Et lite stykke sjampo

Et menneske som har levd en stund lenger enn meg, kan fortelle at hun husker tida før sjampoens inntog. På den tida (trur det var 50-talet) var det snakk om å finne det såpestykket som var best egnet til å vaske håret med.

Det var tida før sjampo med hormonhermende stoffer, silikoner og andre kjemikalier som jeg ikke helt vet hva det er meningen hva gode ting de skal gjøre for håret mitt. Det skinner kanskje igjennom at jeg ikke trur det gjør noe bra verken for kropp, hår eller pengeboka mi.

Derfor har jeg kjøpt hårvaskemiddel fra Fitjar såpekokeri, som produserer naturlige, gammeldagse såper og annet mer moderne produkter. Jeg valgte
Huldrehår sjampokake med rosmarinduft. Den har svak duft og i morges brukte jeg den for første gang. Håret føles rent og ikke knusktørt som jeg kanskje hadde forventet etter å ha vasket håret med et såpestykke. 

Påkledd.

Avkledd.

Jeg gned veldig lett på såpa og masserte deretter hodebunn og hår. Utrolig lite som skulle til. Dette er en veldig drøy såpe. Jeg sjamponerte to ganger. Det skummet ikke mye, men nok til at jeg forsto at håret ble rengjort. 

For å gjøre det så autentisk som mulig, og virkelig få følelsen av hva sjampostykket gjorde med håret mitt, så skyllet jeg med eddikvann til slutt. Jeg brukte ikke balsam, noe Fitjar såpekokeri anbefaler. (Det er ikke alltid jeg hører på ekspertene..)

Foreløpig, altså; veldig fornøyd. Føler meg som en ren og pen øko-freak i dag ;)