oss å sortere, men tar ikke tak i problemet i den andre enden. Hvorfor tillates det i det hele tatt å produsere noe som helst som ikke er resirkulerbart? Jeg vil ikke ha kombinasjonsprodukter av typen plast+papir som krever at jeg demonterer før jeg deponerer. Dessuten vil jeg ha en MYE bedre merking av hva som er hva. Noe plast føles som papir og ser ut som metall. Det må være enklere å sortere søpla si. Myndighetene må også ta et mye større tak i bedrifter, så de kan bli flinkere. Her står det elendig til. Jeg har forresten rydda strand denne våren. Du gode, hvor mye søppel som ligger der. Grøss. 

Men altså, tiltakslista:
Jeg har takket nei til reklame i postkassa i mange år. Både adressert og uadressert. Men vi har avis med reklameinnstikk.

Jeg liker å få noen blader i posten. Orker ikke all denne skjermbruken. Må lese noe 'naturell' også. Men jeg har faktisk avbestilt noen blader i det siste. Jeg mener vi skal bruke skog til papir, men all denne fraktingen med trailere på motorvei er riktig så ugunstig. Låner stadig flere blader på biblioteket. Liker det.

Gruff, så mye kjipe stoffer det finnes i tyggegummi. Er glad jeg ikke liker det.

Først tenkte jeg at omorganisering av kildesorteringssystemet var er utmerket tiltak for nybegynnere, men så ombestemte jeg meg, for jeg er kanskje ikke så flink som jeg innbiller meg. Så nå har jeg omorganisert. Mannen blir sikkert helt forvirra når han kommer hjem :D

For en fantastisk idé å sy egne poser til frukt og grønt! Jeg setter den på lista over morsomme ting jeg skal gjøre på syrommet. Jeg elsker alternativer til plast.

Jeg tar ikke så ofte i mot flyers. Det er smart å sjekke om det er noe interessant først. Det er bedre å spørre, så de kan fortelle budskapet oralt. Er det interessant, så tar jeg i mot.

Jeg har blitt flink til å ta med vannflaske.

Engangsprodukter er virkelig en uting. Jeg prøver å unngå, men det er så vanskelig! 'No impact man' klarte det i New York. Jeg burde klare å gjøre det litt bedre. Puh!

Linser bruker jeg ikke. Jeg har lesebriller. Men en ivrig optiker skulle absolutt prakke på meg bifokale linser. Det blir nok ikke aktuelt.

Jeg betaler så godt som alle regninger elektronisk. E-faktura og avtalegiro er aktivert i stor stil.

Absolutt fyrstikker istedenfor lighter. Bare ordet tilsier det. Lighter er nytt og uvelkomment, det har jo ikke engang fått et norsk navn. Hah!

Grønne hensikters erfaringer fra markkompost er herlige. Jeg komposterer til tross for at jeg nå bor i et område hvor det samles inn våtorganisk avfall. Problemet er at det sendes til Sverige i digre forurensende, støyskapende trailere. Jeg trudde i min villfarelse at det fantes et sentralkomposteringsanlegg i distriktet her. Da jeg fant ut hvordan det står til, gikk jeg umiddelbart til innkjøp av varmkompostbinge til matavfallet. Jeg trives med kompost. Den blir som et husdyr.

Jepp. Jeg kildesorterer.

Elektroniske billetter er vel og bra, men det krever en elektronisk duppeditt som jeg ikke er innehaver av. Derimot har jeg usmart telefon og den funker av og til. Man kan få kodenummer til billett sendt på sms, hvis jeg ikke husker feil. Lite billettkjøp på meg for tida.

Noen av oss holder på i denne enden av skalaen og sorter søppel og velger produkter uten gifter osv, osv. Også står det mennesker i den andre enden og pøser på med skit som vi og naturen og hele kloden blir sjuke av. Få ting gjør meg mer forbanna. Mikroplast ser ut til å være totalt ubrukelig og gir et riktig så stort skritt i retning av jordklodens totale ubalanse. Vil for all del unngå det. Fleece-plagg er visst noe av det verste. Avgir mikroplast når den vaskes, og sikkert når den lages. Så hvorfor får noen i det hele tatt fortsette med dette? Er allverdens myndigheter og politikere gjennomkorrupte?

Som nevnt; søppel, emballasje og innhold av gruff i produkter gjør meg rasende. Her har vi som samfunn ufattelig mye å gripe tak i.

Siri Berrføtt

Eller iallfall nesten barfot. Jeg har nemlig kjøpt meg barfotsokk. Det høres ut som en selvmotsigelse, men ett eller annet noenlunde lettvint navn skal jo ting ha. Det er en sokk med tær og med kevlar-forsterking i sålen. Det gir en eh.. helt naturlig kontakt med underlaget. I dag har jeg gått, riktignok ganske sakte, i 2,5 timer. Jeg kjenner fortsatt hvor alle de små stenene på veien traff meg under fotsålene. Jeg skulle nemlig til butikken og handle mat. Føler meg utrolig flink som gikk - og med de 'skoa'!

De to siste somrene har jeg gått en del barbent, og det føles bedre i august enn i juni. Jeg trur det er sunt for føttene. At de blir styrka og at jeg får beveget min hallux valgus (skjev tå). Jeg har skreket og banna i dag, for det har jaggu gjort vondt. Dette hadde jeg ikke drevet med hvis jeg ikke hadde ment at det gir mindre smerte i føttene på sikt. Jeg gjør det ikke bare på gøy, lissom.

Jeg har kjøpt dem her!

Grønne hensikters tiltaksliste - del 3

Forbruk:

Å huffamei!

Egentlig, egentlig er ikke jeg den som kjøper mest, men det er så mye jeg har lyst på! Jeg prøver å fortelle meg sjøl at jeg ikke blir lykkeligere av ting, men jeg vil lissom ikke høre på det øret..

Byttemarked høres fint ut, men jeg er ikke sikker på at det funker her jeg bor. Dessuten har jeg både planer om å bruke opp klær jeg har og skaffe veldig god kvalitet på nye plagg. Jeg har kjøpt en del i bruktbutikk og levert der, både klær og andre ting. Det liker jeg godt.

Å skaffe en gammeldags barberhøvel er en kjempeidé! Jeg så etter fin høvel på en nettbutikk, men så kikka jeg i et av mine små lager og fant to gamle reisehøvler der. Nå har jeg bestilt diverse barberblader og satser på å få dette til å funke. Gleder meg!

Å lese alt på en skjerm funker dårlig for meg. Øynene mine trives ikke med det og det er umulig å lese på skjermen min i sollys/utendørs, dessuten klarer jeg ikke å ligge og lese sånn som jeg liker. Jeg prøvde e-avis en god stund og ville absolutt få det til å funke. Papiravis viser seg allikevel å være uslåelig. Det må forøvrig være mer belastende at jeg kjøper meg ny datamaskin/lesebrett eller noe sånt som jeg kanskje kan bruke utendørs, enn at jeg beholder den jeg har.

Jeg bruker biblioteket! Der låner jeg bøker, blader, filmer, lydbøker. 

Jeg har funnet forskjellige ting jeg tenker å selge, men det går ikke unna akkurat (har lagt ut på Finn). Nå begynner jeg å lure på om jeg skal gi det til noen i steden. Jeg har lydbøker og sportssko. Ingen grunn til at det bare ligger rundt her og skaper rot.

Å bruke opp er smart på alle måter. Noen ganger blir allikevel ting ikke helt brukt opp. I stad så jeg at jeg har to bodylotion på badet, som jeg lissom aldri får brukt opp. Jeg trur ikke jeg liker lukta lenger, samtidig tenker jeg at jeg skal bruke dem opp. Hmm... Jeg bruker opp klær. Jeg har pakka vekk en del klær slik at jeg kan slite ut noen og ikke ha skapet så fullt av klær. 

Salg er skumle saker. Jeg fikk inn tre salgsblekker i avisa her om dagen, og kom i skade for å bla i dem. Slik skal man holde seg for god til! Jeg syns jeg trengte flere ting av det som var
annonsert der. Ting jeg plutselig trengte. Nå husker jeg ikke lenger hvilke ting det var. Neida, jeg løp ikke og kjøpte noenting.

Engangsgrill har jeg jeg ikke brukt på mange år. 

Forbruket mitt er ikke så ille for tida, og jeg prøver å holde det under kontroll. Men selvsagt er det fortsatt for høyt.