lørdag 31. desember 2011

Med ønske om et fantastisk 2012!

ETTER EN RANGEL
av Jakob Sande

Jakob Sande 1906 - 1967
I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visor meir i laddevinsrus,
men syngja åndelege songar på Zidons bedehus,
trur eg.
Alle kvinnfolk som eg møter skal eg sky som berre fan,
trur eg,
og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kapellan,
trur eg.
Eg skal sitja som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffi medan drøset går um åndelege ting,
trur eg.
Det skal ingen meir få sjå meg når det lid til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal leggja meg når grisen går til kvila i sitt bol,
og stå up når hanen flaksar og gjel i morgonsol,
trur eg.
Ja, i morgon skal eg byrgja på den gode veg, som sagt,
trur eg,
taka striden upp mot kjøtet og den heile djevlesmakt,
trur eg.
Men idag lyt det få vera, for eg er så spøkje tyrst
at eg mest må ha eit ølkrus til å læske meg på fyrst,
trur eg.

søndag 18. desember 2011

Grøstad supermat

 I dag ble det italienske tapaspølser fra Grøstad som måltid nr 2, servert med dampet brokkoli. Pølsene var fantastisk gode. Lavkarbo, uten melk og gluten, står det på pakka.  De har vært tidlig ute med å merke produktene med lavkarbo. Inneholder 15 g protein, 17 g fett og 2 g karbohydrater.

Det er kun åtte ingredienser i pølsene, og 92%  økologisk kjøtt. De andre ingrediensene er krydder, potetmel og natriumsitrat som konserveringsmiddel. Dette er akkurat sånn mat skal være, etter min mening.

Har du ikke smakt produkter fra Grøstad Gris ennå, så løp og kjøp! Her kan du lese mer.
 


onsdag 14. desember 2011

Laks i ovn

I dag besto middagen av fire iskalde biter laks som jeg la oppi min ildfaste vidunderform, nemlig UltraPro fra Tupperware. Ovnen var ferdig varma da jeg satte den uten lokk inn. Den sto der mens jeg kikka litt i ei bok, skar opp et par sjarlottløk og tok fram et halvt beger rømme (ordentlig rømme, selvsagt). Løken ble rørt sammen med rømme og en dæsj vann og helte det over laksen. Den fikk stå en stund til i ovnen.

Hjertesalat til fisken smakte utmerket - og Mannen ble fornøyd :)

Gjør det i stekeovnen!

Jeg nærmest elsker mine ildfaste former. Før hadde jeg rømertopf, og de er flotte, men krever planlegging, noe som ikke alltid eksisterer i min tilværelse. Stekeposer har jeg også brukt mye, men favorittdingsen skal jeg fortelle deg om nå.

Jeg var så heldig å bli invitert til en visning av varer fra Tupperware for noen år siden. Jeg kjøpte en UltraPro, en svart ildfast form i plast som tåler opptil 250 grader. Den revolusjonerte matlagingen.

Endelig kunne jeg uten å planlegge særlig mye sette i gang med f.eks. med tilbereding av hel kylling. Jeg bare hiver den døde fuglen opp i forma, drysser på diverse krydder og lar den stå i stekeovnen  halvparten av tida. Den bør nok stekes i ca en time. Når en halv time er gått pleier jeg å slenge oppi grønnsaker jeg måtte finne i heimen.  Det blir massevis av deilig kraft av denne måten å lage kylling på. Den kan du lage saus av eller helle av og spare til en annen gang.

Først kjøpte jeg den lille ovale, etterhvert har jeg supplert med den store ovale. Enkle å holde rene og det blir ikke noe søl, som ved stekepose. Husk bare at de er salig varme når du tar de ut av ovenen! Fort gjort å bli lurt av synet av plast.

Her ser du flere bilder.






tirsdag 13. desember 2011

Diett.no

Jeg har begynt å bruke Diett.no. Et nyttig redskap for å få oversikt over hva jeg spiser i løpet av dagen. Den er ikke heelt perfekt, men gir en fabelaktid oversikt. Lammerullen jeg spiste til kvelds hadde et annet fettinnhold enn det Diett.no mente. Det ser ut til å være mulig å legge inn egne matvarer, så kanskje jeg gjør det etterhvert.

Jeg har har oppretta en profil der med informasjon om alder, høyde, vekt m.m. og programmet kommer med forslag til mengde energi i løpet av døgnet. Hvor mye jeg får i meg av fett, protein og karbohydrater vises i kakediagram. Det ble deilig oversiktlig for meg som ikke alltid har det..

Ta en titt der du også. Kanskje det er nettopp hva du trenger.

Denne pusen er heldigvis ikke så krevende i kosten





Sola som nekta å stå opp

Ikke bare jeg som er trøtt.
 I dag har ikke sola stått opp. Det har vært mørkt, sterk vind og pøsregn i hele dag og jeg er trøtt, trøtt, trøtt.

Kaffenedtrappinga mi går bra, i den forstand at jeg holder meg til ett krus (altså ikke vanlig kaffekoppstørrelse) med fløte per døgn. Det går kanskje ikke fullt så bra med våkenheten. Jeg sover på sofaen om kvelden, legger meg før kl 23, har duppet et par ganger innimellom ellers også, men er allikevel trøtt hele dagen.

Håper jeg ikke må slutte helt å drikke kaffe for å bli våken igjen. Håper jeg ikke må begynne å drikke mer kaffe for å bli våken igjen heller.






mandag 12. desember 2011

Desemberstemning og Hellstrøm


 Jeg reddet en gammal gardintrapp fra å bli sendt på fyllinga for mange år siden. Jeg tok den med meg under en grundig opprydding på arbeidsplassen. Gardintrappa er laget av treverk og har metallbeslag. Kanskje du har vokst opp med en slik? Det har jeg, men den var flere trinn høyere. jeg vet ikke hvor gammal den er eller hvor den er laget. Tipper det er et norsk produkt.

Mannen beisa den for et par år siden med nøytal beis. Forøvrig har den gamle malingsflekker og bærer preg av å ha vært nyttig i mange, mange år.

Som oftest har den stått i garasjen om vinteren og vært blomsterstativ på verandaen om sommeren. Det var Mannen som tok den inn i varmen nå i høst, hvilket jeg syns var en kjempegod idé.

Så du på Hellstrøms ville og gale måte å lage ribbe på i går? Sjekk oppskriften her. Tør du å prøve så fortell meg åssen det gikk. Det så veldig godt og lekkert ut.

søndag 11. desember 2011

Smult gir smult farvann



I disse opprørte smør-tider, så vil jeg slå et slag for smult. Jeg har brukt smult til steking i det siste, det fungerer utmerket: Omelett, kjøttdeig og alt annet jeg har stekt. Jeg kjenner litt lukt når jeg smelter fettet, men det blir ingen spesiell smak på den ferdige maten.

Hva er egentlig smult?

I disse juletider hvor mange er redd for ikke å få tak i nok smør til julebaksten, vil jeg foreslå å lage smultringer. For smult er det fortsatt nok av. Du finner det i frysedisken.

Apropos smultringer: Jeg titta nærmere på ei pakke smultringer jeg fant i butikken her om dagen. Innholdsfortegnelsen sa absolutt intet om verken smult eller animalsk fett. De var laget av masse rare ingredienser, så vil du ha smultringer til jul - lag dem sjøl!

lørdag 10. desember 2011

Margarin-aversjon årsak til smørkrisa?

Jeg er vokst opp med 'Soft soya' på kneippbrødskiva. Mora mi valgte den fordi den var sunn, mye sunnere enn det fæle meierismøret. Farmor hadde alltid ordentlig smør, det sto i en porselensskål med  lokk i kjøkkenskapet. Ho bodde i et gammalt hus, og kjøkkenskapet lå til ytterveggen og var utstyrt med lufteluker. Om sommeren var smøret særdeles smøremykt, og vinteren skikkelig hardt. Jeg elska det smøret - uansett årstid.

Mamma er litt forvirra for tida. Margarinen som alltid har vært så veldig sunn, har fått ord på seg for å være usunn. Kan det stemme, spør ho nok seg sjøl, men det er fortsatt margarin i kjøleskapet. Pappa får av og til lov til å kjøpe en bordpakning meierismør. Men tenk på hjertet!! Sier mor.

Vi andre som stadig leser om margarinens dårlige påvirkning på kroppen, har gått helt over til smør. Det har gått opp for store deler av Norges befolkning at margarin er et ekstremt prossesert produkt, som later som det er noe annet enn hva det er. Det er ubehagelig langt fra en soyabønne til margarin, men alle vet hvor kort vei det er fra fløte til smør. Noen fler enn meg som har blitt overraska over konsistensen på den piska kremen..?

Samtidig som sannheten om margarin avsløres, gjøres det en stor undersøkelse som viser at melkefett er gunstig for hjertet. Artikkel hos Tine med link til studie.

Helsemynighetene våre anbefaler antakelig fortsatt margarin. Jeg vet ikke, for ørene mine er lukket for hva helsemyndigheten sier. De har dummet seg ut for kraftig og for ofte de siste årene.

Her er et par linker til sunn margarinhets:

Facebookgruppa Nei til Margarin

Vår vei til lavkarbokosthold

Jeg spår salget av margarin nedenom og hjem i løpet av 5 år. Det vedder jeg en pakke smør på!


torsdag 8. desember 2011

Vi er totalt avhengige

Under 40% selvforsynte med mat! Det er ikke til å tro at vi er så langt fra å fø oss sjøl her i landet.

 Les her:  Ikke i nærheten av å være selvforsynte

Alle land eller regioner burde være selvforsynte med basisvarer - de varene man spiser mest av. Så får vi heller handle noe 'garnityr' av hverandre. Det er særdeles lite bærekraftig å sende sauekjøtt fra New Zeeland og storfekjøtt fra Sør-Amerika hit til oss. Vi burde spise det vi kan produsere i det klimaet vi bor - enkelt og greit.

Produserer vi mindre og mindre mat, eller blir vi stadig flere? Bør vi bli flere enn vi kan produsere mat til? Handler vi mat fra andre land som sårt kunne trenge den sjøl? Burde vi handle helt andre produkter enn matvarer fra u-land?

Hvis målet vårt er et bærekraftig samfunn, så må vi frakte mat i atskillelig mindre grad. Det vil føre til mindre trafikk av fly, skip og lastebil, dermed kan vi få mindre utslipp av klimaødeleggende gasser.

Jeg er redd handelsavtalene vi har inngått er direkete miljøfiendlige. Allikevel hadde det vært trist helt uten handel mellom deler av kloden.  Jeg vil jo gjerne ha pepper til fårikålen min. Får og kål burde jeg kunne få tak i som kortreist mat.

onsdag 7. desember 2011

Kakao på lavkarbovis

I dag har jeg vært skogsarbeider igjen. Godt kledd, men allikevel ble jeg avkjølet. Skal jeg dusje først eller lage kakao først, mon tro? Kakao!

Mamma lærte meg å lage vann-kakao, da jeg var liten. Da rørte man sammen sukker og kakao i en kjele og tilsatte fløte (ofte 'husholdningsfløte' som ho alltid hadde i kjøleskapet). Røre, røre og la det koke litt. Deretter fylte man opp med vann til ønsket mengde. Det ble en vandig konsistens, men smakte kjempegodt. Lett å lære for ei lita jente og den kokte ikke over som den melkebaserte kakaoen.


 Jeg lager min lavkarbo-kakao på samme måte, men bruker alltid kremfløte. Selvsagt bruker jeg heller ikke sukker, men sukrin og stevia gjøre susen. Dessuten fyller jeg på med mer kremfløte, så den blir fyldigere. Kanel er nydelig oppi, og gjerne pepper. Når jeg har nok fløte pisker jeg en liten dæsj og har oppi.

Kakaoen varma godt og ga energi til sliten skogsarbeider.

mandag 5. desember 2011

Superenkel middag

Legg merke til kvasten med timian tvers over osten. Mannfolkarbeid ;)
Dagens middag, som ble inntatt litt tidlig, men jeg hadde i grunnen ikke spist før i dag, så må det være greit.
Men altså; dagens middag besto av stekt kjøttdeig med løk. Bakerst i skapet fant jeg en burk sjampinjonger, de fikk også bli med oppi stekepanna.

Jeg krydra med diverse jeg fant i skapet, bl.a. en dæsj chilisaus, hvitløkpulver, paprika. Ja, noe sånt.

Samtidig som jeg begynte med kjøttdeigen, satte Mannen over en kjele med brokolli.

Det hele ble ferdig samtidig, og vi rev jarlsbergost over ved bordet. Kjempedeilig, rask middag. Det eneste som bekymrer meg i ettertid er at jeg kanskje ikke fylte fettkvota. Siden jeg ikke klarte å la være å spise en ganske stor bit ost før maten, så trur jeg kanskje fettmengden ble bra allikevel. Kanskje. Trur jeg.




Kaffekjerringa trapper ned



Jeg er en vaskeekte kaffekjerring. Har iallfall vært det i mange år. Da jeg endret kostholdet hadde jeg to koffeinfrie uker. Det var intet annet enn grusomt. Hjernen var sovende hele tida. Jeg var tilbake på kaffekjøret etter de to ukene.

Den siste tiden har jeg blitt småkvalm eller følt at kaffen har blitt liggende i magen og vært tungt fordøyelig. Jeg garanterer ikke at selve kaffen har skylda, for det skjer helst når jeg bruker fløte i. (Snufs)

Jeg har en periode brukt kokosmelk i kaffen, og det smaker godt. Men jeg har bare brukt det av og til allikevel. Lurer på om kokosmelka gir meg mye luft i magen. I tilfelle er kokos tungt fordøyelig for meg.

En annen endring jeg har gjort er å bytte epressokaffe laget på epressokanne (se bildet) med presskanne. Presskannekaffe blir litt tynnere uansett om man bruker espressobrent- eller en langt mildere kaffe.

Det neste og helt absurde som har skjedd er at jeg har lyst på te på morran, ikke kaffe! I dag skeia jeg helt ut og lagde kakao. I går drakk jeg en kopp kaffe i bilen ved 9-10-tida. På kafé senere på dagen valgte jeg te. Jeg fikk faktisk ikke huepine i går, hvilket jeg har hatt tendenser til den siste uka. Som du skjønner er jeg på gang med en nedtrapping av kaffe, men det kommer som et behov innefra, ikke et krav fra utsida.

Denne nedtrappinga fører til at jeg er mer trøtt. Det bekymrer meg. I går sovna jeg i bilen (dog ikke da jeg var sjåfør) og var trøtt hele kvelden. Jeg håper inderlig at trøttheten ikke varer mer enn et par ukers tid.

Hva finner jeg der i andre enden av koffeinavhengigheten? Har du erfaringer, så fortell meg!




lørdag 3. desember 2011

Tapt lunsj

I går skulle jeg være skikkelig flink og og steke to biffer. Én til å spise på kvelden og én til lunsjen på lørdagsjobben min. Jeg gjorde bare én feil. Den var til gjengjeld fatal:

Jeg glømte å sette kjøttet inn i kjøleskapet, det ble stående på benken. Å nei!!!!

Du vet det kanskje ikke, men jeg bor sammen med tre rovdyr av katteslekten. I tillegg til Mannen. Denne gangen var det tydelige merker etter kattetenner i biffen - og den lå ikke på skåla på morgenen. Den lå rett ved siden av. Én av de blodtørstige små pelsdyrene hadde kost seg med lettfanget nattmat. Og jeg vet hvem av dem det var. Grrrr....


Ser du godt etter kan du se merker av små kattetenner her. Resten av biffen ble forresten servert kattene.

Min misfornøyde lunsj i dag var to grusomt dyre wienerpølser fra kiosken. Ikke var de velsmakende heller.


onsdag 30. november 2011

Tomatsuppe for skogsarbeidere

I dag har jeg vært skogsarbeider. Jeg har dratt grener etter meg og kasta dem høyt og langt. Etter noen timer med denslags fysiske utskeielser, var ( og i skrivende stund fortsatt er) jeg jammerlig sliten. Jeg jamrer meg. Klynk pip! Heldigvis var det sunt kroppsarbeid, og jeg slipper å dra på treningssenteret i dag.

Jeg ble både svett og kald av  av dagens dyst, så jeg begynte å tenke på suppe. En lang varm dusj førte til tanken på tomatsuppe:

1 boks tomater
1 boks storfekraft fra fryseboksen
Koke og røre.

1 boks kokosmelk
Røre til kokosmelka jevner seg.

Deretter brukte jeg stavmikser for å gjøre det hele smooooth.

Da jeg smakte til, så smakte det litt lite. Jeg tok oppi pepper, urtesalt, løkpulver, hvitløkpulver og tabasco. Det hjalp. Jeg burde absolutt ha starta med å frese litt løk og hvitløk, men dette var dagen for kjapp-mat.
Jeg husket på å hardkoke egg underveis.

Både Mannen og jeg var enige om at suppa ble knallgod.
Tomatsuppe med kraft, kokosmelk og egg. Mannen tar en liten brødskive ved siden av.

torsdag 24. november 2011

På besøk hos økomelk-produsenten





















I ettermiddag var jeg på besøk hos en bonde som driver økologisk melkeproduksjon. I flaska på bildet er det en smaksprøve på fersk melk som verken er pasteurisert eller homogenisert. Den smaker selvsagt utmerket, og bittelitt annerledes enn butikk-melk. Litt rundere i smaken? Litt mer smak? Kjemisk er den et annet produkt enn melka vi kjøper.

Det var en hyggelig stemning i fjøset. Kuene ruslet litt rundt, lå på høyet, spiste og virket fornøyde. Ingen rauting. Kalvene (som ikke får melk av mor når det er melkeproduksjon) var sammen i små og litt større flokker i innhegninger. 
Kuene går ute hver dag, hele året, iallfall hvis de har lyst. Fjøset er åpent slik at det er frisk luft der. Det lukta forsiktig fjøs, ikke stramt som det pleier å gjøre. 

Jeg har vært i andre fjøs hvor kuene står bindt i hver sin bås hele døgnet. Noen har en strømførende metall-dings over nakken så de ikke skal prøve å bevege seg. Et trist syn. Jeg vil at husdyra våre skal ha gode liv, selvom vi skal melke dem og spise dem. De skal leve godt den tida de lever.



Her ligger en gjeng fornøyde halvstore kalver. Det hersket er rolig stemning i fjøset. Kalvene var nysgjerrige, og litt skvetne. Særlig mobiltelefonen min var skummel,  den sa 'klikk' da jeg knipsa.

onsdag 23. november 2011

Afromoves - uført av stiv stokk med tomt hode

Jeg har nylig begynt å trene på et treningssenter, og i dag skulle jeg prøve noe nytt: Afromoves!

Herlig musikk og stilige bevegelser - helt til jeg skulle få kroppen min til å kopiere trenerens heftige tramping, spretting, vri og svung.  Min kropp ville absolutt ikke utøve disse besynderlige øvelsene. Nix. Nei.

Afromoves. Bildet er naska på internett.

Bevegelsene gjentok seg og etterhvert skimtet jeg et mønster, men jeg hang overhodet ikke med på noen som helst slags måte. Jeg prøvde å spasere i samme møster som de andre, men kom ut av det hele tida. Åssen kan man trene og tenke samtidig? Det må være en umulighet. Jeg begynte å glede meg til dusjen - uten at jeg blitt det granne svett.

Heldigvis slapp jeg å stå som en idiot blant treningsglade mennesker i mer enn en halv time, og heldigvis fant jeg ut at jeg skulle bruke en halv time på ellipsemaskin/cross trainer. Da ble jeg svett og fornøyd. For jeg dro jo dit for å trene, ikke surmule.

mandag 21. november 2011

Dagens frokost



En rolig mandag formiddag. Etter et par kopper kaffe lagde jeg frokost kl 10 - og spiste den 3 minutter senere. Frokost i lavkarbolivet kan være raske å lage.

Frokosten består av ønsket mengde påleggsskiver. Disse var ganske magre så jeg lå på en god dæsj majones, litt dijonsennep og ruccola. Smakte deilig. Jeg får se hvor lenge det holder meg mett.

Skal snart på jobb og bør ha med meg en matbit dit. Må se hva jeg finner i skapene.

-------------------------

Kommentar kl 18.30:
Plutselig ble det ikke tid til å lage mat å ha med på jobb, så der drakk jeg en kopp cappucino. Det romla i magen og jeg kjente meg litt sulten den siste timen på jobb, men energien var jevn og god. Middagen var ferdig spist klokka seks. 





søndag 20. november 2011

Hønsebuljong - hjemmelaget


 I frysedisken på helsekostbutikken fant jeg en økologisk oppdrettet høne fra mitt eget fylke. Den var død og på alle måter klar til å koke - og det satte jeg i gang med. Opp i gryta med deg, sa jeg til høna. Jeg ville både ha kokt hønsekjøtt og -kraft.



     Her ligger ho klar i frossen tilstand. Helte på vann så det dekte hele fuglen.

Jeg gjorde omtrent som det stod på pakka, men jeg fjerna ikke fettet. Jeg brukte det velkokte hønsekjøttet til suppe samme dagen sammen med halvparten av krafta. Resten av krafta har jeg i fryseboksen til en annen dag. Den er utmerket når jeg skal lage tom kha gai - thailandsk kyllingsuppe.

Hjemmelaget hønsebuljong/hønsekraft (eller hva du kaller det) kan brukes overalt der det står hønsebuljong i oppskriften. Til å begynne med lurte jeg på hvor mye kraft jeg skulle ha oppi når det står '2 buljongterninger og 1 liter vann' i oppskriften. Jeg fant raskt ut at det ikke var så viktig. Pass på at det blir nok væske til retten, men hvor konsentrert selve krafta er viste seg å være mindre viktig. Iallfall for meg som er en hverdagsmatlager, ingen gourmet-kokk.

fredag 18. november 2011

'Latteria' - automat for upasteurisert melk

Jeg var i Italia i høst, blant annet i en landsby ikke så langt fra Lucca i Toscana. På en parkeringsplass der så jeg et skur, en liten bygning jeg ville undersøke nærmere.



Til min store overraskelse var det en selvbetjent melkeautomat for upasteurisert melk. Her kan man putte på penger for å ta ut en ren plastflaske hvis du trenger det, og deretter putte på penger for å fylle opp flaska.

                              
                                    Pene, rene flasker.


                                    Her kan du tappe melk på flaska.




                               

                              Etter hva jeg forstår en liste som viser siste rensing eller påfylling?





 Prensentasjon av bøndene som leverer melka. Ser ut som glade kuer - og bønder.



Jeg syns dette er et fantastisk tiltak, og som viser at det er mulig å få til ting når nok mennesker er interesserte. Jeg vet ikke historien bak automaten eller om dette er vanlig i Italia (eller andre land), ikke vet jeg om det er vanlig å drikke melka eller om det er en tradisjon på å lage spesielle matretter, som bare kan lages av upasteurisert melk.