Aske

Aske - rett fra askebøtta mi.

En lærer jeg hadde for en halv menneskealder siden, hadde vokst opp i England. Under 2. verdenskrig hadde de som her i Norge, svært få produkter. Blant annet var det manko på tannkrem. Hva brukte de isteden? Aske.

Vi ristet vantro på hodet, vi elevene. Jeg kan huske at ho også syns det var rart. Tenk å pusse hvite tenner med svart aske! En merkelig ting å gjøre. Tenkte jeg da.

Men nå vet jeg mer om aske. Aske er basisk. Ikke grusomt basisk, men litt. Kanskje omtrent som natron? (Her må gjerne en kjemiker komme med opplysende kommentarer.) Natron brukes i tannkrem. Baking soda, heter det på tannkremtubene, og da er det ekstra gode tannkremer. Det mener iallfall produsenten.

I tillegg til å være lett basisk er også aske bittesmå partikler. Hmmmm... kanskje det ikke var så dumt å pusse tenna med det allikevel? Hvis man skyller godt og vasker seg rundt munnen etterpå?

Uansett, jeg har ikke brukt aske til tannpuss, men jeg har brukt det til å vaske komfyren med! Følte meg gæærn og smart. Først tok jeg bittelitt vann på et tørkepapir og gnikka på innsida av peisdøra, som er av glass. Det ble klart som glass igjen!

Deretter gikk jeg løs på den keramiske toppen og inni stekeovnen. Jeg dryssa på aske og brukte en fukta bomullsklut. Jeg valgte den svarte kluten. Gnikke-gnikk! Jeg hadde litt dårlig tid for Mannen skulle straks lage mat, men diverse flekker forsvant raskt og effektivt.

Det eneste jeg gjør annerledes neste gang er å sile aska gjennom en sil, for det dukka opp noen småbiter av tre innimellom. Jeg tok det jo rett fra askebøtta.

Gnikk, gnikk!

Det skinner meget mer etter enn før.

 Tenk at noe som vi produserer stadig vekk her i huset, og som anses som avfall kan brukes til vasking! Føler at jeg utnytter ressursene, også så billig vaskemiddel! Hah! Smarte meg.

Jeg har lagt vin!

Jeg kjøpte en startpakke på Europris og satte i gang. Jeg valgte hvitvin og visste ikke hva jeg gikk til. Trudde vel egentlig det var et flytende konsentrat oppi, men her var det tørka frukt og bær! Det var betryggende.

Her er råstoffet.

Jeg kokte mangfoldige liter vann og lagde sukkerlake og hadde etterhvert oppi både sitronsyre og gjær. Avkjøling til 30 og 25 grader var det som tok lengst tid.

Det begynte å gjære veldig raskt og står fortsatt på badet. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før gjæringa roer seg, men venter spent.

Blupp, blupp, blupp! Ny lyd ankommet på badet.

De 9 neste

Jeg ble utfordra av Anja til å svare på 10 spørsmål. Det var jo så gøy at jeg forsnakka meg på spørsmål 1. Se gårsdagens post/blogginnlegg. Jeg har prøvd å begrense meg i dag og her kommer de ni neste svara.

Du skal på en øde øy, hva tar du med deg? Det spørs selvsagt hvor lenge jeg skal være på denne øya og vilken breddegrad den ligger på, men jeg hadde satset på nakenbading, så badetøy ville være overflødig. La oss si det var en vakker sydhavsøy med ferskvannstilgang, så ville jeg tatt med meg fiskeutstyr, slirekniver og bryne, en stor pakke fyrstikker i tett plastemballasje, en lokal 'floraen i farger' og 'faunaen i farger', og en kikkert. Jeg ville ha tatt med meg mannen min og aller helst en liten båt med både årer og seil. Hvis det finnes en bok om hvordan overleve på en øde øy, så ville jeg gjerne hatt med den også. Eller kanskje en reiseskrivemaskin og nok papir til å skrive den sjøl.

Hva drømte du om å bli da du var barn? Jeg drømte om å bli en pen dame i lang kjole som satt og drakk te under parasoll i en vakker hage.

Om du hadde ubegrenset makt, en dag og kunne endre noe, hva ville du endre? Å, du store, hvor skal jeg begynne?! Jeg velger å ha redda kloden. Alt landbruk legges om til økologisk landbruk denne dagen, alle barn får skoletilbud, prevensjon blir lett tilgjendelig over hele kloden slik at befolkningsveksten stagnerer og på sikt går ned. (Vi bør være redd for den dagen vi blir 10 mrd!) Jeg ville ha stoppa forurensing og fortalt oss i vesten at fra i dag kan vi bare bruke en brøkdel av den energien vi forbruker. Jeg rakk visst ikke mer enn det den dagen.

Hvilke opplevelser skilte seg positivt ut i 2013? Å bli student var det mest sjelsettende for meg i fjor. Jeg trur det var positivt.

Hva skal bli annerledes for deg i 2014? Jeg vet ikke om noe som skal bli så annerledes. Kanskje tar jeg en info-detox. Hopper over nyheter (det er jo mest dårlige nyheter uansett) og skjærer brutalt ned på alt unødvendig som kommer utenfra og tar plass i hjernen. Det skal jo skikkelig lærdom inn der nå!

Hva liker du best ved deg selv? Jeg liker at jeg stort sett er blid, og at det ikke er så vanskelig å gjøre meg blid igjen hvis jeg skulle ha et anfall av noe annet.

Hvordan ville vennene dine beskrive deg? Jeg trur de syns jeg stadig finner på noe nytt, og ikke er så redd for å endre på livet mitt.

Hva er din beste side? At jeg har mange interesser og mange potensielle interesser. Det fører til at jeg holder kjedsomheten på avstand.

Hvordan ser en drømmedag ut? Det er den dagen jeg vinner 71 mill kroner (noen vant det her om dagen, jeg hadde nok klart meg med mindre) og jeg kan realisere mine drømmer om et stort kulturlandskapsprosjekt i en dal i Telemark. Gjenoppbygging av seter, kuer på beite og slike ting som normale mennesker ikke tenker at de skal bruke penger på i det hele tatt. I løpet av ca 5 år ville jeg har klart å bruke opp de millionene. Veldig mange mennesker må til for å fjerne siste 50 åras gjengroing, kyndige laftere som skal restaurere osv. Kanskje til og med oppkjøp av områder, og danning av stiftelse.

Det var det første som slo meg, men du tenkte kanskje på noe annet. Jeg har det nok altfor behagelig i hverdagen. En annen drømmedag vil være at noen kom og rydda, vaska, organiserte, ominnreda og generelt fiksa boligen. Der henger jeg fryktelig etter. Noen måtte gjerne ha kommet og anlagt hagen etter mine instruksjoner også. 

Anjas ti spørsmål, ved ett av dem

Anja har vært så søt og stilt meg 10 spørsmål, som jeg syns det er kjempegøy å svare på!

Etter glupsk ha kasta meg ut i spørsmål nr 1, ser jeg at jeg er så uhyre talatrengt at det holder lenge å poste kun dette svaret i første omgang. Jeg får svare videre i morra. Lover å jobbe intenst for å korte ned svarene. Nå skal jeg legge vin! Det er jo tross alt lørdagskveld.


Hvorfor blogger jeg?

Tja, det har jeg lurt på av og til også. Det starta høsten 2006 med ei venninne som snakka så varmt om blogging og at det var et slikt hyggelig miljø der ute i det digitale rommet. Etter å ha tenkt meg om en stund skapte jeg min første blogg og skrev min første post (det het ikke blogginnlegg på den tida) i januar 2007. Jeg kom kjapt i kontakt med mange av de samme som venninna mi hadde blitt kjent med. Og jaggu var det hyggelige mennesker! Alle la inn masse kommentarer hos hverandre, noen diskuterte heftig mens andre hadde en fantastisk humoristisk sans som de gladelig delte med alle. Jeg var absolutt en lettvekter, skrev ganske enkle poster. Flere av de andre hadde intellektuell tyngde og var særdeles samfunnsengasjerte.

10. mai 2010 skrev jeg min siste post på den bloggen, da hadde jeg skrevet lite en ganske lang periode. Miljøet var i endring, og jeg gikk tom for temaer.
Jeg må ha savna å skrive, for allerede 25. mai 2010 hadde jeg oppretta en ny blogg. Denne gangen med LCHF som tema. Det var iallfall planen. Du kan sjøl se hva den har blitt.

Blogging har endra seg veldig siden jeg starta. Det har blitt ufattelig mange flere bloggere, mange flere har det som inntektskilde og man har blitt mer fremmede for hverandre. Kommentarfelta brukes tildels på en helt annen måte. Noen skriver en del, men ikke nødvendigvis de som har en blogg. Forøvrig er det mest 'hei og hå' å lese der.

Til tross for endringa blogger jeg fortsatt, om enn litt lite for tida. Jeg liker å skrive er nok den viktigste grunnen. Dessuten føler jeg at jeg kjenner litt de som skriver noen av de bloggene jeg leser. En annen viktig ting, som har endra seg veldig, er at jeg følger blogger som har masse oppskrifter. I 2007 var det ikke så mange nyttige blogger.

Bloggverdenen har kanskje endra seg til å bli mindre forpliktanes? Og det er muligens helt greit. Det er fortsatt veldig hyggelig her i Blogglandia.

Terapilys

Lys! (Og det ble lys)

I mangel på sol og dagslys sitter jeg her litt på morran og ettermiddagen. Sola har begynt å gå rette veien, men jeg er innendørs mesteparten av dagen og jeg står opp grytidlig.

Jeg har følt meg ekstra trøtt i høst og skulle nok ha lånt denne lampa tidligere. Bedre sent enn aldri!

I følge mine kilder skal lyset øke/justere produksjon av serotonin og melatonin.

Jeg pleier å merke forskjell etter en ukes tid, så jeg får være tålmodig noen dager til.

Før snøen kom

Jeg var ute og gikk en tur med fotoapparatet før snøen kom. Dette er nærmotiver, som jeg har tulla med. Jeg fant nemlig ut åssen jeg kunne legge til og trekke fra farger og kontraster og sånn. Moro :D

Høy himmel. Her har jeg knapt endret noe.

Et uklart bilde av jorde med vann. Veldig endra på.

Her har jeg justert fargene litt.

Et skikkelig uklart bilde av solnedgang gjennom bøkeskogen som jeg la på masse farge og kontrast.










Jeg har ikke mye tid og energi til noe ekstra om dagen. Pendling tar 4 timer hver dag. Det blir mindre pendling fra februar. Gleder meg!

Sjøllaga innsmøring i fast form - body lotion bar

Smøre seg inn på kroppen sin!

Iiiik! Det er noe muffins med muffinsene.

Jeg fant oppskriften hos WellnessMama. Bivoks kjøpte jeg i plater av birøkteren, de andre fettene kjøpte jeg på iHerb. Jeg brukte én del (volum) bivoks, én del kokosfett og shea- og kakaofett utgjorde én del. Jeg smelta det i vannbad. Lett som en plett!

Disse tre + bivoks.

Ble de bittelitt for myke? Kanskje jeg skulle ha hatt mer bivoks i? Uansett så har jeg smørt meg inn med kroppsfett (hva kan dette hete på ordentlig norsk?) Jeg har smørt meg både på helt tørr og bittelitt fuktig hud, og er ikke sikker på hva som funker best. Dessuten brukte jeg den i ansiktet, selv i morges. Gærne meg!

Oljene jeg en stund har brukt til innsmøring etter dusjen, satt seg i for stor grad på håndklene sånn at de begynte å lukte harskt. Min hjemmelagde innsmøring er den nye metoden. Nå tørker jeg ikke med håndkle etterpå.

Det er ille at mesteparten av det vi smører på huden inneholder hormonhermende stoffer, og det er alltid østrogen de hermer etter. Dette 'kroppsfettet' er fritt for juks, bedrag og drittstoffer. Så dét, så!

Les her om hva de putter av kjipe stoffer i hudpleieprodukter

Godt nytt år, alle!

Jeg lever fortsatt!

Jeg gjorde ferdig lappeteppet i høst!

Etter en slitsom høst hvor jeg har pendla, studert og bekymra meg masse for studiene, har jeg gjennomført juleferien med stil: Jeg har gjort minst mulig og kjørt minst mulig bil og latt datamaskinen hvile en god del. Jeg har faktisk ikke vært på facebook siden circa julaften.

Endelig har jeg samvittighet og ro på meg til å lese blogger igjen, men det er tilbake på skolen fra i morra. Verdagen er ubønnhørlig tilbake.

231 lapper

Her kan du se når jeg starta. Et drøyt år tok det. Noe jeg syns er akkurat passe. Jeg er fryktelig fornøyd med resultatet, og fant en lett og pen måte å sy det sammen på. Å komme meg gjennom et så stort håndarbeidsprosjekt har økt håndarbeidsselvtilliten min. I mitt overmot ga jeg bort lovnad om å strikke genser til Mannen i julegave. Jeg liker å ha et håndarbeid under forelesninger jeg ikke trenger å notere på og på pendlerferja.

Charlie som trur alle pledd jeg lager er til ham, fant lappeteppet raskt.

Men dette pleddet skal ikke være kattepledd, det skal fraktes til koia i løpet av vinteren.

Hva bruker man gråpærer til?

Etter at naboen har gitt meg gråpærer fra det gamle treet i hagen demmes i flere omganger den siste uka, begynte jeg å lure på hva jeg skal bruke dem til. De er ypperlige naturell som tilbehør til ost, og jeg har laget ganske lavkarbo smuldrepai med pærer et par ganger. Det har jeg gjort slik:

Noen havregryn, mest solsikkefrø, noen sesamfrø stekes i en panne med smør. Søtes med steviapulver eller annet ønsket søtingsmiddel. Legg det i ildfast form. Fyll på med pærer i biter, kanel og hakka mandler. La det steke i god og varm ovn en stund, kanskje 15 minutter eller sånn. Bruk tida på å piske fløte med bittelitt steviapulver. Servér når det er varmt.

I dag var matauk-ånden over meg og jeg lagde pære- og eplemos. Jeg hadde 850 g ferdig renska pære og 350 g tilsvarende eple. Jeg hadde ca 1,5 dl vann i en kjele og la oppi eplebitene først. Når de hadde kokt i 5 eller ti minutter, så hadde jeg oppi pærebitene. Dessuten hev jeg oppi resten av den hele kanel jeg fant i skapet. Koke, koke - kanskje i ti minutter til. Jeg liker at eplemosen ikke er fullstendig mosa, så jeg brukte en rotmoser litt, men ikke for mye. Til slutt dryssa jeg litt steviapulver oppi og lot Mannen smake. Han smilte og sa mmmmm = godkjent.

Nå står det til avkjøling i gryta og jeg skal fryse det ned i porsjoner. Kommer til å bli fint å ha til vinteren.

iHerb-pakka som forsvant

Min første bestilling på iHerb inneholdt blant annet vitamin D - 1000 IE. Denne høsten ville jeg bestille litt sterkere, jeg er tross alt ikke verdensmester i å huske å ta vitaminene mine hver dag. Derfor bestilte jeg 2000 IE.

Jeg ventet og ventet. Den andre pakka jeg hadde bestilt samtidig ankom, men den med vitamin D uteble. Etterhvert fikk jeg et brev fra tollvesenet, hvor de skrev at jeg kunne betale toll viss jeg var et firma, men ellers ikke kunne ta inn dette ulovlige middelet. Jeg følte meg som en narkotikasmugler. Det var selvsagt flere ting i pakka, som jeg gjerne skulle ha hatt. Jeg har sendt skjermbrev til iHerb, men ikke fått svar. Den har lissom bare forsvunnet i det store intet.

Jeg har brukt litt tid for å finne ut hvor sterke d-vitaminer det er lov å ta inn i Norge, iallfall som privatperson, og det ser ut til å være 400 IE - fra USA. Noe høyere viss det sendes fra Europa. Forstå det den som kan.

Nå har jeg akkurat sendt inn en bestilling til Big Vits og håper det er greit å kjøpe 1000 IE derfra.

Solbærlikør

Vi har en liten busk med solbær. Den ble planta i fjor og bar ikke nevneverdige mengder bær før i år. Det ble en drøy halvliter.

Hva annet enn likør bruker man en halv liter solbær til!?

Jeg helte rett og slett mesteparten av bæra i den store flaska og fylte 60% brennevin over til det dekket bæra. Den står der og godgjør seg. Det er meninga det skal helles sukkerlake over på et senere tidspunkt.

I den lille flaska gjorde jeg det samme, men hadde i tillegg noen blader stevia oppi. Jeg aner ikke åssen det vil smake, men tiden vil vise. Denne blir selvsagt altfor sterk viss jeg ikke har sukkerlake oppi, så jeg tar muligens en god del brandy i.

Hadde egentlig tenkt til å ha vaniljestang i begge, men hadde ingen for hånden. Vi får se senere. Jeg har laget mye likør før i tida. Da hadde jeg bær, sukker, brennevin og evt krydder i og lot det stå til jul. Silte fra og nippet meg gjennom jula. Nå prøver jeg andre metoder.

Postpost per 7. januar 2014:
Solbærlikøren med stevia ble kort og bitter i ettersmaken. Neste gang tar jeg bare to blader oppi og tar dem opp etter atskillelig kortere tid. Uten sukker som gjør likøren tjukk, ble dette mer som dram. Solbær avgir ikke mye saft (i forhold til plommer f.eks), så jeg skulle ha brukt 35-40% sprit i stedenfor 60%. Dette ble altfor sterkt. Selv etter at jeg tynna den ut med brandy. Skal ta den opp til videre vurdering.

Hva med vodka eller brandy ekstra smaksatt med solbær, vaniljestang og et par blader stevia? Noe å tenke på til neste gang.

Eplekrok - til glede for småfuglene

Jeg syns det er hyggelig å mate fuglene. Så hyggelig at jeg egentlig burde ha en liten hønseflokk, men tar til takke med de ville som lett lar seg lokke med noe godt å spise.

Jeg har ikke matet de små i sommer. Hokatta er vill etter spurv og jeg er redd ho ville oppfatte fuglebrettet som et matfat til seg selv. Ho kom forresten inn med et lite spurvebarn i morges. Jeg plukka den ut av munnen hennes, ga den en halvtime i rekonvalesent i en kurv på badet og vips! så fløy den friskt avgårde.

Tilbake til eplekroken. Mannen kom hjem fra en av sine utallige reiser med en reisegave til meg, og den var jo midt i blinken! Jeg visste ikke engang at eplekroker fantes. Den er kjøpt Gunnebo, i den rikholdige museumsbutikken der.

Jeg henger den i et langt snøre.

Slik ser esken ut.

Jeg regna med at trostene ville like eple, men det ser ut til at kjøttmeisen er den som er ivrigst. I løpet av september skal de få servert eple igjen, og denne sesongen lekkert hengende på en eplekrok.

Studentessa

Gale meg har sagt opp jobbavtalen min og begynner som fulltidsstudent.

Jeg vet kanskje ikke hva jeg begir meg ut på, men kaster meg altså ut på nytt og dypt vann. Gleder meg og gruer meg.

Det er et stykke vei til skolen, så jeg blir pendler. Enten fram og tilbake hver dag, eller muligens en overnatting innimellom. Foreløpig har jeg ikke oversikt over timeplanen.

Studielån må til for å ha sjanse for å få studier til å gå opp økonomisk. I slutten av september sier Lånekassa at de kan svare på hvor mye penger de kan låne meg. Jeg er veldig spent på det, siden det er en aldersbegrensing på studielån. Og jeg har jo skaffet meg alder, må vite.

I underkant av 2 uker til mitt nye liv starter!

Hvor bliver blomkålen?

Frø av ypperste kvalitet

Den grønne mannen min kjøpte blomkålfrø og sådde slik man skal så blomkålfrø. (Det er jeg helt sikker på.)

Allikevel var det ikke mange planter som overlevde til de skulle få stå utendørs. Kanskje fem. Tre av dem trivdes og vokste, og jeg så fram til tre deilig blomkål som jeg kunne invitere til middag.

Jeg har venta og sjekka og vanna og prata med dem, så plantene har jo vokst, men hvor ble det av sjælve blomkålen?

Tomme blomkålplanter.

Hvorfor ble de sånn?

Har du prøvd setermelka?

Tine har kommet med et nytt produkt i sommer. Melk fra støler i Valdres. Det regner jeg med betyr at kuene iallfall denne sommeren spiser gress som de røsker opp av bakken sjøl. Men hvem vet..

Her er lenka til produktet.

Melka smaker faktisk fortreffelig! Det står at det er en lettmelk, men den smaker mer som helmelk. Har den litt mer egensmak en vanlig melk? Mangler papp-smaken, lissom? Den føles myk i munnen.

Jeg har prøvedrukket litt av den og forøvrig bruker jeg den i kaffen, gjerne sammen med en skvett fløte. I sommer har jeg brukt den flere ganger til iskaffe.

Forhåpentligvis har disse kuene en litt hyggeligere hverdag enn bås-/innekuer. Så jeg trur jeg gjør dem en aldri så liten tjeneste ved å støtte produktet de leverer.

Kua mi, jeg takker deg..

Surdeigsbrød - endelig :))))))))))

Etter mye strev, venting og lengting, så ble det endelig brød.

Det er Mannen jeg lager brød til, og han er jaggu borte denne helga! :'( Det er ganske frekt, syns jeg. For det er ikke sånn at jeg kunne kontrollere akkurat når jeg skulle bake. Nei, slik er det ikke. Iallfall ikke første gangen.

Det er ikke hvem som helst sin oppskrift, og ikke minst framgangsmåte, jeg har brukt. Gry har forklart i detalj i bloggen sin. Jeg har fulgt dette så slavisk jeg er i stand til. Og se så vidunderlige de ble:

Akkurat ut av ovnen.

Jeg hadde smørt formene godt og de var utrolig lette å få ut av formene.

Bakeren måtte prøvesmake.

Surdeigsbrød smaker annerledes enn vanlige brød, men det er utrolig lett å bli glad i smaken. Jeg bare MÅTTE spise 2-3-4 skiver, enda jeg knapt spiser brød.

Jeg har ikke glømt å klappe meg sjøl på skuldra og fortalt meg hvor flink og utholdende jeg er. Brødharen er som nevnt ikke tilstede for å verken å spise brød eller skryte av meg. Og hva gjør ikke den perfekte hustru en lørdagskveld alene hjemme..

Mitt kunstverk.

Mange fluer små - druknet i en liten skål

Sterkt inspirert av Kraftmammas fluedreper lagde jeg denne fluedrukneren:

Litt vann, en dæsj eplecidereddik og litt oppvaskmiddel.

Eplecidereddik, så de kan lokkes bedre.
Såpe, så de faller gjennom vannhinna bedre.
Vann, så jeg kan drukne deg!

(Fritt etter Rødhette og ulven.)

Liten skål - stor virkning.

Som du ser, dette funka som bare det! Jeg trur alle kjøkkenets små irriterende fluer nå er sendt til de evige jaktmarker.

Er alle de små fluene bananfluer? De som liker seg i jorda i potteplantene?

Kasta inn håndklet - og skaffet meg et nytt

Det viste seg at jeg gikk lei. Etter nærmere to uker glømte jeg de sære surdeigsstarterne som aldri ville starte.

Så i dag skaffet jeg meg en ny. Den kjøpte jeg hos Havbakeriet og det viser seg at den er sabla potent!

Slik så den ut da jeg tok den opp av ryggsekken. Da hadde den vokst siden jeg putta den oppi.

Etter et par timer på benken :)

Nå skal jeg gå i gang med baking - sette fordeig. ENDELIG!
Må bare lese noen oppskrifter først, så jeg vet hva jeg skal gjøre.

Sommerdessert

Verdens enkleste sommerdessert - du trenger kun en hage ;)

Dessert i stereo

Stikk ut i hagen og plukk noen bær!

Jeg fant modne solbær, grønne og røde stikkelsbær. Etter å ha rensa og delt de største, rørte jeg litt vann og stevia i den russiske yoghurten som jeg fant gjømt i kjøleskapet. Denne gangen pyntet jeg desserten, det er ikke ofte jeg kommer så langt. Rødt stikkelsbær i skiver pyntet fint, syns jeg.

Formiddagsmat

I dag posjerte jeg egg for første gang, inspirert av Kjernesunn nordkvinne. Det ble litt svinn, men det ble fint også.

To egg i 99 graders vann. Ser ikke bra ut.

Først så det ille ut.  Nå blir det bare blir plomma igjen, tenkte jeg på dette stadiet. Jeg hadde tenkt til å legge oppi fire egg, men siden det så slik ut, så tok jeg bare to.

Vi spiste i hagen.

Posjert egg i midten.

Én tomat fra hagen, ridderost, sveitserost, saltpølse, økologisk kjøpemajones og kruspersille og oregano fra hagen. Litt salt og pepper på egget. Deilig måltid!

Nytt surt forsøk

De to surdeigsstarterne som ikke vil starte fikk for fem minutter siden selskap av en helt ny. Den nye fant jeg oppskriften til hos Martin. Han har surdeigsskole i sommer.  Siden det er søndag bruker jeg det jeg har: Sammalt spelt og sammalt rug - ingen av dem økologiske, dessverre.

Nykommer med svart lokk.

Den til venstre er den eldste som lukter litt surt og litt søtt. I norgesglasset lukter det fortsatt honning. De ble mata to ganger i går og foreløpig én gang i dag.

Mannen skal bake brød i dag, sier han - med GJÆR!!!!

Sur på surdeigen :(

Fortsatt har det ikke skjedd noe. Ingen bobling i surdeigstarterne mine.

Jeg skal spesifisere hva jeg har gjort:

Gunnebo-starteren ble med meg hjem en torsdags kveld. Den sto i bildøra hele veien og vi hadde det kjøligere i bilen enn det hete sommerværet på utsida. Det hersker uenighet i heimen om starteren ble stående på benken over natta eller om den sto i kjøleskapet. Iallfall sto den i kjøleskapet til søndag kveld, da vi kom hjem fra enda en liten tur.

Det var da jeg satte den på benken og begynte å observere, lukte og etterhvert mate. Det luktet surt og edikk og jeg matet den i henhold at den var for sur (litt salt, mer vann enn mel) og jeg helte av den syrlige væska på toppen.

Etter noen dager luktet den ikke så surt lenger. Og det var på den tida jeg satte i gang en starter på grovt rugmel, hvor jeg brukte et par skjeer av den opprinnelige starteren.

Rugstarteren lukter for tida honning, og vetemel-starteren lukter ganske nøytralt. Jeg bruker konvensjonelt dyrka mel, for det var det som var i skapet. (Kan ikke skjønne åssen Mannen kan finne på å kjøpe noe annet enn økologisk.) Vetemelet er sikta.

Feilsøking:

Feilen ligger kanskje hos meltypen? Jeg vet ikke hva slags mel starteren er satt på, men sikkert noe økologisk.

Temperaturen på benken har vært ca 24 hele tida. Jeg har termometer liggende ved siden av.

Kanskje jeg har matet for uregelmessig? Noen ganger to ganger daglig og andre dager ikke. 

Kanskje de er for lite sure nå?

Jeg regner med at starteren tydelig skal boble før jeg har håp om å få hevelse på brødet? Bilder fra andre blogger viser en voldsom bobling når de er klare.

Jeg kan ikke tru at den starteren jeg fikk, i utgangspuktet var lite potent. De bruker den hele tida i kaféen på Gunnebo. Men jeg kan jo ha drept den. Jeg vet faktisk ikke om de er døde eller ikke nå.

Hva gjør jeg videre?

Jeg aner knapt hva neste steg er. Er de for lite sure, så får jeg mate dem i henhold til dét.

De mangler kanskje gjær-delen? Produserer bare syre? Kan man da tilsette bittelitt vanlig gjær oppi starterene?

Vet du noe, så svar meg gjerne. Mannen sulter foran brødboksen.

Surdeig - første forsøk

På Gunnebo kjøpte jeg en klatt av deres surdeig for å lage surdeigsbrød til Mannen. Han er en uhelbredelig brødhare.

Surdeigen måtte stå et par dager i kjøleskap før jeg kunne begynne med den.

Jeg har lest så øye har blitt stort og vått om hvordan mate surdeigsstarter for å holde liv i den og få den til å boble av livsglede, men har ikke akkurat lykkes ennå. Ingen bobling er observert. Jeg har etablert en avlegger også. Av grov rug. Rug skal visstnok være lettere å få til. Hovedstarteren mater jeg med vetemjøl.

Gunnebo-starter til venstre, rug-avlegger til høyre.

Det har gått hhv. 7 og 3 dager. De lukter bra for tida, men det er ikke akkurat liv her. Baking fortsatt ikke nær forestående. Men jeg SKAL bake surdeigsbrød! SKAL!!!!

Gunnebo

Jeg var på Gunnebo slott & trägårdar i sommer. Slottet er bygd som et sommerhus til en rik familie på slutten av 1700-talet. I dag er det i offentlig eie (etter det jeg har forstått) og drives som et slags museum med en, i aller høyeste grad, levende hage og kafé.

Gunnebo ligger i Gøteborg. Kjør til Mølndal og ta østover ut på landet. Lenke til nettsiden her.

Grønnsakshagen med drivhuset.

En stor grønnsakshage som drives på økologisk vis. En drømmehage!

Urtehagen. Kafé i bakgrunnen.

 På kaféen serveres grønnsaker og urter fra hagen og alltid økologisk mat.

Så griper de til ljåen!

 'Lie' heter det på svensk. Ljå, altså. De brukte ljåblad av blikk, slike som man banker skarpe i steden for å slipe. Bryne brukes underveis.

Turist foran slottet. Legg merke til hesje og såte.

Flinke, vakre guiden vår.