Vaniljesukker gjennom tidene

Tidslinje fra venstre mot høyre.

Vaniljesukker er ikke hva det en gang var. Den til venstre er den jeg har vokst opp med. Det er for det meste melis, smaksatt med vanilin fra min barndoms nabobys fabrikk. Med nordøstlig drag i lufta nådde vanilinduften neseborene mine.

På en tur til Sverige, for lenge siden, fant jeg vaniljesukker med vanilje. Vanilje i tillegg til vanilin og melis, selvsagt, men et godt stykke videre i riktig retning.

Her om dagen kjøpte jeg den seneste varianten, vaniljepulver. Den inneholder etter hva jeg kan forstå kun oppmalte vaniljestenger. Når jeg bruker vaniljestang så skraper jeg ut frøene i midten, men her er nok hele stanga oppmalt. Vaniljepulveret er debiogodkjent, altså økologisk dyrka vanilje.

De to til venstre er klar for søppelkassa, de er sikkert utgått på dato også. Jeg kan umulig noengang ha brukt opp en boks vaniljesukker før utgått dato. Den store bakeren ble jeg aldri.

Stevia naturell

Mannen dyrka fram stevia for meg - og jeg tørka bladene. Iallfall de vi ikke brukte ferske. De er nydelige å søte teen med, og føles veldig naturlig samtidig som det er merkelig søtt. Prøv å smake et steviablad!

Tørket stevia.

Som den økofreaken jeg er, så ser jeg på vitt steviapulver med en smule skepsis: Åssen kan grønne blader bli et vitt pulver? Er det helt sikkert at usunne prosesser ikke er benytta?

Uansett: Jeg bruker både steviapulver og blader. Har ikke prøvd dråper ennå.

Eksamen overstått - forkjølelse fått

GOD JUL!

To eksamener er unnagjort, men jeg vet foreløpig ikke resultatet, det kommer i januar. Det er liksågreit, så jeg får en rolig jul. Den ene er jeg ganske sikker på at jeg har bestått, den andre kan jeg ha rota meg ut viddene i.

Lesinga, og ikke minst følelsen av å ha gitt seg ut på noe jeg ikke er sikker på at jeg mestrer, har gjort meg ganske stressa i høst. Det har ført med seg vektøkning. Ikke som tatt ut av det blå og det er kun stresshormoner som har skylda, men jeg har slurva med kostholdet. Grundig.  

I det øyeblikket ferien min begynte, så ble jeg forkjøla. Det har nå satt seg fast i brystet som en bronkitt. Jeg hoster annenhver gang Mannen og meg selv ut av senga. Endeløs hosting er ganske vanlig for meg og jeg forventer å hoste i hele vinter. Puh! Grrr.

Nå prøver jeg å nyte en grytidlig morgen, med kaffe og Julekongens episode fra i går. Jeg våkna halv seks og overlot soverommet til Mannen, stakkar. Han valgte sofaen i går kveld.

Jeg slutter her, for det er kun selvmedlidenhet som når gjennom til tastaturet. Dessuten begynner jeg å bli sulten..

En sabla god jul ønsker jeg deg!

Knekkis!

Katt på boksen betyr ikke at det er kattemat, altså!

Ny runde med knekkebrødmaking, nå med LenaBeatrice sin oppskrift. Jeg hadde alle ingrediensene i hus, så jeg slapp å kjøre til butikken i dag. Til en forandring observerte jeg meg selv følge oppskriften nøyaktig! Jeg ble så glad at jeg umiddelbart doblet oppskriften så det ble to panner. For jeg kan jo steke med varmluft og da kan man ha flere brett i ovnen samtidig. Jeg har nemlig fått ny komfyr siden forrige gang jeg skrev om knekkebrød.

Det ser ut til at alle andre klarer å lage så firkanta knekkiser. Det ville ta altfor lang tid for meg å få hele leiven til å bli firkanta, så det ble allverdens størrelser og former.

De ble ikke helt sprøe disse heller.  Forrige gang jeg skrev om knekkebrød ble de også myke. Siden jeg nå er innhaver av ovn med varmluft ble det enkelt. Jeg satt tempen på 50 graders varm luft og lot det stå en stund og tørke. For de var jo ferdig stekte.

Nå ligger de pent i boksene sine og venter på å bli spist.

PS. Jeg har prøvesmakt og de smakte deilig nøtteaktig. Få, og for meg, vanlige ingredienser. Kort steketid, som jeg i prinsippet forlenget noe. Anbefales!

Enda mer eplekake

Ikke så vakkert dandert, men kjempegod og lettlaget.

Helt tilfeldig dukker jeg opp igjen her på bloggen min med enda mer eplekake. Den ble skapt - og fortært - i går.

Vi spiste middag tidlig i går. Middag og middag, fru Blom. Vi var så totalt utslitte at vi ikke orket noen ting. Noen koteletter var tatt fram til tining, men jeg følte meg så sliten at jeg trudde enten hjernen eller hjertet skulle koble ut på permanent basis. Mannen mumla ett eller annet i dét han falt om i en før-middagslur på sofaen. Enden på visa var at jeg dro til butikken for å handle noe vi kunne spise umiddelbart.

Heldigvis gikk kjøreturen til butikken bra, men jeg skulle ikke ha kjørt. Faktisk for ukonsentrert til å kjøre bil. Syns bilkjøring krever mer og mer av meg - det er jo så kjedelig!

Hvor farlig jeg er i trafikken (neida, jeg har aldri kræsja ;) ) skulle ikke være tema her nå, derimot skulle jeg si at jeg gjorde det nesten utenkelige - nemlig kjøpte to 'italienske' frossenpizzaer! (Jaja, ikke så utenkelig, men iallfall uhyre sjeldent.) De tok tolv minutter å steke og smakte usannsynlig godt. De halvtina kotelettene fikk ligge i fred.

Tullemat til fredagsmiddag kan lett føre til behov for noe ekstra på kvelden. Jeg fant eplekake hos Erika og bakte den. Den ble kjempegod - og vi spiste altfor mye..

Porsjonseplekaker

Mannen kom inn med noen epler han hadde plukket i hagen og la dem foran meg på benken. Sånn helt hverdagslig, ikke på en krevende måte. Men jeg syns jeg kunne lese tankene hans, iallfall se dem - og der så jeg bilde av eplekake!

Hmmmm.... tenkte jeg. Klarer jeg å lage en lavkarboeplekake, da? Joda, jeg klarte det. Slik:

Jeg ville lage porsjonskake, for da har jeg mye mer kontroll på stekinga. Det er ikke moro når kaker faller ned på midten og er rå inni. Derfor tok jeg fram muffinsforma mi og smurte den med smør og melet dem med hvitt hvetemel. Jeg hadde tenkt til å mele med noe annet, men slik ble det ikke.

Jeg vispet sammen 4-5 egg og 50 gram kokosmel, en halv desiliter med blanding av smelta smør og fløte, et par ss sukrin. Det ble for lite søtt for de jeg serverte det til, så jeg slenger i mer neste gang. Helst et knivsodd stevia, tenker jeg.

Jeg fylte i røre i 9 søkk i forma. Det ble ikke mye i hver av dem. Deretter fylte jeg med småbiter av eple og drysset på kanel. 

Kakene lot jeg steke på varmluft 170 - 180 grader i et kvarters tid.

Da jeg tok dem ut luktet de så deilig at jeg kom på at jeg godt kunne ha hatt på hakkede nøtter også. Det får også bli neste gang.

De sitter litt fast i formene, så jeg brukte kniv for å løsne dem og la dem på fat. Lettpisket krem og kaffe er naturlig følge.

Fiiine porsjonseplekakene sine :)

Gaver fra villmarka

Av og til leker jeg villmarkens datter. Jeg går i motbakker i ulendt terreng og drømmer om et liv i pakt med naturen. Her kan du se et par øyeblikk hvor jeg er nær drømmen.

Og vi gaper opp!

Fangsten etter en tur i dalom.

Ørreten ble hovedrett og molter ble dessert sammen med pisket krem med sukrin - som jeg har vært smart nok til å ta med på hytta i dalom.

Om å ta seg vann over hodet

Sukkerspinnengelen knipset i et bekymringsfritt øyeblikk.

I våres begynte jeg å tenke på at jeg skulle skaffe meg mer utdannelse. Utdanninga jeg helst ville ha kom jeg ikke inn på, men jeg søkte på flere ting og har nå endt opp som deltidsstudent. Det er vel og bra, men 25 studiepoeng på et halvt år er nesten heltidsstudent, og i tillegg jobber jeg tre dager i uka. Samtidig fant Mannen og jeg ut at vi skulle lære italiensk. Èn kveld hver uke er vi på kurs, men skal vi lære noe må vi gjøre lekser.

Jeg kjenner stresset kommer snikende. Plutselig har jeg dette 'skulle ha lest mer'-spøkelset hengende over meg. Samtidig er det så masse annet jeg også skulle ha gjort: Jeg skulle ha sydd, trena på treningssenteret jeg betaler månedlig til, jogga, solgt noen varer, vært sosial, gått på kino, ordna i huset og hagen osv osv.

Den siste måneden har jeg lagt på meg et par kilo isteden for å gå ned tilsvarende. Lurer på om stress generelt og stress-spising spesielt er årsaken. Akkja.

Nye briller har jeg klart å skaffe meg! Øynene funket ikke helt, syns jeg. Ble sliten så altfor fort av lesing. Det hjalp med riktige briller. Jeg er litt langsynt og har et skjevt horn ;)

Men hva jeg skal bli når jeg blir stor, vet jeg fortsatt ikke. (Jeg har allerede blitt veldig stor... ) Jeg har mange muligheter, føler jeg ofte, men jeg klarer ikke å gripe én av mulighetene kraftig nok til at det blir noe ut av det. Jeg bestemmer og ombestemmer meg.  Puh!

Hvis jeg kommer meg helskinna gjennom de to eksamenene i desember, så har jeg iallfall kommet et lite stykke videre. Kanskje jeg kan få noe fornuftig ut av det.

Barfot i september

Hobbit-føtter med rød negllakk.

I dag gikk jeg trekilomersrunden min barbent. Smertefullt! Jeg angra litt ved et par anledninger. Jeg har ikke gjort det tidligere i sommer, selvom jeg har gått litt mer barbent i sommer enn jeg pleier. Jeg liker å gå barbent, men det kan være så tungvint og det tar så lang tid. Ikke umulig at pinglethet spiller en rolle også..

Jeg gikk ganske mye på gress, men måtte gå lange strekker på grus også. Nå flere timer senere kan jeg fortsatt kjenne det under fotsålene. Dette må da være verdens mest naturlig fotsoneterapi?!

Nærbilde av sinna grus.

For en del år siden hadde jeg stadig vondt i føttene. Så ille at jeg haltet. Kiropraktoren hjalp meg å holde plagene borte i perioder, men mente jeg ville ha nytte av fotsenger. Altså slike hele såler til å ha i skoa som er formet akkuat etter mine føtter.

Etterhvert har jeg lært mer om skjelett og muskulatur, og kan berette at fotsenger gjør foten smertefri, men overhodet ikke sterkere. Kanskje rett og slett svakere. Med fotsenger blir foten knapt utfordra, og vil dermed ikke utvikle seg og bli friskere. Derimot vil den bli avhengig av fotsenger. 

Jeg har ikke planer om å begynne å gå barbent ute nå. Til våren er et bedre tidspunkt for meg. Men jeg kan gå på tærne og gjøre fotøvelser, og gå barbent/uten sko innendørs. Før trodde jeg at det ikke var sunt å gå barbent på flate golv, det trur jeg ikke lenger. Nå trur jeg at å alltid pakke føttene inn i sko, gjør at de ikke utvikler seg og at det er usunt.

Jeg har bl.a. latt meg påvirke av denne.

 Jeg ser ikke for meg at jeg verken skal bli maraton-løper eller barbentløper, allikevel hadde jeg stor glede av å lese 'Born to run'. Jeg ble absoultt inspirert til å ta av meg skoene oftere.

Kinesisk blomster-te

Inni denne lille pakka ligger en tørket blomst som man lager te på. Den vokser og vokser mens den trekker! Det viste seg at trekkingen var mer underholdene og interessant enn teen. Teen smakte grønt. Punktum. 

Men for all del; med søtning og melk har den potensiale :)

Liten lur pose.

Jeg trakk i glasskanne for underholdningens skyld.

Her har den vokst en del.

Her har den sprunget ut.

Ny morgenkaffe

Jeg bruker veldig gjerne kremfløte i kaffen, men har tenkt at det kan bli for mange karbohydrater og melkeproteiner. Dessuten syns jeg kanskje noen ganger at det kan blir vanskelig å fordøye. Kaffen ligger lissom og skvulper nede i magen.  Hmmm...

En liten, smart melkevisper.

Tidligere har jeg brukt kokosolje i kaffen, den ble liggende som et varmt fettlag oppå kaffen. Det likte jeg dårlig. Svart kaffe med fett på toppen. Uff! Da er det annerledes med deilige kremfløte :) Jeg har brukt kokosmelk/- krem, men det kan muligens bli litt for mye for magen min. Syns det ble vel mye luft i magen, som ikke ville holde seg der inne..

I dag har jeg prøvd kokosolje igjen, men nå med den store forskjellen at jeg visper den inn i kaffen slik at den fordeler seg i små fettkuler og blir en del av kaffen. Det blir til og med skum på toppen!

Mannen sylter chili

Mannen har dyrket fram flere planter med chili, og som nå har produsert mange frukter. De har stått i hobbyrommet hans i kjelleren og fått alt de har trengt av vann, lys og gjødsel.

Jeg er ikke vanvittig glad i det som er altfor sterkt, men foreslo at han kunne lage chilivodka som kan brukes i bloody mary. Det viste seg at han heller ville sylte, og helst etter Jamie Olivers oppskrift. Denne oppskriften.

Nyplukka chili.

Druknet i eddik og krydder.

Chilien skal stå et par uker for godgjøring.

Mannen liker å ha jalapeños til fredagstacoen, så jeg regner med at disse blir foretrukket framfor kjøpejalapeños heretter. Jeg skal ta en prøvesmak når de er klare. Gleder meg faktisk :)

Andel i økologisk bondegård

Vi har investert i andel i en økologisk gård. En investering gjort med tanke på framtida for oss alle. Slike jeg ser det er vi nødt til å produsere mer og mer økologisk. Andelen koster kr 3000/ år og vi får en viss mengde egg fra lykkelige høns, plukke masse grønnsaker sjøl, litt rabatt på varer fra Grøstad gris og en produsent av melkeprodukter og et par andre goder.

Bonden er en av leverandørene til Grøstad gris, og jeg har hilst på noen av verdens lykkeligste griser. Svære sugger som koser seg med deilige gjørmebad mens barna deres springer rundt i røverflokker og drikker melk fra den sugga som har mest for øyeblikket. 

I dag har vi plukket poteter, noen reddiker, nok salat for en stund og en liten knutekål. Litt tidlig for knutekålen ennå, men vi tok med en siden vi er nysgjerrig og ukjente med knutekålen. Vi forsynte oss med 20 lykkelige egg og ost og kjøttprodukter. 

Det er et stykke å kjøre til gården, så vi la inn en skogtur i et flott turterreng på veien. Det vokste piggsopp der som vi tok med oss. Årets første sopptur.

Skrytebilde av dagens middag.

Middagen besto av: Skinkeburger fra Grøstad gris (den må du prøve!), smørstekt piggsopp, salat av nyplukka rossosalat, egne tomater fra hagen og basilikum fra planta på kjøkkenbenken :) Det smakte himmelsk og føltes etisk riktig. Salig fornøyd :)
___________________

Mandag, dagen etter:

Jeg søker på andelsgård, men finner ikke mange eksempler. Jeg trur det er langt flere enn det kommer fram her i landet. Jeg fant denne: 
http://eva-wwwamakikino.blogspot.no/p/arhus-andelsgard.html

'Min' gård i Vestfold er denne: http://www.virgenes.no/

Se også HER.

Gulrøtter fra egen hage

Vi har en liten kjøkkenhage - og der koser gulrøttene seg :) Sammen med pasternakk og havrerot, grønnkål og rosenkål, noen maisplanter, og reddiker som vi allerede har spist opp.

Mannen liker kokte gulrøtter, jeg spiser dem rå eller lettstekte i panna - gjerne med smør på. Raspa, rå er kanskje den varianten jeg liker best. 

Det er deilig med hjemmeavla og selvlaget. En ekstra dimensjon blir lagt til maten.

Bestemorrutehekleteppe - oppstart

Jeg liker å ha små håndarbeidsprosjekter på gang, så nå har jeg startet med bestemorruter.

Jeg kan huske at bestemora mi hadde et lappeteppe som var strikka. Det lå på divanen i spisestua og var deilig å tulle rundt seg på kalde dager. Etter det jeg husker var det blått og lilla og noen andre farger, og en svart  strikket kant rundt, kanskje også mellom rutene. Å forsøksvis kopiere dét får bli et prosjekt en annen gang. 

De seks første rutene.

Jeg er sterkt inspirert av Mariannes kreative univers. Jeg syns hennes teppe er veldig lekkert. Tida får vise åssen mitt blir. 

På tide å feste tråder iallfall..

Jegermesteren

Mannen tok jegerprøven i våres, men hadde inntil heromdagen ikke vært på jakt. Det er kun en times tid mellom disse to bildene.

Før første jakt. Utstyret er helt i orden.

Her i Vestfold har grågås blitt en plage for bøndene, dermed er det flere steder lov til å jakte på dem.

Mannen gikk jordelangs og så flere gjess, og som du ser på neste bilde inviterte han en av dem med hjem på middag..

Etter første jakt. Kun ett skudd avfyrt.

Vi var begge to opprømte, ingen av oss hadde verken sett eller tatt på en død gås før, og Mannen hadde til og med drept den! Veldig rar følelse. Den vakre fuglen med den silkeglatte fjærdrakta hadde sluttet å være fugl og blitt forvandlet til mat. Iallfall potensiell mat. For hva i alle sine dager skulle vi gjøre nå? Åssen skreller man en gås?

Redningen ble Mannens kollega som var så vennlig å komme og vise oss. Ho hadde gjort dette siden tidlig i barndommen og kan det som trengs. Jeg hadde lyst til å beholde skinnet på, men gås er visst veldig vrient å nappe, så det har jeg utsatt til en annen gang. Det var mer enn nok å lære resten - og faktisk veldig interessant.

Jeg ser ikke helt for meg at jeg tar jegerprøven (mulig jeg er skuddredd..), men jeg regner med å få muligheten til å 'skrelle' gås flere ganger. Nå ligger gåsa i fryseboksen. Jeg må lese meg opp på tilbereding. Også trenger vi en større fryseboks, for Mannen har fått blod på tann.

Bursdagskake til Mannen

Hurra for Mannen!

- og da fikk han noe så enkelt som mandelbunn med piska krem og jordbær.

Mandelbunn:

5 stk eggehviter
1 dl Sukrin
250 gr malte mandler

Pisk egghviter og sukrin stivt, rør forsiktig i de malte mandlene. Jeg stekte den en halvtimes tid på ca 160 grader.

Jeg hadde litt stevia i kremen og piska den.

Kaka ble god, men kanskje litt tørr. Vanlig sukker har en fuktighetsskapende egenskap som verken sukrin eller stevia har. Lavkarbo-kaker får annen konsistens enn de laget av hvetemel og sukker. Hvetemel har blitt utvikla gjennom mange år for å få bedre bakeegenskaper. Jeg har ikke lyst til at f.eks. mandler skal gjennom en lignende prosess. Jeg har mest lyst til at vi skal venne oss til hvordan ordentlig mat skal smake. Sukrin kan knapt klassifiseres som 'ordentlig mat', men kan gi en mulighet til å lage 'kopi-mat'. 

Kopi-mat er en falitterklæring. Jeg husker jeg reagerte på vegetarianere som hyllet soya-bacon, eller hva det heter på norsk. SE HER! Jeg oppfatta det som underlig. Det samme gjelder oss nå, som skal ha ting som ligner på hvetemel og sukker, men som ikke er det. 

Falitterklæring?

Løpetur før frokost i mitt nye løpeskjørt

Jeg har latt meg beskjørte!

På Løpeskjørt sin nettside kjøpte jeg dette skjørtet. Du ser hvor feminint og lekkert det flagrer når jeg løper? Det er rabatt der for tida, så jeg kjøpte til redusert pris. Løp og kjøp! 

Skjørtet har en kortbukse under så ikke lårene gnisser (det ville iallfall mine lår ha gjort) og splitter i sidene for fri og grasiøs bevegelse.

På formiddagen, men fortsatt før frokost.

Tøye og bøye.

For én gangs skyld klarte jeg å komme meg ut før frokost. Jeg har jo tenkt på det i åresvis, men kreative sjeler er stinne av gode unnskyldninger.

Mannen satte i gang med lørdagens egg & bacon-frokost, da jeg plutselig fikk lyst til å ta en runde i Hundremeterskogen. Runden er omtrent 3 km lang og jeg hadde samme tempo hele tida og brukte rundt 20 minutter. 9 km i timen? Høres det riktig ut?

Maten var akkurat ferdig da jeg kom ut av dusjen. (Han drøya frokosten enda så sulten han var.) Veldig heldig løpejente jeg er.

Lage majones

Jeg hadde noen eggeplommer til overs og ville lage majones. Siden jeg aldri hadde gjort det før, så lette jeg på vårt elskede Internett og fant en film som viser åssen man gjør det på den enkle måten - med stavmikser!

SE FILM HER!

Den ferdige majonesen - og blomstene fra orkidéen som jeg brakk heromdagen.

Hva gjorde jeg så feil denne gangen, mon tro? Ja, for det er jo stadig noe. Joda, jeg brukte rapsolje, som det er mer omega 3 i, i steden for solsikkeolje som bare er omega 6. Og hva ble så resultatet? En majones med en besk ettersmak. Ikke bruk raps - nei, nei.

Prosessen med å lage majonesen var lekende lett. Faktisk like lett som på filmen. Og vi spiste den til middag. Jeg hev oppi opphakket paprika og løk, og spiste kjøttkaker til. Funka fint, det.

Neste gang skal jeg prøve solsikkeolje eller kanskje en mild olivenolje. Hva er den beste olja? Ingen grunn til å kjøpe majones lenger iallfall. Dette krever at du har egg, olje og stavmikser - og det har du sikkert ofte. Prøv, da vel!

Her sitter Gammern med smekka på og klar for mat. Han fikk litt rå kjøttdeig rett etter bildet ble tatt. Matmor sto ikke i mot det bedende blikket hans.

Framfotløpesko

Jeg har kjøpt meg nye sko! Framfotløpesko. I går var jeg en liten tur ute med dem. Det er ikke umulig vi tar en tur i dag også, men foreløpig regner det for mye til at Newton og jeg har lyst.

Newton i profil.

En gang for eh..7? eller 5? år siden løp jeg et par ganger i uka. Det ble mellom 5 og 10 km hver gang. Det førte overhodet ikke til vektnedgang, noe jeg hadde forventet. Derimot fikk jeg så bra kondisjon som jeg antakelig aldri hadde hatt før. Kondisen økte fram til vinteren, og på vårparten ble det bare tyngre og tyngre. Jeg begynte å lure på om løping rett og slett ikke var noe for meg.

 

Newton i fugleperspektiv.

I en motbakke oppi skauen skjedde det: To medløpere tok meg i hver sin arm mens vi løp, for å dra meg raskere opp bakken. Plutselig fikk jeg ikke puste. Jeg prøvde så godt jeg kunne å trekke inn livgivende luft, men jeg lagde bare hese, rallende pese-lyder. Midt i denne forsøksvise inhaleringen, ble jeg så glad! Dette er astma og ikke en slags genetisk begrensing i løpemulighet. (Jaja, mulig det astmatiske beror på genetikk.)

Understellet.

Jeg fikk ikke tak i den riktige astmamedisinen, som for meg er ventoline, før det hadde gått en stund. Så dessverre smuldra hele løpingen opp. 

Newton griper dagen.

Jeg ønsker ikke å løpe langt lenger, men fort. Siden jeg har noen kilo ekstra, ikke er så høy, har korte ben og har blitt godt voksen, så mener jeg ikke veldig fort - bare fortere. Særlig i motbakkene. Bruke mindre tid på å lage like god kondis, tenker jeg.

Foreløpig lunter jeg avgårde, men med Newton on my feet satser jeg på at vi speeder opp i løpet av sommeren.

Løpeteknikken? Ja, det blir å lande på den framste halvdelen av foten. Ikke mer hokuspokus enn dét. Jeg husker jeg syns det var vanskelig å finne en god måte å løpe i motbakker på med de 'høyhæla' joggeskoa jeg brukte før i tida, det er det ikke med Newton.

Det er visst viktig å venne seg rolig til det nye løpesettet, men siden jeg har hvilt i mange år, må jeg uansett venne meg til løping. Det er forresten forsiktig småjogging jeg bedriver. Trur jeg skal unngå de store skadene ;)

Vin-ku - ikke til å tru!

Møøøø!

Vi har fått nytt husdyr - en vin-ku :)

Denne smekre kua melker ikke melk, men den inneholder en pose med 3 liter hvitvin. Du kjenner igjen tappekrana? Den ser du rett under jurene som har fått seg en skikkelig uplift.


 

Kjøleskapet er stedet for en vitvinsku.

Kua er laget av bomullsstoff og har en glidelås i baken, så man kan ta ut og inn vinposene.

Lenge siden jeg har ledd så godt av en gave :)) Men den er jo veldig nyttig.

Et lite stykke sjampo

Et menneske som har levd en stund lenger enn meg, kan fortelle at hun husker tida før sjampoens inntog. På den tida (trur det var 50-talet) var det snakk om å finne det såpestykket som var best egnet til å vaske håret med.

Det var tida før sjampo med hormonhermende stoffer, silikoner og andre kjemikalier som jeg ikke helt vet hva det er meningen hva gode ting de skal gjøre for håret mitt. Det skinner kanskje igjennom at jeg ikke trur det gjør noe bra verken for kropp, hår eller pengeboka mi.

Derfor har jeg kjøpt hårvaskemiddel fra Fitjar såpekokeri, som produserer naturlige, gammeldagse såper og annet mer moderne produkter. Jeg valgte
Huldrehår sjampokake med rosmarinduft. Den har svak duft og i morges brukte jeg den for første gang. Håret føles rent og ikke knusktørt som jeg kanskje hadde forventet etter å ha vasket håret med et såpestykke. 

Påkledd.

Avkledd.

Jeg gned veldig lett på såpa og masserte deretter hodebunn og hår. Utrolig lite som skulle til. Dette er en veldig drøy såpe. Jeg sjamponerte to ganger. Det skummet ikke mye, men nok til at jeg forsto at håret ble rengjort. 

For å gjøre det så autentisk som mulig, og virkelig få følelsen av hva sjampostykket gjorde med håret mitt, så skyllet jeg med eddikvann til slutt. Jeg brukte ikke balsam, noe Fitjar såpekokeri anbefaler. (Det er ikke alltid jeg hører på ekspertene..)

Foreløpig, altså; veldig fornøyd. Føler meg som en ren og pen øko-freak i dag ;)

Pølser fra Kragerø

Her om dagen var jeg så heldig at jeg fikk være med på tur til Jomfruland, med en liten sving innom Kragerø. Det er ikke Jomfruland jeg skal si noe om nå, men
Brubakkens pølser som selges fra en god, gammeldags kjøttbutikk midt i byen: Brødrene Brubakken kjøttforretning. 

I disken så jeg de lekreste pølser i mangfoldige varianter. Jeg valgte to med norske navn; Telemarkspylsa og Jarlsberger. De smakte krydret og deilig, og var også av utseende tydelig håndverkspølser. Litt ujamne i strørrelsen og fasongen. Sånn blir jeg glad av!

Jeg er usikker på mengde karbohydrater i pølsene. Skrifta var så liten at jeg ikke kunne lese det uten briller, og etterpå glømte jeg det. Det er tapokia-/potetstivelse i dem, men jeg vet ikke hvor mye.

På Telemarkspylsa sto det ikke innhold, men det gjorde det på Jarlsberger.

Trenger ikke pose :)

I dag kom pakka i posten. Den som inneholdt et herlig nett laget av retro-voksduk. Den kreative sjelen Guro har denne bloggen og jeg kjøpte den via epla.no - God som grønn. Den er nydelig og kul og jeg gleder meg til å bruke den!

Se det fine nettet mitt!

Posen var vakkert pakket inn i grønt papir og med en personlig hilsen. Sånt kan jeg like. Guro kaller nettene for 'Trengerikkepose', og jeg prøver så godt jeg kan å ikke drasse med meg masse bæreposer hjem. Heretter takker jeg nei til pose med enda større stolthet - for jeg har retrovoksduknett med meg. Juhu!

Gardinene opphengt!

Gardinene, som jeg kjøpte på brukt'n, var akkurat lange nok og har akkurat samme farge som rya på golvet. Pus er på vei inn og lurer på hva dette nye, mørke rett ved katteluka er. 

Ved siden av stolen står aviskurven som jeg kjøpte samtidig. Foreløpig er det bare kattene som bruker stolen, så det ligger ingen avis i kurven.

Gardinene er slike lange rektangulære som er ment til å henge glatt. Jeg liker at gardiner bukter seg og at de ikke sperrer lyset ute og hindrer utsikten min, så da krøller jeg dem sammen litt.

Både Mannen og jeg er kjempefornøyde :)

Lena Beatrice sin trollkrem

Som tidligere nevnt elsker jeg å lete rundt etter oppskrifter i steden for å dikte opp noe nytt sjøl. Det er så mange kreative, matglade, lavkarbofokuserte mennesker som heldigvis skriver blogg at jeg aldri råker opp for oppskrifter.

Igjen har jeg kikka inn hos Lena Beatrice og funnet denne lekre superenkle desserten. Tre ingredienser, så enkelt at selv Sukkerspinnengelen skal klare det. Burde ha klart iallfall. 

I stedenfor ferske blåbær, brukte jeg frosne. Jeg turde ikke varme dem for da ville de kanskje få eggehviten til å størkne, tenkte jeg. Dessuten kom jeg i skade for å bruke to eggehviter, ikke én som det står i oppskriften. Jeg aner ikke hvorfor, det ble lissom bare sånn. Sukrin tok jeg på slums.

Tydeligvis var det et slingringsmonn her, for trollkremen smakte fortreffelig. Mannen kalte det sorbét, og jeg smilte lurt og var lettet over resultatet.

Bruktbutikkvarp

Jeg skulle ta et fint bilde, men akk.

Her om dagen stakk jeg en tur innom en av bruktbutikkene nærheten. Jeg skulle bare kikke litt. Kom svett og fæl rett fra trening, men siden det var så lenge siden jeg hadde fått vært innom, så tok jeg meg en kikk. Man vet jo åssen dét går..

De  hadde gjort om litt og hadde mye mer tekstiler nå.
Det syns på hva jeg fikk med meg hjem.

Den rosastripete, pent brukte og nyrensa fillerya passer utmerket her i gangen. Skjorta som henger bakerst er ubrukt, svart/gråstripete kordfløyel og passet akkurat til Mannen. Deretter ser du en aviskurv i rotting som passer til de to stolene jeg kjøpte i annen bruktbutikk. 

Til høyre ligger noe knallrosa. Det er strekklaken og to pakker satin sengetøy. Jeg liker best satin, og nå fikk jeg det salig billig! Det lilla foran er ikke fullt så lilla i virkeligheten, og det er to remse-gardiner (hva heter det igjen?) i lin.

Til venstre ser du tre linduker av ymse størrelser og et linskjørt foran, som jeg kommer til å bruke til redesign. Den oppvakte leser har nå fått med seg at jeg har et godt forhold til lin.

Alle disse skattene tilsammen kosta 850 blanke norske kroner. Bare ett satengsengesett koster omtrent det på fullpris. Hah! 

Jeg er kjempefornøyd med handleturen, selvom jeg bare stakk innom for å kikke litt..

Nye forsetter

'Jeg heter Sukkerspinnengelen, og jeg er stressa.'

Det ville vært min intro i den imaginære foreningen 'Anonyme stressede'.

Avstressingen  har begynt. Jeg har takket nei til innbydelser og latt være å melde meg på kjempeinteressante og hyggelige turer og selskaper. Litt leit, men jeg må velge ro foran gøy. Hvis ikke blir ingenting moro.

Jeg har lagt inn 20 minutter meditasjon hver morgen. Det kan sikkert bli til 30 minutter etterhvert, men det er viktig å få inn vanen. Jeg må gjøre det før kaffen. Å gjøre noe som helst annet enn å lage kaffe FØR kaffen er en stor utfordring for meg. Men å meditere går fint, faktisk.

Kaffedrikking er et annet tema. Jeg prøver å ikke drikke kaffe for sent på dagen. Hvis jeg bare hadde klart meg med morgenkaffe, sukk, men så langt har jeg ikke kommet ennå. Det er faktisk en god idé å ta med seg en pakke med urtete jeg liker på jobben. Det finnes svart te der, men av og til blir jeg kvalm av å drikke det. Min favoritt er for tida Yogi sin Sweet Chili.

Avstessing handler om mange ting for meg: 

• Få et mer organisert hjem, her flyter ting veldig mye for tida. Både ute og inne.

• Ha god tid til avtaler så det ikke blir en vanvittig spurt, 5 minutter for sent ute til å rekke det. Inkludert jobben!

• Ha så god tid at jeg husker ting jeg skal ha med meg. I det siste har jeg glømt flere viktige ting. Forferdelig irriterende. Det fører bare til dobbeltarbeid.

• Å spise mer regelmessig er et mål. Jeg lever mindre uregelmessig nå enn før, så det burde være enklere. En lang periode hadde jeg smoothie til frokost hver dag. Det trivdes magen min veldig godt med. Men helst ikke tidlig-frokost, det må bli på formiddagen. Det kan bli litt vanskelig å få til. Jeg får se om jeg kan finne på noe lurt uten altfor mye styr.

• Trening er en del av avstressinga. Jeg har hatt 3 timer pluss en prøvetime med personlig trener, og har bestilt én til. Deretter må jeg klare meg på egenhånd. Jeg har ikke tatt noen avgjørelse på åssen det skal foregå, men trene må jeg.

• Dessuten er jeg usikker på åssen jeg skal legge opp livet til høsten. Jeg har søkt på et par studier, og hvis jeg kommer inn må jeg velge om jeg skal jobbe eller studere - og evt. åssen jeg skal legge opp studiet. Puh! 

Jeg har begynt å våkne på natta, noe jeg aldri før har drevet med. Jeg vil ha tilbake min gode, dype søvn! NÅ!

Balsammetoden - del 2

Balsam uten skumle stoffer kr 8,-. Eplecidereddik kr 35,-

I seks uker har jeg testa ut balsammetoden. Det var målet. Og jeg fortsetter, for dette er veldig vellykka.

Jeg trudde da jeg starta at dette ville bli tungvindt, at håret ville bli fett og kjipt og så videre. Intet av dette stemte. Håret blir kjempefint og føles skikkelig rent. Jeg vasker håret to ganger i uka som jeg har pleid å gjøre i alle år.

Noen masserer hårbunnen veldig grundig i forbindelse med vask, mens andre ikke masserer i det hele tatt. Jeg masserer et eller to minutter i løpet av hårvasken i tillegg til å gnikke på selve håret. Jeg har langt hår.

Én gang har jeg brukt natron. Da tok jeg en skje tørr natron og gnikket inn i hodebunnen. Nå leser jeg at det er ikke slik man gjør det. Man skal blande en skje natron med en kopp vann og helle dette i håret. Uansett, jeg syns min metode funket, men skal løse det opp i vann neste gang. For det sved kanskje litt.. Natron gir ekstra renseeffekt.

Eddiken blander jeg i vann i en beholder og bruker som siste skyllevann. Bare en liten dæsj eddik i vann. 2-3 spiseskjeer i halv liter vann, pleier jeg å bruke.

Jeg lurer på om balsammetoden sliter på håret, men etter hva jeg har lest er det mange med laaangt hår som har vasket håret sitt i flere år uten sjampo og som er fornøyde. De bruker ofte en pleiende balsam i tillegg, men så langt har jeg altså enda ikke kommet. 

Her er jenta si som uredd tester ut ulike metoder. Les og lær!

Middag på kroa

Sliten kjørte jeg hjem fra jobb i dag, uten å gidde å stoppe ved en av de tre butikkene jeg passerte. Det var jo litt dumt siden jeg visste at det ikke var fnugg av mat i huset. 
 
Jeg påtok meg hele skylda for matløysa, og ba Mannen ut på kroa. Han godtok dét med et smil. Det er en god gammeldags veikro med ganske god mat. 

Vi valgte begge to stekt sei, den var selvsagt panert, og jeg ba om å få uten poteter. Seien var god, og jeg fikk diverse al dente kokte grønnsaker og en rømmedressing. 

Jeg ble mett og fornøyd. Det ble Mannen også. Sikkert også fordi jeg betalte ;)

Nærkroa

Ferdig!

Diverse papirer funnet, kastet, lagt på plassen sin eller en midlertidig plass. Jeg kasta like godt ut det gamle salongbordet som hadde fungert som nød-kontor i det siste. Det skal tilbys brukthandelen. Mulig noen andre kan gi det et nytt hjem.

Stolen i bildet kjøpte jeg forresten hos brukt'n for 50 kroner. Rotting og med lyst trekk som må skiftes, men sånt kan ta tid. Nå ligger et blått håndkle over for å fange opp alle kattehårene. Alle kattene sloss nemlig om plassen. Puffen med pledd i forgrunnen er også en katteplass. De har mange favorittplasser.

Regnskapets innspurt er endelig over

Mitt midlertidige kontor midt i stua.

Her kan du se restene av innspurten med regnskapet. Jeg har selvsagt en regnskapsfører, som også tar seg av selvangivelsen. Ellers hadde jeg aldri kommet i mål. Allikevel må jeg ha en viss orden selv, vilket ikke ligger helt naturlig for meg. Men jeg fikk faktisk litt skryt i år for å ha blitt flinkere!

Uansett, nå må etterlatenskapene etter innsatsen bli organisert. Det er hva jeg skal pusle med nå. Ikke at jeg har grusomt lyst, men jeg gleder meg til å få det overstått.

Jeg starter - nå! Gidder du å ta tida på meg?

Sløve i steden for å være sosial

Kroppen min er i streik i dag. Jeg skulle ha vært et helt annet sted enn sofaen i dag, men her sitter jeg altså. Og det er kjempedeilig!

Etter en lang periode med stress og ting jeg ikke liker å gjøre, men som jeg har måttet gjøre, så har jeg gått til streik. Denne helga skulle jeg være sosial og aktiv, spesielt i dag, men jeg har verken gått ut av huset eller i dusjen.

Alene hjemme og foreløpig har jeg bare spist ett måltid. Jeg stekte kjøttdeig med opphakka løk og hadde et par tomater til. Det er det perfekte, late dagen-derpå-måltidet. Kattene fikk smake kjøttdeigen rå. Rovdyrmat.

Å bli hjemme i dag er et ledd i avstressinga mi. Det går ikke an å få med seg alt eller få til alt som man vil - iallfall klarer ikke jeg det. Jeg må ta noen avgjørelser og velge hva jeg skal bruke tida mi på. Hmm.... lage et lite tankekart på det. For det er helt klart at jeg har planlagt for tett i det siste. Prøve å unngå det igjen.