Russiskinspirert rødbetesuppe

På andelsgården min høstet jeg økologiske rødbeter, løk, potet og knutekål, og tenkte at dette kan det bli rødbetesuppe av. Dessverre klarte jeg ikke å finne superoppskrifta mi, så jeg måtte ta det på gefühlen. Gefühlen er noenlunde i form i dag.

Rødbeten ble raspa først, så den syns ikke på bildet.

Av den veldig hyggelig russiske gymlæreren jeg snakka med i fjor, lærte jeg at det beste var å grovraspe alle grønnsaken til rødbetesuppe. Jeg brukte Kenwood'n min på den aller groveste rasp (som ikke ser ut som rasp) og sendte gjennom maskinen: 4 rødbeter, 2 løk, halv knutekål, kvart sellerirot, 3 gulrot, 3 poteter. Jeg tok fram den store fårikål-gryta, smelta smør i den og hadde oppi grønnsakene pluss to fedd finsnitta vitløk. Det var én pakke storfekraft igjen i fryseboksen, og den fikk være med opp i gryta sammen med litt vann. Jeg kunne godt ha tatt  mer vann. Suppa ble mer som en gryterett, men det liker jeg.

Langt bak i gefühlen et sted så mintes jeg at jeg pleide å ha opp i noe surt, enten edikk eller sitron. Jeg skvetta i litt eplecidereddik og prøvesmakte. Dessuten krydra jeg med karve, pepper og salt.

Det er servert!

Alle rotgrønnsakene skaper søtsmak når de blir kokt, så det er vikig å smake seg fram til en passende balanse mellom surt, søtt og salt. Vi spiste det med rømme og enda mer karve. Verdens beste høstmat!

Lin - røting og kapeller

Siden sist har linen blitt høsta, tørka og frøkapslene har blitt sortert ut, og deretter har linen blitt lagt utover gresset, som vises på bildene her. Røting eller røyting kalles prosessen, og er en liten forråtnelsesprosess. Sopp fra bakken tar tak linen og gjør det lettere å ta ut fibrene.

Linen skal røtes på begge sider og blir snudd ved hjelp av et kosteskaft. Noen dager til og den kan settes i kapeller for å tørke og dermed stoppe røtingsprosessen.

Her settes lina opp i kapeller. De krøllete røttene griper tak i gresset slik at kapellene blir stående. Iallfall til det kommer skikkelig vind.

Vi vrir dem rundt med hånda på toppen og knyter en snor rundt.

Lin i kapeller.

Gårdsdag på andelsgården

I går var det gårdsdag på andelsgården 'min'. Massevis av folk møtte opp både for å høste fra jordene og for å lære av kokk Paulo fra Portugal. Som portugiser ønsket han selvsagt å tilberede en diger laks fra Lågen. Det ble smaksprøver på laksen, kylling fra Stange, grilla lamapølse (ja, lama), spekepølse av dalafe, salat m.m.

Paulo viste oss hvor enkelt det er å vedlikeholde kjøkkenkniver, og fortalte at vi ikke trenger flere enn tre kniver til matlaging - og at de ikke bør vaskes i oppvaskmaskin. Jeg ble inspirert av denne nyttinge informasjonen, og tenker at jeg bør rydde i knivene, slipe dem og begynne å vaske dem for hånd. (For jeg gjør visst alle tre tabbene.) Vi får se hva det blir til.

Paulo i aksjon

Paulo lagde også pasta av gårdens egen spelt. Jeg tok med en pose meget finmalt, sikta speltmel hjem for dette må jeg prøve! Magen min er ikke glad i korn, men den skal få en dose hjemmlaga speltpasta en dag.

En mat- og øko-interessert gjeng

Svinhild & the Piglets

På jordene lever grisene et godt griseliv. Her tar Svinhild seg en pust i bakken mens de små grise-knoene springer rundt og er nysgjerrige og lekne. De er ikke blitt kosegriser ovenfor mennesker og skvetter litt når vi kommer for nær gjerdet. Jeg trur det er fint å være gris på Virgenes, selv om liva deres blir ganske korte.

Selvplukk fra jordene gir ekstra dimensjon til maten.

Sjekk HER om det finnes et andelslandbruk i nærheten av deg, eller kanskje har du lyst til å starte? På Virgenes er alle andelene opptatt, fikk jeg vite i går. En veldig vellykka satsing, som helt sikkert vil få ringvirkninger i kongeriket. Om det ikke er en andelsgård i nærheten der du bor, kanskje du kan inspirere en bonde til å satse?

En andelsgård behøver ikke å være økologisk, men det viser seg at bønder som satser på andeler er de samme som setter økologisk og dyrevelferd i sentrum.

Tid for squash-papardelle

Squashen i hagen din eller i naboens hage er klar til å høstes/naskes inn. Alternativt kan du finne den usedvanlig anvendelige grønnsaken i butikken.

Jeg ville lage express-spaghetti uten gluten, og valget falt på LenaBeatrice sin supre oppskriftbok med massevis av hverdagsmat. Ho har en salig enkel oppskrift som jeg kasta meg ut i.

Jeg høvla skiver av squashen, men unnlot å ta med den frøete kjerna og skallet. Resten ble omdannet til papardelle á la squash.

Squashen ble lempa over i en ildfast form med litt smør, og salt og pepper. Papardellen min fikk stå ca 20 minutter i 150 grader før jeg anså den som ferdig.

O'hildrande du, som det ble bra! Det smakte så godt med Mannens hjemmelagde tomtasaus til at det ble spist opp lenge før jeg tenkte på å ta bilde av det.

Squash-papardelle blir det mere av i høst!






Postpost:

Det ble reprise på middagen et par dager etter. Papardellen var jo så god.

Squash-papardelle med tomatsaus, revet ost og rucola.

Mere rydding

Føler at jeg er i gang med et aldri så lite ryddeprosjekt. Ting går ut av huset, andre ting finner ny plass inne i huset.

Sko passer ikke alltid føtter.

En sekk med diverse til nærbruktsjappa. Jeg putta overskuddspåskepynten oppi der og Mannen la opp i to olabukser som han bestemt mener jeg har krympa i vask.

De svarte skoa har jeg knapt brukt, og fikk vondt i føttene av å ha på. Tøyskoa til venstre endte i søpla og sølvsandalene fikk være med tilbake til skapet. Jeg har ikke brukt dem i sommer, men fant plutselig et bilde av meg sjøl med sølvsandalene på fra i fjor. Plutselig tenkte jeg at de kunne være nyttige allikevel.

På nærbrukt'n takka de pent for sekken.

Linhøsting

Lin fra egen åker.

Halvparten er høsta.

Jeg høsta min bittelille linåker her hjemme i går. Den var langt mer glissen og hadde ikke vokst seg så høy som lina på kurs-linåkeren. Det kan være mange årsaker til det: Jordsmonn, næringsstatus, frø, tørke og masse mer.

Lina røskes opp av bakken. Veldig viktig å få med røttene. Lirk først, røsk deretter.

Slik skal det gjøres.

Hyssing & saks - eventuelt hansker.

Rist eller slå av jord som henger på røttene.

Fire bunker lin legges i kryss og bindes sammen.

Linhøsting krever minimalt med utstyr. Det er best å høste lin når det ikke regner.

Når lina er bunta sammen skal de henge til tørk utendørs et par uker, for eksempel på enkle hesjer.

Jeg hang mine inn i syrinbuskaset. Der fant jeg et par passende grener.

Rødding i påskepønten

Jeg trenger ikke påska for å forstå at det er vår. Den kommer dessuten hulter til bulter og er ikke det granne synkronisert med sol og vårfornemmelser. Jeg trenger visst heller ikke påskepynt. Hver påske tenker jeg at nå skal jeg jammen sette fram noe av den påskepynten jeg har i kottet, men jeg får visst aldri gjort det. I fjor klarte jeg det forresten. To fargerike 'egg' ble lagt på ei hylle - og de ligger der fortsatt. Sånn sett er jeg veldig tidlig ute til neste års påske.

Et grønt og et rødt påskeegg. Helårsvariant.

Påskeesken.

Jeg vet ikke om det er mer påskepynt enn dette i huset. Esken er litt større enn et A4-ark, så det bugner ikke akkurat. Størrelsen burde gjøre den enkel å rydde i.

Innholdet i påskeesken.

Egg, høner (haner?) og kyllinger i fargerikt utvalg. Dessuten to flyvende hekser. Fikk av venninne som hadde laga dem sjøl. Ett av egga har jeg mala sjøl og de fire i ull har jeg fiksa. Vi får se hva som blir igjen i esken - eller om det blir noe i det hele tatt.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg klarte det! Jeg lar dette bli igjen - sånn i tilfelle jeg plutselig skulle ombestemme meg og få lyst til å pynte til påske.

Krympa utgave. Får plass i en enda mindre eske.

Deodoranten - ett år etter

Nye krukker er fint.

 Fiktivt intervju:

-Nå har det gått over et år siden du lagde din første deodorant. Har du fortsatt med natron-deodoranten, Siri?

-Ja, det har jeg. Den er dessuten bedre enn nød-deodoranten jeg har lagra dypt inne i baderomsskapet, den som av og til har blitt med på tur.

-Er det ikke tungvint å lage sin egen deodorant, da?

-Tungvint?? Den røres sammen på sekunder. Noe mer lettvint skal man lete lenge etter.

-Men hva med fuktproblemer? Får du store svetteringer?

-Faktisk ikke. Jeg svetter mindre enn jeg frykta og fuktproduksjonen er absolutt overkommelig. 

-Føttene, da? De var jo så ille i sommerhalvåret.

-Jeg vasker føttene grundigere og litt oftere enn før, men bruker sjelden deodoranten på dem. Jeg går mye barbent, ute som inne. Barbent er den beste løsningen. Jeg kunne selvsagt ha smørt inn føttene med deodoranten oftere, iallfall når jeg skal ha på sko. Her er nok ren latskap årsaken.

-Bruker du den samme oppskriften som før?

-Ikke helt. Natron er fortsatt det aktive stoffet, men jeg har skifta ut kokosolja med smult. Smult er mer kortreist enn kokos, tenker jeg. Her i det høye nord har vi tradisjonelt mest animalske fettkilder, selvom både raps og solsikker kan dyrkes. Jeg vil gjerne nytte meg av det kortreiste. Smult er et meget stabilt fett, men vil nok harskne noe raskere enn kokosfett. Derfor passer det utmerket til ting man lager små porsjoner av, som f.eks. deodorant. 

-SMULT??? Du godeste. Så EKKELT!!! Det må jo stinke!?

-Jeg har oppi noen dråper eterisk olje - mandarin denne gangen - for å kamuflere smult-lukta. Det er en eim av svin der, men den fordufter fort. Jeg har testa ut ved å smøre ren smult på armen og lukte på det innimellom. 

-Du er ikke redd for at folk skal tru du er klin gæærn når du smører deg med smult i armhulene og har sluttet å vaske håret?

-Njæ, jeg er vel ikke så redd, men jeg skjønner om folk syns det er rart. Vi er indoktrinert til å være flittige forbrukere som ikke tenker sjøl. De færreste trur at man kan lage egen deodorant og la være å bruke sjampo.

-Eh..

-Jeg har forresten begynt å bruke smult som hudkrem også. Det funker kjempefint! Jeg hadde oppi noen dråper ylang ylang-olje. Smørte inn hele kroppen i dag. Deilig!

Og der forlater vi en i overkant entusiastisk kvinne som kaller seg selv økofrik. Vi håper ikke legen hennes leser dette, for da trur vi hun snarlig får innkalling til mentalundersøkelse.

Hold grisepraten Deres for Dem selv!

Tinga tar meg

Umotivert ansamling ting øverst i trappa.

Det er heva over enhver tvil at jeg eier for mange ting. Jeg har et kott fullt, et rom fullt og forøvrig ting strødd utover hele huset.

Tidligere i år gjorde jeg en liten opprydding i klesskapet. Jeg hev knapt noe, men jeg dyttet den ned i en eske eller sekk eller noe og satte det inn i kottet. Jeg husker ikke hva det var og kan ikke umiddelbart se det inne på kottet. Det er ikke et godt tegn.

Kottet. Tilløp til system skues i det fjerne.

Jeg har en del klær som jeg ikke passer. De har antakelig krympa i vask. Jeg har en del bøker og blader pluss masse stoff jeg aldri har fått sydd noe av. Alt dette har jeg rydda i tidligere, men det er allikevel mye igjen, og det sitter langt inne å kvitte meg med alt. For jeg har veldig lyst til å sy. Har jeg ikke? Så hvorfor syr jeg ikke?

Jeg trur det er flere årsaker. Det er dumt av meg å avbryte en aktivitet før jeg er helt ferdig, da er risikoen for at jeg aldri kommer i gang igjen overhengende. Det gjelder iallfall en del ting. Derfor blir det fatalt å måtte rydde vekk symaskinen før jeg er helt ferdig, men bordet den står på må brukes til andre ting også. Jeg kunne helt sikkert skjære gjennom denne slagsida ved min personlighet, men har ikke fått det til ennå. Det jeg ikke ser, husker jeg ikke.

Her konkluderer jeg med at jeg blir påvirka av det jeg ser, og når jeg ser rot så skjer det et eller annet rotete i huet mitt også.

I dypet av meg sjøl ligger det en systematiker. Stakkarn får dessverre sjelden komme til orde. Noe i livet mitt er systematisert. Jeg vil hårdnakka påstå det. Men altfor mye er totalt uoversiktelig kaotisk.

Rommet som flyter over. Tørking av linfrø tar siste rest av gulvplassen.

Jeg trenger virkelig å fjerne og/ eller katalogisere tinga mine slik at det viktige trer tydligere fram. For øyeblikker er jeg fakisk litt usikker på hva som er viktigst. Puh!

Lage både kefir og yoghurt sjøl

Skål!

Jeg har avansert - og er selvsagt inspirert av godeste Gry Hammer. Dama må være norgesmester i utforskertrang når det gjelder mat. Det er hennes blogg som har inspirert meg til å lage yoghurt og kefir, og til å prøve meg på surdeigsbrød.

Fra å bruke butikk-yoghurt til startkultur og vanlig helmelk, så har jeg avansert til neste nivå. Jeg har handla kultur på Hjemmeriet. Jeg valgte den som heter 'yoghurt' og den som heter 'kefir', det var flere å velge i mellom. Dessuten fant jeg både setermelk fra Tine og helmelk fra Rørosmeieriet i den nest nærmeste Meny-butikken. Disse melketypene må smakes! Setermelka er så myk og deilig, og det fås kun nå på sommeren. De var utsolgte på Meny her om dagen, så jeg måtte komme tilbake dagen etter. Det er rift om de gode produktene!

Jeg kjøpte to poser av hver, men kulturene kan brukes videre fra det ferdige hjemmelaga produktet.

Nå har jeg testa ut både yoghurt og kefir, og må si sluttproduktene er fabelaktige.

Her har jeg satt en liter melk til kefir-syrning. Den skal stå et døgn på kjøkkenbenken og godgjøre seg, og deretter minst 12 timer i kjøleskap. Mannen og jeg smakte på den i morges - og nå er det visst snart tomt.. Må handle mer melk og sette mer til syrning!

Ekte kefir skal være ujamn i konstistensen. Litt klumper og litt tynt, akkurat som denne ble, med en frisk og herlig smak. Gamlepus syns også det smakte fortreffelig, han slikka helt ren den skjea han fikk.

Yoghurt-kulturen fra Hjemmeriet ga langt syrligere yoghurt og den ble noe mindre lang i konsistensen. Nydelig den også!

Glimt fra sommerhagen

Sommer, sommer, sommer!

Det har selvsagt vært altfor varmt for meg, og på jobben har termometeret vist 32,2 grader. Sånt blir jeg utslått av. Men jeg har bada og sittet med føttene i kaldt bad og tatt middagslur i kjelleren. Det har hjulpet. Men altså, utrolig deilig med varm sommer.

 Gule og røde tomater dukker opp på plantene våre. De har for det meste stått i drivhuset, og det er mange modne nå og flere på gang.

Langs garasjen har vi en gruppe solhatt og annet som humlene liker. Det er massevis av insekter som kravler rundt på blomstene, bier og blomstrefluer. Hyggelig for oss å ha planter som blomstrer både sent og tidlig i sesongen, men også viktig for insektene. Nå gleder de seg til at astersen skal blomstre.

Lille humla på purpursolhatt.

Kjemikalier i kroppen

Underkastelsen - nå kan den ses på NRK igjen:

http://tv.nrk.no/program/KOID75004408/underkastelsen

Det var ikke meg, men det var min ljå!

Slik hadde dama hengt opp den store ljåen. Flinke damen.

I går kunne dette leses på nettnyhetene.

Dame i bil observert i å forsyne seg av noe fra garasjen min natt til i går. Da jeg så inn i garasjen på morran, mangla det to ljåer; en liten og en stor. Den store fant jeg etterhvert i et tre i nærheten. Den lille kunne jeg lese i avisa hva var brukt til..

Liten ljå - stuttorv.

Lage yoghurt sjøl

Jeg hørte meg sjøl mumle at det eneste jeg hadde lyst til i sommer var å lage yoghurt. Ikke at jeg skulle bruke absolutt hele sommeren på yogurtproduksjon, men at jeg skulle lage yoghurt for aller første gang. Som mumlet, så gjort!

Jeg gjorde det!

Jeg skulle gjerne ha kjøpt økologisk melk direkte fra bonden og skaffet en superkoloni med riktige bakterier, men jeg utførte det på den vulgære måten. Jeg gikk til innkjøp av 2 liter h-melk, kremfløte og gresk yoghurt fra Synnøve Finden.

Det finnes mange oppskrifter på åssen lage yoghurt, og de er ganske like. Jeg varma opp nesten all melka med 1 dl fløte til 42 grader, tok litt av den varme melka og blanda med 2-3-4 ss yoghurt og helte det tilbake til den varme melka. Deretter fordelte jeg det hele i 2 norgesglass, skrudde på lokka og satte det i kjølebag. For nå skal glassa holdes ved omlag 42 grader i 6 - 12 timer. Jeg smakte på yoghurten etter 8 timer og syns den hadde syrna, men lot den stå flere timer for at den skulle syrne mer.

Men tilbake til kjølebaggen, den var selvsagt ikke kjølig. Jeg hadde et håndkle oppi, to sitteunderlag og satte den på badegolvet med ekstra guff på varmekablene. Da jeg sjekka etter 8 timer innbilte jeg meg at det var litt lav temperatur oppi der. Jeg løste det ved å fylle to varmeflasker med varmt vann og dytte dem oppi der også. Engstlig som jeg var for at det skulle bli for kaldt og bare bli kjip, sur melkemasse.

Etter endte 12 timer satte jeg glassa i kjøleskapet og lot dem stå der noen timer. Da jeg åpna for å forsyne meg av vidunderet var yoghurten (!) blitt ganske fast i formen, uten at den ligner konsistensen på den greske jeg henta bakterier fra. Er ikke det rart? Den blir mer flytende og litt lang eller trådete, når jeg rører litt i den. Litt mystisk. Men den smaker godt og jeg spiser den hver dag, og det gjør utrolig godt for sarte fordøyelsen min. Jeg spiser den med litt stevia og noen ganger frosne bær, da blir den litt iskremaktig.

Jeg er så glad for at jeg laga yoghurt og forsto at det er ganske enkelt enkelt å gjøre. Jeg har stor tru på å få i seg de rette bakteriene er sunt og avgjørende for god fordøyelse og helse, så dette har jeg lyst til å fortsette med. Det er ikke noe problem å kjøpe yoghurt, men det er nå moro å lage ting, da.

Bønnhørt - eller kanskje klagehørt

For det var ingen bønn. Jeg har rett og slett klaga. Tydeligvis høyere og mye mer enn jeg visste sjøl. For dagen etter min oppskruing av kleshengerdings, hvor jeg selvsagt fortalte i deltalj om den ene skruen som jeg skrudde tvers gjennom treverket, kom Mannen hjem med verdens netteste drill.

Drillpiken tar ladegrep.

Har du sett på makan til fin størrelse!? Den er til å bore med, ikke bare skru inn skruer. En ordentlig drill, altså.

Se for en forskjell i størrelse!

Her er den som nå er på vei til el-avfallsdunken. Det var visst ikke bare jeg som syns den var vrien å jobbe med.

Jeg gleder meg til neste skru- og borejobb!

Kleshengerdings

Jeg vet ikke helt hva denne dingsen egentlig er ment som, men kanskje til å henge opp en dress på? Den har sikkert et fint navn som bare gamle mennesker og museumsfolk vet. Uansett er den veldig nyttig å henge morgenkåpa på.

Nyttig dings uten navn.

Det var selvsagt på nærbruktbutikken jeg fant den. 50 kroner og kjempenyttig. Jeg hang den opp sjøl, selv om jeg dessverre er klønete med både skruer og spikre. Av to skruer ble den ene satt perfekt i. Den andre kjørte jeg tvers gjennom finérplata. Men 50% vellykket skruing med drill er en enorm økning for meg som pleier å lande på 10% vellykkethet. Én av ti spikre blir rette, er det vanligste. Både hamre og driller er akkurat litt for store for henda mine. Jeg må gå på jakt etter noe i min størrelse. Kvinnestørrelse, kanskje?

Her henger mitt vidunderlige morraplagg.

Nå ser jeg plutselig at jeg skulle ha malt den lista til høyre der. Hmmm... må nok fram med malerkosten også. Du verden, for en handy-woman jeg er!

Lage vaskemiddel til klesvaska

Hva kjøper en økofrik når hun er på tur i Italia? Joda, hun kjøper halvannen kilo natron og to ulike typer klesvaskesåper i fast form. For hun har selvsagt begynt å lage sitt eget vaskemiddel.

Dette er alt som skal til for å vaske sine klær.

Hvorfor får jeg ikke kjøpt natron i større mengder her til lands? Kun 10-gramsposer i bakehylla i butikken. Det er mulig jeg har vært i feil butikk eller hylle, men jeg har lett etter det et par år. Kanskje det ansees som gift i Norge? Mange ting har jo ekstra strenge og uforståelige restriksjoner her hos oss.

Jeg har brukt Sunlight i fast form en stund, men liker å prøve noe nytt. På Esselunga hadde de to typer til klær, én av eget varemerke og en annen som var ganske sterkt parfymert. Den hadde til gjengjeld nydelig tegning av 50-tallets drømmehusmor på etiketten. Hollywoodfilmstjerne som vasker sitt eget tøy. Skikkelig flott!

Jeg rasper såpe på rivjern og tilsetter omtrentelig volummessig like mye natron, og heller dette over på et passende glass. Om vaskemaskinen min liker dette over lengre tid gjenstår å se.

Samtidig som jeg har begynt å spikke mitt eget vaskemiddel har jeg begynt å vaske på kortere program, men bruker de samme temperaturene. Klærne får ofte en ektra skylling til slutt, ellers kan det bli litt såperester på tøyet.

Doseringen er mindre enn vanlig pulver, og jeg innbiller meg at jeg sparer både miljøet og mine egne penger. Men da har jeg ikke regna med flytur til Italia for å hamstre råstoffer. Kremt.

Markens grøde

Til tross for meget nedbørsfattig vår og sommer, er det flere ting som vokser og trives her hos meg.

 Flere av kvistene på det fletta piletreet skyter skudd. Noen ser halvdøde ut, men jeg tar tida til hjelp: Angstfylt og utålmodig venter jeg.

Mange skudd nede i bunnen her.

 Linåkeren fikk en trang start. Kanskje sådde jeg for få frø, kanskje vanna jeg for lite og kanskje har pus rulla seg for mye her mens plantene var små.

Usedvanlig vakre linblomster.

Moskuskattost - vite og rosa

Yrende liv i drivhuset.

Drivhuset er 98% ferdig og dermed tatt i bruk. Pussing av mur, sette i to glass, oppussing av teakdøra og et par andre ting gjenstår. Det viktigste er at det er fullt av planter. Både Mannen og jeg har sådd. Det kan bli store mengder tomater i år. Små røde og små gule. Jeg gleder meg.