Kaffekjerringa har fått hikke

Helt vanlig svart te, servert på engelsk måte.

Jeg har vært ei vaskeekte kaffekjerring i et par tiår. Jeg husker jeg kom innom favorittkaffebaren rett ved jobben, for å skaffe meg dagens første kaffe. 'En dobbel desperado, takk', ba jeg den avskyelig våkne dama bak disken om. Sjøl hadde jeg hovent ansikt med sovestriper i, og var knapt i stand til å verken se eller snakke. All energi var brukt til å få på seg klærne og komme seg til jobben. Den observante leser med kaffeerfaring skjønner at det var en dobbel espresso jeg ville ha. Det skjønte den pene, smarte dama bak disken også.

Hvis jeg hadde tid tok jeg to doble espresso - med sukker. Våkna jeg ikke av dette burde jeg gå hjem og legge meg igjen. Kan ikke huske jeg trengte å gå hjem igjen. Heldigvis.

På hjemmebane har jeg i enda flere år brukt min kjære kanne fra Bialetti til å lage meg deilig kaffe. Siden jeg har avsukret meg, gikk jeg over til fløte i kaffen. Aller helst kremfløte.

Men noe har skjedd i det siste. Det har velta seg i magen av kvalme når jeg satt meg ned med kaffen! Matfløte var redningen. Da funka det - en stund. Nå funker ikke det lenger heller. Melk er prøvd. Greit nok, men kaffen smaker ikke godt lenger. Jeg gikk over til presskanne, det er også lett å lage når jeg er på skolen. Det smaker helt greit, men ikke alltid tidlig på morran.

Så en morra skjedde det; jeg lagde meg te! Helt vanlig svart te med stevia og melk. Hele dagen gikk uten at jeg drakk kaffe. Mystisk, syns jeg sjøl.

Slik har det fortsatt. Jeg ble tilbudt en cappucino i går som jeg drakk, men ellers har jeg knapt drukket kaffe denne uka. Dette var altså ikke planlagt. Det var smaksorganet og magen som sa noe til meg. Jeg aner ikke hvor dette bærer hen, men jeg skal snart til Italia og hadde tenkt til å kjøpe et par lekre kanner fra Bialetti, og dessuten drikke espresso. Hmmmm.....

Yoghurt-maske

Nyinnsmørt.

Huden er tørr for tida. Jeg har i det store og hele kun brukt ulike oljer, eller faste fetter, som ansiktskrem de siste månedene. Jeg har jo et håp om at denne femti år gamle huden skal produsere nok talg til at huden oppleves som myk. De siste dagene har jeg dessverre vært tørr i ansiktet og på henda.

Jeg har lest om mange gjør-det-selv-masker gjennom tidene, og gravde i hukommelsen etter noe som skal gi fukt. Valget falt på yoghurt. Naturell.

Som tenkt, så gjort. Som du kan se så smørte jeg inn hele ansiktet, med lepper og øyelokk. Det føles deilig å ha youhurten på. Svalt. Nå har jeg hatt den på en halv time og da er det sikkert på tide å vaske det av. Kanskje gir det en umiddelbar effekt?

Fortell meg gjerne om du har noen erfaringer med gjør-det-selv-masker!

AdBlock - reklamefritt internettliv

Jeg lasta ned AdBlock for Firefox, fant den her.

Nå er jeg spent på åssen det vil se ut - internett uten annonser? Jeg skal surfe litt rundt og se om ting ser annerledes ut.

I det siste har jeg nemlig klart og irritere meg over annonser som forfølger meg. Jeg vet jeg kan slette slike cookies, men har glømt hvor jeg gjør det. Jeg har annet å fylle huet mitt med enn hvor jeg fikser sånt.

Uten facebook så har det blitt mindre annonser å se. Heldigvis. Der var det mange. Det er faktisk en lettelse å slippe å se dem.

Selvsagt sier jeg nei takk til reklame i postkassa, det har jeg gjort i mange, mange år. Da vi flytta for ca fire år sida, så tenkte jeg at det kunne være greit å motta reklame i postkassa for å gjøre seg kjent med butikker og annet i nærheten, men etter et halvt år holdt det på å klikke for meg. En UFATTELIG mengde papir drøssa ned i postkassa hver dag, og jeg klistra opp nei-takkmerket igjen.

Ikke forstå meg slik at jeg er prinsipielt i mot reklame, det er jeg ikke. Det er mengden jeg ikke makter å forholde meg til. Jeg ser på tv, og gjerne på reklamebaserte, og litt reklame tåler jeg. Men de sender dessverre ti ganger mer reklame enn jeg orker, så fjerstyreren er aldri langt unna, sånn at jeg kan slå ned lyden når reklamen begynner.  Lyden på reklamer er ofte høy og inntrengende, men det er sikkert poenget.

Reklamebasert radio hører jeg ikke på. I tillegg til å jevnlig sende masete reklame spiller de musikk jeg ikke orker å høre på.

(Herregud så sær jeg er...)

Uansett, no vert det spanande - om reklamen demper seg her på internettet mitt!

Postpost:
O'hildrande du! For en forskjell! Nettavisene åpner seg ufattelig mye raskere - og er helt uten reklame. Så deilig! Anbefales på det sterkeste til andre sarte personer.

Bacon og guacamole-sandwich

Jeg testa ut oppskriften til Rivjernet og det var en ren nytelse!

Meget vellykka.

Jeg sprøstekte baconet så godt jeg kunne. Var redd det skulle bli brent, men det gikk fint. Jeg delte strimlene i to før jeg la de i panna og da er den jammen mye lettere å få plassert baconet i panna.

Jeg bruker stavmikser når jeg lager guacamole, men siden Rivjernet anbefaler gaffel så tenkte jeg at jeg skulle stavmikse bare noen få sekunder. Guacamolen ble grovere enn jeg er vant til, og det likte jeg.

Tre skiver bacon og en stor avokado brukte jeg. En liten sjalottløk, en minitomat, bittelitt brunt sukker og en skvis med sitron. Ingen palt eller sepper. (Beklager men jeg vokste opp med min far som alltid skulle vri på ord.) Avokadoen var så stor at det ble nok til en skje med guacamole på toppen også, men jeg tok bilde før jeg klina det helt til. Spiste med skje.

Faktisk var jeg en blanding av sulten og kvalm og fant ingenting jeg hadde lyst på, men så kom jeg på denne retten og satte i gang. Både sulten og kvalmen forsvant som dugg for sola!

Innmari kjapp sjokokake

Jeg fikk grusomt lyst på sjokokake, og når slike lyster dukker opp er det ikke langt til handling. Akkurat på dette området er helt klart en handlingens kvinne.

Gjøre slik:
Sett stekeovnen på 200 grader.

100 g sjokolade 70% og 100 g smør smeltes på svak varme sammen.

Mens dette smelter visper du 3 egg - gjør det for hånd, det gjør underverker for triceps. Visp det nice og fluffy.

Jeg helte sjoko/smør oppi egga i tre porsjoner og rørte litt. Jeg er alltid redd for at eggehvita skal stivne når jeg heller noe varmt på egg. Når jeg helte i den siste skvetten rørte jeg samtidig inn 1 ss kakao og 1 ts vaniljepulver.

Så er det bare å helle røra i en form. Min ble ikke en formet kake, jeg bare klæsja røra på en bakepapir i en form. Det funka.

Vidunderet stekte i 6 minutter, kanskje sju, og det virka fortsatt som det skvulpa under skorpa, men den var akkurat passe gjennomstekt. Ikke mer enn 6 minutter hvis du vil ha den bløtere i midten!

Klar til å gnafse i seg!

Har slått opp med Facebook

 

Jeg har deaktivert facebooksida mi. 

Jeg har hengt inne på facebook siden sommeren 2007 og hatt mye glede av det. Facebook har endra seg litt etterhvert og det meste av det har jeg likt. Jeg har likt spesielt godt at mange sære små firmaer og interesseorganisasjoner har etablert facebookside, slik at jeg har kunnet følge med. Jeg har også pleid å like at det har vært mulig å komme i kontakt med fjerne slekninger jeg aldri har møtt og mennesker jeg kjente i gamledager.

Mange har etterhvert begrensa hvem som skal kunne lese deres oppdateringer, vilket selvsagt er nyttig og fint, men det har også ført til økt antall av dem jeg aldri får lest oppdateringene til. Og det er litt synd, med tanke på at det er et sosialt medium. Det har i grunnen vært helt greit for meg å skumme gjennom intetsigende statuser fra folk, men jeg liker best stauser hvor folk mener noe.

Økninga i reklame har jeg overhodet ikke likt. Én ting er reklame i seg sjøl, men noe helt annet og direkte grusomt er spam-reklame. Jeg har ikke tall på den gangene jeg har gitt tilbakemelding om jeg ikke ville se mer av dette bæret som man skulle bli slank av og som dukka opp under de underligste navn og adresser, og som stjal andres nettadresser. Jeg aner ikke om Facebook har klart å rydde opp i dette ennå, men det var iallfall noe som fikk blodtrykket mitt til å stige.

Rett før jul så slutta jeg å logge meg inn. Jeg glømte det, eller unngikk det mer bevisst i en måned. Da logga jeg meg inn igjen og fant ut at jeg brukte mange timer der inne, og det aldeles ikke ga meg noe som helst. Så gikk det en måned igjen. Jeg logga meg inn og deaktiverte kontoen. Facebook vil selvsagt at jeg svarer godt når jeg slår opp med dem, men jeg trykte på 'slapp av, jeg kommer snart tilbake'. Det var et raskt og effektivt svar som ikke ga oppfølgingsspørsmål.

Har jeg savna fjesboka? Nei.

Jeg føler at jeg har frigitt tid, eller iallfall energi. De siste gangene jeg logga meg inn så har jeg lissom hørt lyden fra hele verdens befolkning på én gang. Masete, stesseframkallende. Jeg er ikke i stand til å holde kontakt, om enn bare litt, med så veldig mange mennesker samtidig. Jeg trur hjernen min rett og slett er skapt sånn.

Å slå opp med facebook er et naturlig ledd i en påkrevd avstessing, og det var noe som kom av seg sjøl. Jeg slutta å logge meg inn helt uten å tenke meg noget større om.

For ordens skyld: Jeg er heller ikke på Google+, Twitter (oppretta konto der tidlig, men syns det var ille masete), Instagram eller noe av det andre. Jeg leser andres blogger og skriver min egen, og har et par venninner på Skype.

Mulig alderen innhenter meg eller at jeg er bakstreversk, men jeg skal ikke leve evig - og hva velger jeg å bruke den utdelte tida mi på?

Hilsen Siri Sokrates. Jeg skal skifte navn nå ;)

Stengjerdet

Sjefsstengjerdebygger og gjestearbeider.

 Her jeg bor er det et flott stengjerde, men det trenger omsorg. I går var tredje gangen vi hadde en liten dugnad på det, og det var 50% flere oppmøtte enn vanlig, dvs. vi var tre stykker.

Sjefen og meg.

Gjerdet er av typen kistemur, vilket betyr at det er bygget opp av to stødige vanger og fylt opp med mindre sten i kjerna. På bildet sitter jeg og tar opp de små stenene i kjerna. Vi fjerna flere av de digre kampestenene og målet er å lage en ny kulvert eller iallfall mulighet for vannet i grøfta å renne fritt. Gjerdet har nemlig rast sammen ned i grøfta.

Ingen vet med sikkerhet hvor gammelt gjerdet er, men det kan lett være 3-400 år siden det ble påbegynt. En viktig del av et historisk kulturlandskap.

Vakkert, ikke sant?

Har du en gammal stenmur av et eller annet slag, som trenger restaurering, kan jeg anbefale dette firmaet - Kulturmur.

Mislykka pannekakefrokost

Nydelige pannekaker....

Jeg planla amerikansk-aktige frokostpannekaker og fulgte (sånn noenlunde) en oppskrift jeg fant. Jeg hadde cottage cheese og egg som basis og satte i gang - og pannekakene satte seg fast. Først i stekepanna, deretter i plettepanna.

Makan te' klin!

Den siste delen av røra la jeg på bakepapir i stekeovnen. Det ble bedre.

 

 Slikt sysselsetter en enkel sjel seg med på kvinnedagen. Akkja.

(Hvis noen har en velprøvd oppskrift til meg, så blir jeg glad.)

Sola er ankommet!

Utsikt fra dovinduet.

Sol fra klar himmel og en håndfull plussgrader. Etter to måneder uten solkommer vi til å merke værskiftet på sinnets munterhet.

Avsjusking

I dag har jeg handla to e-bøker på Thank your body. Jeg valgte The clutter trap og Toxic free.

Denne uka kan du bestemme prisen sjøl, og jeg pruta litt på vegne av meg og min slunkne studentkonto.

Jeg leser i The clutter trap og syns Robin Konie treffer de ømme punktene én etter én. Satser på at jeg får satt tiltaka ut i livet og avsjuska livet mitt.

Kraftfull lesepause

Helsemagasinet deisa ned i postkassa og denne utgaven tar for seg innmat. Jeg koser meg med hjemmelaga kraft til lesinga.

Aske

Aske - rett fra askebøtta mi.

En lærer jeg hadde for en halv menneskealder siden, hadde vokst opp i England. Under 2. verdenskrig hadde de som her i Norge, svært få produkter. Blant annet var det manko på tannkrem. Hva brukte de isteden? Aske.

Vi ristet vantro på hodet, vi elevene. Jeg kan huske at ho også syns det var rart. Tenk å pusse hvite tenner med svart aske! En merkelig ting å gjøre. Tenkte jeg da.

Men nå vet jeg mer om aske. Aske er basisk. Ikke grusomt basisk, men litt. Kanskje omtrent som natron? (Her må gjerne en kjemiker komme med opplysende kommentarer.) Natron brukes i tannkrem. Baking soda, heter det på tannkremtubene, og da er det ekstra gode tannkremer. Det mener iallfall produsenten.

I tillegg til å være lett basisk er også aske bittesmå partikler. Hmmmm... kanskje det ikke var så dumt å pusse tenna med det allikevel? Hvis man skyller godt og vasker seg rundt munnen etterpå?

Uansett, jeg har ikke brukt aske til tannpuss, men jeg har brukt det til å vaske komfyren med! Følte meg gæærn og smart. Først tok jeg bittelitt vann på et tørkepapir og gnikka på innsida av peisdøra, som er av glass. Det ble klart som glass igjen!

Deretter gikk jeg løs på den keramiske toppen og inni stekeovnen. Jeg dryssa på aske og brukte en fukta bomullsklut. Jeg valgte den svarte kluten. Gnikke-gnikk! Jeg hadde litt dårlig tid for Mannen skulle straks lage mat, men diverse flekker forsvant raskt og effektivt.

Det eneste jeg gjør annerledes neste gang er å sile aska gjennom en sil, for det dukka opp noen småbiter av tre innimellom. Jeg tok det jo rett fra askebøtta.

Gnikk, gnikk!

Det skinner meget mer etter enn før.

 Tenk at noe som vi produserer stadig vekk her i huset, og som anses som avfall kan brukes til vasking! Føler at jeg utnytter ressursene, også så billig vaskemiddel! Hah! Smarte meg.

Jeg har lagt vin!

Jeg kjøpte en startpakke på Europris og satte i gang. Jeg valgte hvitvin og visste ikke hva jeg gikk til. Trudde vel egentlig det var et flytende konsentrat oppi, men her var det tørka frukt og bær! Det var betryggende.

Her er råstoffet.

Jeg kokte mangfoldige liter vann og lagde sukkerlake og hadde etterhvert oppi både sitronsyre og gjær. Avkjøling til 30 og 25 grader var det som tok lengst tid.

Det begynte å gjære veldig raskt og står fortsatt på badet. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før gjæringa roer seg, men venter spent.

Blupp, blupp, blupp! Ny lyd ankommet på badet.

De 9 neste

Jeg ble utfordra av Anja til å svare på 10 spørsmål. Det var jo så gøy at jeg forsnakka meg på spørsmål 1. Se gårsdagens post/blogginnlegg. Jeg har prøvd å begrense meg i dag og her kommer de ni neste svara.

Du skal på en øde øy, hva tar du med deg? Det spørs selvsagt hvor lenge jeg skal være på denne øya og vilken breddegrad den ligger på, men jeg hadde satset på nakenbading, så badetøy ville være overflødig. La oss si det var en vakker sydhavsøy med ferskvannstilgang, så ville jeg tatt med meg fiskeutstyr, slirekniver og bryne, en stor pakke fyrstikker i tett plastemballasje, en lokal 'floraen i farger' og 'faunaen i farger', og en kikkert. Jeg ville ha tatt med meg mannen min og aller helst en liten båt med både årer og seil. Hvis det finnes en bok om hvordan overleve på en øde øy, så ville jeg gjerne hatt med den også. Eller kanskje en reiseskrivemaskin og nok papir til å skrive den sjøl.

Hva drømte du om å bli da du var barn? Jeg drømte om å bli en pen dame i lang kjole som satt og drakk te under parasoll i en vakker hage.

Om du hadde ubegrenset makt, en dag og kunne endre noe, hva ville du endre? Å, du store, hvor skal jeg begynne?! Jeg velger å ha redda kloden. Alt landbruk legges om til økologisk landbruk denne dagen, alle barn får skoletilbud, prevensjon blir lett tilgjendelig over hele kloden slik at befolkningsveksten stagnerer og på sikt går ned. (Vi bør være redd for den dagen vi blir 10 mrd!) Jeg ville ha stoppa forurensing og fortalt oss i vesten at fra i dag kan vi bare bruke en brøkdel av den energien vi forbruker. Jeg rakk visst ikke mer enn det den dagen.

Hvilke opplevelser skilte seg positivt ut i 2013? Å bli student var det mest sjelsettende for meg i fjor. Jeg trur det var positivt.

Hva skal bli annerledes for deg i 2014? Jeg vet ikke om noe som skal bli så annerledes. Kanskje tar jeg en info-detox. Hopper over nyheter (det er jo mest dårlige nyheter uansett) og skjærer brutalt ned på alt unødvendig som kommer utenfra og tar plass i hjernen. Det skal jo skikkelig lærdom inn der nå!

Hva liker du best ved deg selv? Jeg liker at jeg stort sett er blid, og at det ikke er så vanskelig å gjøre meg blid igjen hvis jeg skulle ha et anfall av noe annet.

Hvordan ville vennene dine beskrive deg? Jeg trur de syns jeg stadig finner på noe nytt, og ikke er så redd for å endre på livet mitt.

Hva er din beste side? At jeg har mange interesser og mange potensielle interesser. Det fører til at jeg holder kjedsomheten på avstand.

Hvordan ser en drømmedag ut? Det er den dagen jeg vinner 71 mill kroner (noen vant det her om dagen, jeg hadde nok klart meg med mindre) og jeg kan realisere mine drømmer om et stort kulturlandskapsprosjekt i en dal i Telemark. Gjenoppbygging av seter, kuer på beite og slike ting som normale mennesker ikke tenker at de skal bruke penger på i det hele tatt. I løpet av ca 5 år ville jeg har klart å bruke opp de millionene. Veldig mange mennesker må til for å fjerne siste 50 åras gjengroing, kyndige laftere som skal restaurere osv. Kanskje til og med oppkjøp av områder, og danning av stiftelse.

Det var det første som slo meg, men du tenkte kanskje på noe annet. Jeg har det nok altfor behagelig i hverdagen. En annen drømmedag vil være at noen kom og rydda, vaska, organiserte, ominnreda og generelt fiksa boligen. Der henger jeg fryktelig etter. Noen måtte gjerne ha kommet og anlagt hagen etter mine instruksjoner også. 

Anjas ti spørsmål, ved ett av dem

Anja har vært så søt og stilt meg 10 spørsmål, som jeg syns det er kjempegøy å svare på!

Etter glupsk ha kasta meg ut i spørsmål nr 1, ser jeg at jeg er så uhyre talatrengt at det holder lenge å poste kun dette svaret i første omgang. Jeg får svare videre i morra. Lover å jobbe intenst for å korte ned svarene. Nå skal jeg legge vin! Det er jo tross alt lørdagskveld.


Hvorfor blogger jeg?

Tja, det har jeg lurt på av og til også. Det starta høsten 2006 med ei venninne som snakka så varmt om blogging og at det var et slikt hyggelig miljø der ute i det digitale rommet. Etter å ha tenkt meg om en stund skapte jeg min første blogg og skrev min første post (det het ikke blogginnlegg på den tida) i januar 2007. Jeg kom kjapt i kontakt med mange av de samme som venninna mi hadde blitt kjent med. Og jaggu var det hyggelige mennesker! Alle la inn masse kommentarer hos hverandre, noen diskuterte heftig mens andre hadde en fantastisk humoristisk sans som de gladelig delte med alle. Jeg var absolutt en lettvekter, skrev ganske enkle poster. Flere av de andre hadde intellektuell tyngde og var særdeles samfunnsengasjerte.

10. mai 2010 skrev jeg min siste post på den bloggen, da hadde jeg skrevet lite en ganske lang periode. Miljøet var i endring, og jeg gikk tom for temaer.
Jeg må ha savna å skrive, for allerede 25. mai 2010 hadde jeg oppretta en ny blogg. Denne gangen med LCHF som tema. Det var iallfall planen. Du kan sjøl se hva den har blitt.

Blogging har endra seg veldig siden jeg starta. Det har blitt ufattelig mange flere bloggere, mange flere har det som inntektskilde og man har blitt mer fremmede for hverandre. Kommentarfelta brukes tildels på en helt annen måte. Noen skriver en del, men ikke nødvendigvis de som har en blogg. Forøvrig er det mest 'hei og hå' å lese der.

Til tross for endringa blogger jeg fortsatt, om enn litt lite for tida. Jeg liker å skrive er nok den viktigste grunnen. Dessuten føler jeg at jeg kjenner litt de som skriver noen av de bloggene jeg leser. En annen viktig ting, som har endra seg veldig, er at jeg følger blogger som har masse oppskrifter. I 2007 var det ikke så mange nyttige blogger.

Bloggverdenen har kanskje endra seg til å bli mindre forpliktanes? Og det er muligens helt greit. Det er fortsatt veldig hyggelig her i Blogglandia.

Terapilys

Lys! (Og det ble lys)

I mangel på sol og dagslys sitter jeg her litt på morran og ettermiddagen. Sola har begynt å gå rette veien, men jeg er innendørs mesteparten av dagen og jeg står opp grytidlig.

Jeg har følt meg ekstra trøtt i høst og skulle nok ha lånt denne lampa tidligere. Bedre sent enn aldri!

I følge mine kilder skal lyset øke/justere produksjon av serotonin og melatonin.

Jeg pleier å merke forskjell etter en ukes tid, så jeg får være tålmodig noen dager til.

Før snøen kom

Jeg var ute og gikk en tur med fotoapparatet før snøen kom. Dette er nærmotiver, som jeg har tulla med. Jeg fant nemlig ut åssen jeg kunne legge til og trekke fra farger og kontraster og sånn. Moro :D

Høy himmel. Her har jeg knapt endret noe.

Et uklart bilde av jorde med vann. Veldig endra på.

Her har jeg justert fargene litt.

Et skikkelig uklart bilde av solnedgang gjennom bøkeskogen som jeg la på masse farge og kontrast.










Jeg har ikke mye tid og energi til noe ekstra om dagen. Pendling tar 4 timer hver dag. Det blir mindre pendling fra februar. Gleder meg!

Sjøllaga innsmøring i fast form - body lotion bar

Smøre seg inn på kroppen sin!

Iiiik! Det er noe muffins med muffinsene.

Jeg fant oppskriften hos WellnessMama. Bivoks kjøpte jeg i plater av birøkteren, de andre fettene kjøpte jeg på iHerb. Jeg brukte én del (volum) bivoks, én del kokosfett og shea- og kakaofett utgjorde én del. Jeg smelta det i vannbad. Lett som en plett!

Disse tre + bivoks.

Ble de bittelitt for myke? Kanskje jeg skulle ha hatt mer bivoks i? Uansett så har jeg smørt meg inn med kroppsfett (hva kan dette hete på ordentlig norsk?) Jeg har smørt meg både på helt tørr og bittelitt fuktig hud, og er ikke sikker på hva som funker best. Dessuten brukte jeg den i ansiktet, selv i morges. Gærne meg!

Oljene jeg en stund har brukt til innsmøring etter dusjen, satt seg i for stor grad på håndklene sånn at de begynte å lukte harskt. Min hjemmelagde innsmøring er den nye metoden. Nå tørker jeg ikke med håndkle etterpå.

Det er ille at mesteparten av det vi smører på huden inneholder hormonhermende stoffer, og det er alltid østrogen de hermer etter. Dette 'kroppsfettet' er fritt for juks, bedrag og drittstoffer. Så dét, så!

Les her om hva de putter av kjipe stoffer i hudpleieprodukter

Godt nytt år, alle!

Jeg lever fortsatt!

Jeg gjorde ferdig lappeteppet i høst!

Etter en slitsom høst hvor jeg har pendla, studert og bekymra meg masse for studiene, har jeg gjennomført juleferien med stil: Jeg har gjort minst mulig og kjørt minst mulig bil og latt datamaskinen hvile en god del. Jeg har faktisk ikke vært på facebook siden circa julaften.

Endelig har jeg samvittighet og ro på meg til å lese blogger igjen, men det er tilbake på skolen fra i morra. Verdagen er ubønnhørlig tilbake.

231 lapper

Her kan du se når jeg starta. Et drøyt år tok det. Noe jeg syns er akkurat passe. Jeg er fryktelig fornøyd med resultatet, og fant en lett og pen måte å sy det sammen på. Å komme meg gjennom et så stort håndarbeidsprosjekt har økt håndarbeidsselvtilliten min. I mitt overmot ga jeg bort lovnad om å strikke genser til Mannen i julegave. Jeg liker å ha et håndarbeid under forelesninger jeg ikke trenger å notere på og på pendlerferja.

Charlie som trur alle pledd jeg lager er til ham, fant lappeteppet raskt.

Men dette pleddet skal ikke være kattepledd, det skal fraktes til koia i løpet av vinteren.

Hva bruker man gråpærer til?

Etter at naboen har gitt meg gråpærer fra det gamle treet i hagen demmes i flere omganger den siste uka, begynte jeg å lure på hva jeg skal bruke dem til. De er ypperlige naturell som tilbehør til ost, og jeg har laget ganske lavkarbo smuldrepai med pærer et par ganger. Det har jeg gjort slik:

Noen havregryn, mest solsikkefrø, noen sesamfrø stekes i en panne med smør. Søtes med steviapulver eller annet ønsket søtingsmiddel. Legg det i ildfast form. Fyll på med pærer i biter, kanel og hakka mandler. La det steke i god og varm ovn en stund, kanskje 15 minutter eller sånn. Bruk tida på å piske fløte med bittelitt steviapulver. Servér når det er varmt.

I dag var matauk-ånden over meg og jeg lagde pære- og eplemos. Jeg hadde 850 g ferdig renska pære og 350 g tilsvarende eple. Jeg hadde ca 1,5 dl vann i en kjele og la oppi eplebitene først. Når de hadde kokt i 5 eller ti minutter, så hadde jeg oppi pærebitene. Dessuten hev jeg oppi resten av den hele kanel jeg fant i skapet. Koke, koke - kanskje i ti minutter til. Jeg liker at eplemosen ikke er fullstendig mosa, så jeg brukte en rotmoser litt, men ikke for mye. Til slutt dryssa jeg litt steviapulver oppi og lot Mannen smake. Han smilte og sa mmmmm = godkjent.

Nå står det til avkjøling i gryta og jeg skal fryse det ned i porsjoner. Kommer til å bli fint å ha til vinteren.